Og så var den her igjen, nedturen, etter en ukes virkelighetsflukt på Island.

Anlov P. Mathiesen: Vi kan ikke vike i kampen for barnas beste. Psykisk helse må inn i skolen.

Ingrid Kristiansen: Du kan ved enkle grep bidra til din egen hverdagslykke.

La meg gjøre det helt klart at dersom jeg kunne velge å ta en jobb på Rema, så ville jeg gjort det. Realiteten er at jeg ikke har et valg.

Egil Arne Skaun Knutsen: Jeg tror at måten man er i verden på vil være påvirket av denne grunnleggende forestilling om seg selv.

Pål Grøndahl: Mine tanker har altså surret rundt ønsket om forutsigbarhet. Jeg tror ikke jeg er alene om å irritere meg over at alt skal forandres hele tiden.

Helene Larsen: Kroppen min skriker av sult, men jeg er ikke sulten. Anoreksi er det høyeste et menneske kan rope om mat en ikke vil ha. 

Erik Schjenken: At personer med sin subjektive smak kan tråkke på stoltheten til andre, er i mine øyne ren mobbing.

Natalie Isabella Harehjeld: Komplimenter, takknemlighet, og raushet. 

Frank Garneng: La oss gjøre et lite tankeeksperiment.

Kristian Hall: Det er meningsløst at depresjon skal være tabubelagt, når sykdommen er like vanlig som forkjølelse.

Trude Sletteland: Jeg blir litt redd når psykologer og psykiatere og andre i hjelpeapparatet velger å fornekte høysensitivitet.

Miriam Neegaard: Sorg må bearbeides, og forsvinner ikke med medisiner. Legemidler demper reaksjoner, bedøver følelser og kan gjøre bearbeidingen av sorgen enda mer komplisert.

Schau og Knutsen: Jeg er ikke opptatt av at folk skal bli best. Jeg er opptatt av at folk skal ha det best mulig.

Torgeir Micaelsen: Da jeg var 15-16 år ble jeg speiderleder for første gang. Og hver torsdag kveld klokka seks hadde speidertroppen møter på Frelsesarmeen i Krokstadelva i Nedre Eiker. 

Når begrepsbruk bygger opp under stigma.

Siv Helen Rydheim: Når jeg går bakover i min slekt, så ser jeg likhetstrekk utseendemessig og i måten å være på. 

Helene Larsen: Det sosiale handicappet – å prøve å passe inn i et verdensbilde. 

May-Helen Forsberg: Det finnes de som ikke har noen. Ingen. Aldri. De som dag ut og dag inn går der alene. Altså, skikkelig ensomme.

Kristin Oudmayer: Mange barn går påsken i møte med klump i magen og redsel for hva som venter – eller ikke venter.