Utgangspunktet er at det ikke skal jobbes på helligdager, og da skal det heller ikke betales lønn. Det er dermed slik at røde dager ikke automatisk fører til lønnsutbetaling. 

Men her finnes det minst tre unntak:

1 eller 17. mai

For det første krever loven om helligdagsbetaling at lønn skal betales for 1. og 17. mai. Vilkåret er at arbeidstakeren skulle ha jobbet disse dagene. For de andre dagene er det ikke noen lovfestet krav til betaling.

Men så finnes det bedrifter med tariffavtale.

Tilhører du en virksomhet som er dekket av en tariffavtale? De aller fleste har nemlig regler om dette, og de gir arbeidstakeren rett til betaling
for helligdager der han eller hun normalt ville ha jobbet.
 

Så finnes det ordninger der det er interne regler.

Det er og mulig at bedriften har et internt regelsett, for eksempel i personalhåndboken. Dersom det er klart at det er meningen å gi ekstra goder til ansatte etter disse reglene, vil ansatte kunne ha rett til betaling på "røde" dager.

Dersom helligdager faller på vanlige arbeidsdager, er det vanlig å betale lønn dersom en ansatt skulle ha jobbet.  All lønn må være avtalt, enten i
arbeidskontrakt eller i tariffavtale. Normalt ytes det ikke lønn for dager man ikke jobber. De fleste tariffavtaler har imidlertid egne bestemmelser for
godgjøring for bevegelige helligdager. I bedrifter med tariffavtale vil ansatte således få lønn eller ekstra godtgjøring for arbeid i måneder med mange
bevegelige helligdager.