19. feb 2018 Mental Helse

Basal eksponeringsterapi

En vei inn til deg selv, og ut til et liv det går an å leve.

Bet size large

TEKST: Grethe Ettung

Basal eksponeringsterapi (BET) er en behandlingsmodell som siden år 2000 har blitt utviklet ved Seksjon for psykoser og sammensatte lidelser (SPS), Avd. Blakstad, Vestre Viken HF. Psykologspesialist Didrik Heggdal har vært hovedaktør i utviklingen av modellen.

Å ta ansvar for eget liv

Team BET ved Avd. Blakstad gir behandlingstilbud til personer med sammensatte og kompliserte psykiatriske problemstillinger. Å endre innstillingen til egen sykdom, redusere selvdestruktiv atferd og begrense bruken av tvang, utgjør en viktig del av behandlingen. Målet med behandlingen er at de som deltar skal få mulighet til å leve et stabilt liv utenfor døgninstitusjonene. Mange av pasientene som har vært innenfor psykisk helsevern lenge, er vant til at ’noen’ skal komme og fjerne smerten. I BET-behandlingen utfordres imidlertid pasientene til å ta ansvar for eget liv.

- Mange av pasientene våre strever i starten fordi helsevesenet har passet veldig godt på dem, men omsorg bidrar til avhengighet og mindre fokus på selvstendighet og autonomi. Vi konsentrerer oss om hva som må til for at pasienten selv skal komme seg videre. Hvordan han/hun kan jobbe seg ut av et mønster preget av unnvikende handlinger som ikke løser problemet, påpeker Heggdal. 

Katastrofeangst

I BET brukes eksponeringsprinsippet for å behandle den mest ekstreme av de «indre» fobiene: eksistensiell katastrofeangst. Katastrofefølelsen dreier seg om en uutholdelig frykt for å gå i oppløsning, bli oppslukt av tomhet eller for å bli sittende fast i en smerte som aldri går over. I BET velger pasientene å utsette seg for følelser som oppleves å kunne føre til en eller annen form for uutholdelig situasjon eller tilstand.

- Ved gjentatte eksponeringer erfarer pasienten at det å akseptere og tolerere egne følelser i større grad gjør det mulig å leve et liv uten å bruke all sin energi på å flykte. De nye erfaringene forteller pasienten at det ikke er noen reell fare til stede, selv om det fremdeles kan kjennes slik. Frykten blir mindre påtrengende, og veien ligger åpen for nye mestringserfaringer, forklarer Heggdal.

Undervisning

Formelle diagnoser vektlegges i liten grad som utgangspunkt for behandling i BET. Fokuset rettes mot hva som befinner seg bak symptomene, det vil si unngåelsesatferden som produserer og vedlikeholder symptomene. Det legges stor vekt på undervisning, slik at pasienten skal forstå hvordan man tenker i BET og få et eierforhold til eget behandlingsforløp.

- Gjennom en slik tilnærming får pasienten et bevisst forhold til egne reaksjons- og handlingsmønstre. På det viset blir de aktive aktører i eget liv og i egen behandlingsprosess. I tillegg får de erfaring med hvordan de kan avlede seg selv, både for å få en pause fra ubehag og frustrasjon og for selv å kunne ta styringen i eksponeringsarbeidet.

Vektlegger brukernes stemme

- Respekt, likeverd og vennlighet er den første «medisinen» pasientene får hos oss. Det primære verktøyet er bekreftende kommunikasjon (BK).

Hensikten med BK er å skape et rom der pasientenes vanskelige følelser kan få plass, og hvor de får aksept for at de har det vanskelig. Gjennom å lytte og observere pasienten på en betingelsesløs måte, formidler terapeutene aksept, anerkjennelse og empati overfor pasientene og det de strever med.

- Vi vektlegger brukernes stemme i BET, og vi gir dem stor grad av frihet og mulighet til å prøve ut nye ting som gir mulighet for mestring. Det gjør at ressursene deres mobiliseres, Gjennom å bli bekreftet på den måten, kan pasientene utvikle mer fleksible måter å forholde seg til seg selv og andre på. Det kan gjøre det lettere for dem å sette ord på og snakke om følelser. De trenger å få anerkjennelse på at de har det vanskelig her og nå, og at det gis rom for det, sier Heggdal.

Tilbud om medikamentfri behandling

I BET får pasientene tilbud om medikamentfri behandling og en eventuell nedtrapping i bruken av medisiner.

Heggdal opplyser at de går gjennom medisinlisten sammen med pasienten, da mange ikke vet hvorfor de får de ulike medisinene eller om de virker. De snakker med pasienten om hva som er hans/hennes mål når det gjelder bruk av medikamenter.

- Vi setter opp en plan for redusering/seponering som går uavhengig av, men parallelt med, annen oppfølging. Erfaringsmessig skaper dette minst ubehag og endringen tar ikke fokus fra andre viktige livsområder.

FAKTA

Pasientene som søkes inn til BET kommer fra andre sykehusavdelinger, fra DPS poliklinikk eller døgnavdeling eller fra eksterne instanser. Dersom pasienten vurderes som aktuell innkalles han/hun til en vurderingssamtale med behandlere i BET-teamet. De som vurderes som aktuelle kandidater for BET, settes på venteliste. Behandlingstiden er inntil fire måneder, med halvtidsevaluering etter åtte uker.

Hver pasient har en teamkoordinator, et behandlingsteam med flere terapeuter samt lege og sosionom. Behandlingen består av en terapisamtale hver dag i tillegg til en kort fokussamtale hver morgen og hver ettermiddag samt ukentlig undervisningsgruppe. Pasienten deltar i egne teammøter og behandlingsmøter.

Behandlingsforløpet i BET er delt opp i 5 faser: Skape forutsigbarhet – En base for utforskning og utvikling, Etablere samarbeid – En felles forståelse av hvor vi er og hvor vi skal, Utforske unnvikelse – Bevisstgjøring av tanker og handlinger som vedlikeholder problemer, Akseptere og romme sine følelser – Gradvis erfaring med det man er redd for, og velge å gi slipp, Styrke evne til mestring – Bevisstgjøring og innlæring av de løsninger som faktisk fungerer.

Flere saker fra Mental Helse