25. mai 2018 Mental Helse

Etterlyser gode mattiltak for rusavhengige

Mone Eli Sæland står bak doktorgradsavhandlingen «Mat på livets skyggeside».

Saeland size large

TEKST: Guro Waksvik

Avhandlingen slår fast at alle rusmiddelavhengige lider av ernæringssvikt.

Ingen annen enkeltfaktor har så stor innvirkning på vår fysiske og mentale helse som nettopp maten vi spiser.

- Det første som svekkes ved dårlig kosthold, er immunforsvaret. Da blir det lettere infeksjoner, som i sin tur produserer stoffer som flyter med blodet over i hjernen og forårsaker depresjon. Mange av våre livsstilssykdommer er relatert til feil-, over- eller underernæring, sier førsteamanuensis Mone Eli Sæland ved OsloMet, fakultet for helsefag.

90 prosent av respondentene i studien led av minst én infeksjon, de fleste hadde flere. Hepatitt C var mest utbredt. Flere hadde akutte betennelser i huden etter bomskudd, og ingen hadde fulle lagre av livsviktige næringsstoffer i kroppen. Alle hadde spist for dårlig, og godt over halvparten oppga at de ikke hadde tilgang til nok mat.

- Hadde maten blitt satt foran dem, ville de spist mer og bedre. Vi trenger gode mattiltak for aktive rusmiddelavhengige. Det vil gjøre kroppen bedre rustet til å tåle de påkjenningene livsstilen medfører. Jo mer en ruser seg, dess viktigere blir det å få i seg tilstrekkelige mengder av livsviktige næringsstoffer. Kroppen lager ikke disse stoffene selv.

Marginaliserte rusmisbrukere er ikke i stand til å ivareta et sunt kosthold. Sæland tror kollektive løsninger, hvor noen tar ansvar for at å gi dem god, sunn og nok mat, kan fungere.

- Det viser seg at de spiser like dårlig også i perioder hvor de ikke ruser seg. Derfor kan ikke ansvaret overlates til dem alene.

 

Ernæringssvikt

- De som hadde begynt med rus før de var 17 år hadde høyest risiko for både overdoser og selvmordsforsøk. De hadde også størst ernæringssvikt.

I teorien blir kosthold vektlagt innen rusomsorg. Men når anbudene skal vurderes, blir det lagt stor vekt på billigst mulig.

- Det er en lang vei å gå, ikke bare for rusmiljøet, men i samfunnet og helsevesenet generelt. Det er en påvist betydelig sammenheng mellom kvaliteten på maten og den psykiske helsen. De som spiser dårlig, fungerer dårlig.

Da helseminister Høie ennå var ny i trøya, stengte han sprøyterommet for dem som bare ville røyke heroinen.

- Jeg foreslo da at han kunne servere rusmisbrukerne et godt måltid når de først stakk innom. Det ville gi dem en bedre helse, hvis det nå var det Høie var ute etter.

 

Dårlig immunforsvar

Rusmidler generelt svekker immunforsvaret og øker behovet for livsviktige næringsstoffer som for eksempel jern.

- Med økt infeksjonsfare og ytterligere svekkelse av immunforsvaret på grunn av feilernæring, oppstår det smerter. Disse smertene dempes med mer stoff. Så er spiralen i gang, slår Sæland fast.

Rask, rimelig mat med høyt sukkerinntak er vanlig blant rusmiddelavhengige. Den øker også kroppens avhengighet av opiater, og lager ugreie i kroppens stoffomsetning. Dette fører til forstyrret appetittregulering og økt tendens til at en legger lettere på seg.

- Mat og ernæring defineres som en del av menneskets grunnleggende behov. Men mat er mye mer enn det. Ernæringsterapi er en nødvendig del av all forsvarlig behandling, og må være individuelt tilpasset for å sikre optimal tilfriskning. Kroppen er genialt konstruert. Den reparerer seg selv så snart en slutter å mishandle den.

Sæland har flere forskningsprosjekter innen rus under planlegging, men finansiering er ikke alltid like enkelt. Som i samfunnet for øvrig, er rusmisbrukere en lavt prioritert gruppe.

Flere saker fra Mental Helse