13. mai 2020 Mental Helse

Fra bruker til ekspert

I Kristiansand ønsker de å prøve ut den tyske utdanningsmodellen Ex-In. Målet er å kvalifisere brukere til å bli erfaringseksperter.

Tema, brukereksperter, anne marie løland jensen, s 11 13
PILOTSTUDIE: - Interessen for Ex-in er overveldende. Nå søker vi støtte for å sette i gang et pilotstudie, sier fylkesleder i Mental Helse Agder, Anne Marie Løland Jensen. (Foto: Guro Waksvik)

Å ansette folk fordi de har brukererfaring er ikke nok. I studiet legges det vekt på egenutvikling, refleksjon og relasjonskompetanse. Det sier fylkesleder Anne Marie Løland Jensen i Mental Helse Agder.
- Det begynte da jeg kom i prat med Martin Rafoss. Jeg nevnte at jeg ønsket et utdanningstilbud for erfaringskonsulenter. Rafoss har erfaring fra Ex-In i Tyskland. Der er Ex-In etablert som en formell utdannelse, forteller Løland Jensen.
Kjernen i recovery er brukerinvolvering. I Tyskland hadde Rafoss lenge jobbet med å styrke brukerstemmen. Han erfarte at det fungerte dårlig bare å ansette noen fordi de hadde brukererfaring.
- Vi prøvde og feilet, og lette etter andre løsninger. Vi tenkte gjennom hvilken kompetanse de ville ha behov for, og hvor mye kraft som skulle til for at de ville få reell påvirkning. Vi landet på at en av fire ansatte burde ha erfaringskompetanse. Det ville gi et godt grunnlag for implementering av recovery, forteller rådgiver Martin Rafoss, som nå jobber i ledelsen ved Klinikk for psykisk helse (KPH) ved Sørlandet sykehus HF.
Ex-In (Experienced Involvement) kan oversettes med støtte fra jevnbyrdige, eller involvering fra terapierfarne.

Våge å tenke nytt

Rafoss fikk høre om Ex-in, et utdanningssystem for erfaringskonsulenter. Sykehuset tilbød elevene ved studiet praksisplasser, og laget et system for å sikre at de ble.
- Vi ville sikre at de fikk anvendt kompetansen, at de ble implementert i teamet og ansatt på lik linje med dem, sier Rafoss.
Det ga et godt grunnlag for å prøve erfaringseksperter. Kriteriene var at de skulle være involvert i alt. Det gikk som han håpet. Det å få dem med i teamet gjorde noe med alle.
- Når erfaringsekspertene var til stede, ble det en radikal endring i kommunikasjonen i teamet, spesielt merkbart var dette under rapporten. De ble som et mellomledd, en talsperson eller en oversetter mellom pasient og andre ansatte. Kommunikasjonen ble klarere og misforståelsene færre.
Rafoss flyttet tilbake til Agder i 2018, og tenker Ex-In kan være en vei å gå.
- Vi må få landet en tanke om at dette er en god idé. At det er en fordel med brukereksperter i teamet. Vi må tørre å gjøre noe nytt. Det vi gjør i dag fungerer åpenbart ikke som vi håpet. Vi må gjøre noe radikalt annerledes.

Refleksjon og egenutvikling

I første omgang planla Rafoss og Løland Jensen en informasjonsdag for Mental Helses medlemmer. Det viste seg fort at mange flere var interessert. De inviterte bredt. Representanter fra blant annet A-larm, LPP, ROM-Agder, Recovery-nettverket Agder, kommuner og spesialisthelsetjenesten deltok på fagdagen i september i fjor. Mental Helse Agder og Fylkesmannen bidro med midler for å få dekket utgiftene til Tone Wibe Ruf, erfaringskonsulent i Tyskland, slik at hun kunne holde foredrag om modellen.
- Interessen var overveldende. Nå søker vi støtte for å sette i gang et pilotstudie. Forhåpentligvis kan vi sette i gang allerede i høst, sier Løland Jensen.
A-larm og Mental Helse søker DAM stiftelsen om finansiering. Hun ser for seg et samarbeid med lærings- og mestringssenteret (LMS) ved sykehuset og Universitetet i Agder (UiA). Fag og erfaring skal være likestilt. I ROM-Agder, A-larm og Mental Helse er det mange som har god kompetanse og erfaring med mentor- og likemannsarbeid.
En mulighet er at studiet legges opp etter samme lest som i Sveits hvor innholdet tilpasses kursene som blir tilbudt i Tyskland: Månedlige samlinger med 12 moduler over halvannet år, med inntil 12 elever. Studiet er ikke teoretisk, og det kreves ikke studiekompetanse. Søkere vil bli intervjuet før eventuelt opptak.
- Fem av modulene handler om egenutvikling. Du må jobbe med deg selv, og du må kunne stå i egen refleksjon. Det er to praksisperioder. Det anbefales at minst to erfaringskonsulenter tilsettes i minst 50 prosent på en avdeling, og de skal være fullverdige medlemmer av teamet, forteller Løland Jensen.
Arbeidsfeltet blir å bruke egen historie eller deler av den. For å sikre en solid utdannelse med tydelig kvalitet, er samarbeid med det offentlige en forutsetning.
- Vi trenger et apparat som ivaretar oppfølging og kvalitetssikring, og vi trenger noen til å ta hånd om praksisplasser.
Går pilotprosjektet i Agder bra, kan det fort ende opp med et nasjonalt tilbud.

Motstand og fordommer

Sørlandet sykehus var tidlig ute med å ansette erfaringskonsulenter, de første ble ansatt i 2007. Tross mye godvilje gikk det ikke så bra som håpet. De sto ofte veldig alene og befant seg i ukjent terreng, arbeidsoppgavene og rollene var uklare, noe som ofte førte til usikkerhet og motstand fra andre ansatte.
- Vi opplevde det samme i Tyskland, sier Rafoss.
Ved KPH jobber han blant annet med å implementere recovery i klinikken, som en overordnet holdning og en filosofi.
- Recovery er en refleksjonsprosess både for pasienter og ansatte. Hovedutfordringen er makt og rigiditet. Selv om holdningene har endret seg hos mange de siste årene, oppleves recovery helt klart som en trussel for en del fagfolk, hevder Rafoss.
Løland Jensen har lang erfaring som sykepleier. Hun er enig.
- Å ansette brukereksperter kan skape angst i personalgruppen. Det rokker ved nye forhold mellom erfaring og fag. Vi må våge å bevege oss ut av konvensjonene, og ikke bare se vår egen fortreffelighet.

Støtte fra medpasienter

Erfaringene fra Tyskland viser at flere fikk tilbud om fast jobb etter studiet. Brukerekspertene våget å være mer konfronterende. Det gjaldt både innen rus og psykiatri.
- Min jobb blir å overbevise om at vi må få denne praksisen inn i klinikken. Det er soleklart at det virker. Nå må vi finne en måte å gjøre det på, sier Rafoss.
I Tyskland gjorde de en undersøkelse basert på intervjuer seks måneder etter utskrivelse. Et av spørsmålene var hva som hadde vært den beste støtten under innleggelsen.
- De fleste mente at støtte fra medpasienter hjalp mest.

Fakta om Ex-In

• Experienced Involvement (Ex-In) oppstod som et EU prosjekt i perioden 2005-2007
• Utdannelsen ble utviklet av fagfolk og personer med psykiatrisk behandling fra seks europeiske land
• Ex-In kan oversettes med støtte fra jevnbyrdige, eller involvering fra terapierfarne
• Inkludering av terapierfarne i behandling av pasienter er basert på idéer fra Storbritannia og Nederland på 1980-tallet
• Målene med utdannelsen er å kvalifisere brukere til å bli erfaringseksperter
• Erfaringsekspertene skal implementeres i psykiatrisk omsorg, utdanning, opplæring og forskning

Flere saker fra Mental Helse