30. okt 2017 Mental Helse

Hageterapi på Gaustad

Hagen som psykisk ladestasjon.

Blomst size large

TEKST OG FOTO: Grethe Ettung

- Vi ser at pasientene har glede av hagearbeidet. De opplever økt selvtillit, større ansvars – og omsorgsfølelse samt mestring, sier sykepleier Åse Jacobsen.

I bydel Nordre Aker i Oslo ligger Gaustad sykehus. Det ble åpnet i 1855 som det første statlige sykehuset i Norge for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Gaustad er omringet av et stort hageanlegg, og for vel syv år siden fikk sykepleier Åse Jacobsen på psykoseenhet 3, idéen om å la pasientene ta del i hagearbeidet. 

- Selv har jeg stor glede av å være ute i naturen, så jeg ønsket å stimulere pasientene til å være ute og i aktivitet, forteller hun.

Hun var opptatt av å skape et rom som inviterte til deltakelse på pasientenes premisser, og at det skulle være lystbetont.

Et gjengrodd drivhus som befant seg på eiendommen ble satt i stand på dugnad.

Pasienter og personale jobbet sammen som en del av miljøterapien. Det ga resultater. Selv om sommeren er på hell er det fremdeles tomater, grønnkål, knutekål og gulrøtter i drivhuset, samt diverse urter og blomster. Navnene på de ulike vekstene er å finne på små, fargerike treskilt som pasientene har malt.

Artikkel hage 6 s.40 41 size large

Fargerikt treskilt med navn på tomat.

Dugnad og frøkatalog

- Det hele er fritt organisert, vi fant raskt ut at regler og normer ikke egnet seg her, påpeker enhetsleder Amiran Akilan. Han viser til at pasientene ofte kommer med alternative forslag, eller de starter sine egne prosjekter og tar ansvar på eget initiativ.

- Vi opplever at pasientene liker seg best når de får litt spillerom, samtidig som vi bidrar til at de ulike prosjektene de setter i gang med blir vellykket, legger Åse til.

Det lages arbeidslister over hva som bør gjøres hver dag, og alle får tilbud om å være med, også de som ikke ønsker å delta i grupper.

I vår- og sommerhalvåret arrangeres det dugnader ukentlig. Alt fra såing, ompotting og planting til gjødsling, luking og vanning står på programmet. Det er mye som skal følges opp, og det å kunne høste fra egen hage, gjør det ekstra hyggelig.

- Reaksjonene til pasienten og personalet når det gjelder hagearbeid er veldig likt. Alle gleder seg over de fargerike blomstene, duftene og bærene og grønnsakene som smaker godt, påpeker Åse.

I februar lages det ønskeliste over hva pasienten vil ha av frø, så frøkatalogen er populær lektyre.

- Deretter går vi sammen om å velge ut grønnsaker, urter og blomster, – helst med duft.

 

Artikkel hage 4 s.40 41 size large

Sykepleier Åse Jacobsen og enhetsleder Amiran Akilan viser stolt fram selvdyrkede gulrøtter.

Gir mestring

Enkelte pasienter er ute flere ganger daglig. Noen liker å arbeide i grupper, mens andre foretrekker å være ute sammen med en ledsager eller være helt alene.

For noen kan det være lettere å være sammen med andre dersom de slipper å snakke.

Åse forteller at mange integrerer med hverandre på overraskende vis.

- Vi hadde en ung mann her som ikke behersket norsk så godt, og som befant seg i en utfordrende fase av livet. Han ble likevel med på en dugnad og viste medpasientene hva de skulle gjøre, uten ord.

- Dette prosjektet gir mestring, og det har bidratt til at pasientene oppholder seg mye utendørs, konstaterer Amiran.

Det er ikke bare urter og grønsaker som får oppmerksomhet.

- Noen er også veldig opptatt av å beskytte og vise omsorg overfor humler, bier, maur og meitemark. Det samme gjelder overfor de plantene som i utgangspunktet ser pjuskete ut, og som vi andre kanskje ikke ville gitt en sjanse, sier Åse.

- Pasientene får mulighet til å gi omsorg, også overfor hverandre.

Bidrag til fellesskapet

Enhetsoverlege David Galea setter pris på at pasientene føler seg trygge, er fokuserte og føler ansvar når de arbeider i hagen og i drivhuset.

- Det å holde på med noe over tid, er en fin øvelse i konsentrasjon. Det gir mening og stabilitet. Det at pasientene opplever de ulike årstidene via det de sår og høster, gjør at de ser at omgivelsene endrer seg. Det gjør godt, for mange har lett for å tenke at det ikke skjer noe når man er innlagt.

- Det å høste er en takknemlig fase, legger Åse til.

- Vi kan for eksempel lage rabarbrapai av rabarbraen vår og nyte den utendørs, noe som er et fint bidrag til fellesskapet. Vi trenger heller ikke å kjøpe tomater og salater, og det gir en egen glede å ha kortreist mat.

 

FAKTABOKS:

Psykoseenhet 3 – Gaustad

Pasienten som individ og brukermedvirkning, står sentralt i behandlingstilnærmingen. Behandlingstiden varierer fra noen uker til flere måneder og er tverrfaglig sammensatt. For å få til et best mulig behandlingsforløp for den enkelte pasient, samarbeider seksjonen og de enkelte enheter, tett med distriktspsykiatriske sentre (DPS), kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere (for eksempel NAV).

Flere saker fra Mental Helse