4. feb 2022 Mental Helse

Ikke forsvarlig helsehjelp i psykiatrien

Statens helsetilsyn har i en fersk tilsynsrapport avdekket svikt i behandlingen og oppfølgingen av en pasient under gjennomføring av dom for tvungent psykisk helsevern.

Jill arild stortinget 12.okt.2021

Rapporten kom som følge av at en pasient under helsetjenestens ansvar tok livet av en annen pasient. Samtidig vurderer stortinget og regjeringen å utrede mulighetene for mer tvangsbruk mot pasienter innen psykisk helsevern.

Det er paradoksalt at pasientene skal få sine rettigheter innskrenket når tjenestene ikke er dimensjonert riktig, mener Jill Arild, landsleder i Mental Helse.

- Igjen ligger det an til at det er pasientene som må ta konsekvensene for helsetjenestenes mangel på kapasitet og kompetanse. I 2020 var det registrert 246 personer med dom på tvungent psykisk helsevern. På samme tid var det 220 sikkerhetspsykiatriske døgnplasser. At det skjer alvorlige hendelser som drap er rystende, men ikke overraskende for oss, sier Arild.

Store utfordringer innen psykisk helsevern

Tjenestene plikter å sørge for forsvarlig helsehjelp. Når en pasient blir idømt tvunget psykisk helsevern er det viktig at helseforetakene har kompetanse og rutiner på plass før de overtar ansvaret for pasienter med særlig sammensatte behov. Generelt har psykisk helsevern store utfordringer. En årelang nedprioritering har ført til en psykisk helsekrise. Generelt i psykisk helsevern har pasienter problemer med å få hjelp. 1 av 4 får sine henvisninger avvist, ventetiden til BUP er over 80 dager noen steder og psykologer har over 1 års ventetid enkelte steder i landet. Det er ikke forsvarlig. Samtidig øker bruken av makt ovenfor pasientene.

Flere psykiatere, fagpersoner og politikere har de siste månedene tatt til orde for at helsevesenet skal kunne bruke mer tvang for å ivareta samfunnsvernet. Blant annet er det fremmet et representantforslag fra Fremskrittspartiet vedrørende bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig psykisk syke personer.

Det er absurd at politikere argumenterer for vern av samfunnet mot alvorlig psykisk syke personer samtidig som de ikke gjør noe med den pågående psykiske helsekrisen, sier Arild.

- Vi forstår at det er billigere å kutte ned på pasientrettigheter og heller ty til mer tvang fremfor å styrke tjenestene som ligger med brukket rygg grunnet kapasitet- og kompetanseproblemer. Mer tvang løser ikke de faktiske utfordringene, hevder landslederen.

Den nye regjeringen har lovet en ambisiøs opptrappingsplan innen psykisk helsevern. Det er noe regjeringen burde prioritert fra første dag, men det lar vente på seg.

- En tilsvarende situasjon hadde ikke vært akseptert i somatisk helsetjeneste. Den økte pågangen som følge av pandemien har ført til sprengt kapasitet ved mange behandlingssteder som allerede hadde store utfordringer. Det haster med å styrke tjenestene og den nye regjeringen må ta de grepene de har lovet, avslutter landsleder Jill Arild.

Kilder:
Statens helsetilsyn har undersøkt varsel om en uventet alvorlig hendelse der en pasient under helsetjenestens ansvar etter dom om tvungent psykisk helsevern, tok livet av en pasient som oppholdt seg i boligen hans. Grunnlaget for det tvungne vernet var domfellelse etter flere alvorlige straffbare forhold under rusmiddelpåvirkning, sannsynligvis i psykotisk tilstand. På tidspunktet for hendelsen var pasienten bosatt i en kommunal bolig, med tilsyn fra ambulant team tilknyttet et DPS. Statens helsetilsyn har konkludert med at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Tilsynsrapporten kan leses her.

Representantforslag 19S fra FrP

Flere saker fra Mental Helse