16. nov 2018 Mental Helse

Mental Helses landsmøte er igang

Statsminister Erna Solberg hilste landsmøtet.

Erna 6 size large
Statsminister Erna Solberg. (Foto: Grethe Ettung)

Fungerende landsleder, Bente Holm Mejdell, ønsket delegater, observatører og gjester velkommen.

- Vi er viktige for medlemmene våre. Vi kan og vil fremme interessene til dem med psykiske helseplager.

Hun påpekte videre at landsmøtet har en omfattende agenda og mange viktige saker å ta stilling til.

Hun avsluttet med å tenne et lys, med påfølgende ett minutts stillhet, for dem som har gått bort i løpet av denne landsmøteperioden.

Rosa size small

Evelyn 

Evelyn Rasmussen Osazuwa, skuespillerinne og slampoet, som i mai 2017 ble hun kåret til verdensmester i slampoesi, holdt deretter et forrykende innslag. Til de som ikke vet: Slam-poesi (på norsk også kalt kamp-poesi og stunt-poesi) som kunstform ligger et sted mellom rap, stand- up og klassisk litteratur, og det mest sentrale elementet er selve fremførelsen, som ofte kan virke spontan og improvisert.

E.s.4 size small

Statsminister Erna Solberg gratulerte Mental Helse med 40 år. Her sammen med generalsekretær Linda Berg-Heggelund.

Neste gjest var statsminister Erna Solberg som hilste landsmøtet:

Kjære alle sammen!

Allerede som barn forstår vi at vi har en fysisk helse. Barn vet at de kan bli forkjølet, få influensa, vannkopper og vonde skrubbsår på knærne. Vi lærte at fysisk smerte er en naturlig del av livet og at det som oftest går over. Men vi lærte også at det er hjelp å få hvis det ikke gjør det. At vi også har en psykisk helse er det mange som aldri har lært. At psykisk smerte er en naturlig del av livet er det mange av oss som ikke er klar over. Psykisk smerte går også oftest over. Men gjør den ikke det er det hjelp å få.

Det har blitt mer åpenhet om psykisk helse de siste årene. Men vi trenger enda mer åpenhet. Åpenhet gjør det lettere å snakke om psykiske vansker og lettere å mestre og søke hjelp. Dere i Mental Helse gjør en stor og viktig innsats her. Dere har talt pasientenes og pårørendes sak helt siden dere ble til. Dere har normalisert det mange trodde var unormalt. Fra taushet til åpenhet. Mye er gjort. Men mye er fremdeles ugjort.

Regjeringen har satset målrettet på dette feltet fra første dag. I folkehelsearbeidet sidestiller vi fysisk og psykisk helse. Folkehelse handler om mer enn å forbygge hjertesykdommer og kreft. Det handler også om å forebygge ensomhet og utenforskap. Neste vår legger vi frem en ny folkehelsemelding. Den kommer til å inneholde bred omtale av psykisk helse, livskvalitet, ensomhet og en rekke tiltak.

I fjor la vi fram en ny strategi for psykisk helse. Den følger vi opp – blant annet med opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Denne planen skal både handle om det forebyggende arbeidet, men også hvordan barn og unge som utvikler psykiske lidelser bør møtes. Arbeidet med å forebygge fysisk og psykisk sykdom starter tidlig. Den nybakte mammaen som strever med nattesøvnen og morsrollen trenger en helsestasjon for støtte og råd.

Tenåringen som lurer på hva som egentlig skjer i kroppen trenger helsesøster som har tid til en prat.

Vi har styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten hvert eneste år siden vi kom i regjering. I perioden 2013 til 2018 har vi bevilget over 1 milliard kroner til dette formålet. Det har resultert i flere jordmødre, flere helsesøstre og flere andre fagfolk.

Vi har sørget for flere hundre nye psykologer ute i kommunene gjennom et eget rekrutteringstilskudd – og vi fortsetter satsingen. I forslaget til statsbudsjett for neste år setter vi av 205 millioner kroner til dette formålet.

Vi legger til rette for at kommuner og bydeler kan rekruttere flere psykologer. Det er de faktisk nødt til å gjøre – hvis de ikke har psykolog fra før.

Fra 2020 lovfester vi at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

I 2018 er det gitt tilskudd til totalt 551 stillinger i 311 kommuner og bydeler. Det betyr at det i 2018 ble gitt tilskudd til ansettelse av psykolog i over 50 nye kommuner, og at det ble gitt tilskudd til 112 nye psykologstillinger. Det er nå flere fylker hvor alle kommuner har mottatt tilskudd for å rekruttere psykolog. Både Oppland, Oslo, Akershus og Vestfold er helt i mål.

De siste to årene har vi sett en vekst på nesten 2000 årsverk i kommunalt arbeid innen psykisk helse og rus. Det er jeg veldig glad for.

Satsingen på forebygging og lett tilgjengelige tjenester i kommunene er viktig og riktig. Det er jo her vi lever livet. Det er her vi må få hjelp til å mestre egne liv.

“Rask psykisk helsehjelp” er et godt og lett tilgjengelig tilbud som har betydd mye for mange. Målgruppen er de som strever med lettere former for angst eller depresjon. Dette er mennesker som ofte står i fare for å bli sykmeldt og falle ut av arbeidslivet.

Et viktig mål med “Rask psykisk helsehjelp” er å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb.

I Sandnes har de hatt dette tilbudet siden 2014. Resultatene er svært gode.

«Vi ser at folk kommer seg tilbake i jobb og får livet til å fungere igjen», sa prosjektleder Terje Stokka til Stavanger Aftenblad i sommer.

Å være i jobb er bra for både den fysiske og den psykiske helsen.

Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til at flere mennesker som står utenfor arbeidslivet kommer i arbeid. I budsjettet for 2019 bevilget vi 125 millioner kroner til dette formålet. Ett av tiltakene vi satser på, er individuell jobbstøtte som får 55 millioner kroner. Det er en ordning der mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer får støtte til å komme i lønnet arbeid mens de får helsehjelp. Tidligere så vi pasienter som passive mottakere av hjelp. Nå anerkjenner vi pasienter som eksperter på eget liv. Det er dette pasientens helsetjeneste handler om. At ingen beslutninger om meg skal tas uten meg.

Dorte Gytri kom med dette budskapet om brukererfaring da hun talte under lanseringen av pakkeforløp for rus og psykisk helse tidligere i høst: «Brukermedvirkning for meg er å kunne påvirke behandlingstilbudet man får – at man blir sett og hørt og at egne ønsker og behov blir hørt. Brukermedvirkning handler om holdninger i praksis. Og handlinger i praksis. Det handler om liv. Brukermedvirkning er livsviktig». Sterkt og viktig budskap.

Medvirkning fra pasientene er sentralt i de nye pakkeforløpene innen psykisk helse og rus. Her legges det opp til at pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om egen behandling og oppfølging. Pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Dere i Mental Helse har vært pådrivere for dette. Dere har vært med på å prege pakkeforløpene. Jeg er glad for at dere også deltar i arbeidet med å sette dem ut i livet. Mange har vært bekymret for at pakkeforløpene skal føre til strømlinjeformet behandling som ikke er tilpasset den enkelte pasient. Det er viktige innspill som har blitt tatt på stort alvor i arbeidet med forløpene. Pakkeforløpene skal først og fremst sette rammer for behandlingen, gi trygghet og forutsigbarhet. Hva som skal skje innenfor denne rammen og hvordan det skal skje, er i stor grad opp til pasienten og behandleren.

Kjære venner!

I år var temaet på Verdensdagen for psykisk helse raushet. Å jobbe for et rausere samfunn handler om at vi må hjelpe hverandre og gi hverandre rom. Det handler om at ingen greier alt alene. Dere gjør det lettere å snakke om psykiske vansker. Lettere å søke hjelp. Og kanskje også lettere å mestre psykiske vansker.

Tusen takk for den gode innsatsen dere gjør og lykke til med landsmøtet.

Hilsninger

Videre holdt disse hilsningstaler: Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer, Heidi Tessand, visepresident i Norsk Pykologiforening og Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Extrastiftelsen. 

Landsmøtet er Mental Helses høyeste myndighet og avholdes annethvert år. I år samles nærmere 114 delegater, observatører, gjester og administrasjon seg på Quality Airport Hotel Gardermoen.

Flere saker fra Mental Helse