19. jun 2019 Mental Helse

Nytt: Tvangsbegrensningsloven

Tvangslovutvalget har lagt fram sitt forslag til ny Lov om begrensning av bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren: Tvangsbegrensningsloven.

Jill og linda, av siri
Landsleder og generalsekretær i Mental Helse, Jill Arild (f.v) og Linda Berg-Heggelund, var tilhørere da Tvangslovutvalgets arbeid ble presentert. (Foto: Siri Bråtane)

- Vi stiller oss svært positive til navnet; Tvangsbegrensningsloven, fordi ordet begrensning er positivt ladet sett i forhold til bruken av tvang, sier Jill Arild, landsleder i Mental Helse.

Trenger ikke samtykkekompetanse

Nytt i lovforslaget er at en kan bli lagt inn frivillig, uten samtykkekompetanse.
- I dag må man følge tvangsreglene innen psykisk helsevern og den spesialiserte rusbehandlingen, mens det nye forslaget innebærer at selv om personen mangler beslutningskompetanse (i dag «samtykkekompetanse»), kan en bli lagt inn så lenge vedkommende ikke protesterer på tilbud om hjelp, opplyser Arild.

Bruk av tvang

Når det gjelder tvangsmedisinering viser flertallet i utvalget stor forståelse for ønsket om å forby tvangsmedisinering, men de har likevel lagt avgjørende vekt på at det fortsatt bør være en mulighet for å gripe inn for å hindre vesentlig helseskade. Det forutsettes imidlertid at det etableres gode, reelle alternativer til medisinering og at disse blir prøvd før tvangsmedisinering vurderes.
Lovutvalget foreslår å gå fra «stor sannsynlighet» til «vanlig sannsynlighetsovervekt».
- Mental Helse mener at dette forslaget innebærer økt bruk av skjønn, noe vi stiller oss negativt til, poengterer Arild.
Videre foreslår utvalget «Rett til reservasjon mot tvangsbehandling med antipsykotiske midler»; må ha vært psykotisk.
- Dette er nytt, og det bør også gjelde for førstegangspsykose der pasienten/brukeren erfarer negative bivirkninger og redusert livskvalitet, påpeker Arild.

Utvalget foreslår at det skal være forbudt å bruke mekaniske innretninger i behandlingen av psykiske helseproblemer, og har som mål at hjemmelen for disse skal oppheves tre år etter at loven er iverksatt.
Arild mener at dette i og for seg er positivt, men at det kan ta noe tid før ordningen fases ut.

Ifølge dagens rettstilstand kan bruk av ECT (Elektrokonvulsiv behandling) uten samtykke, begrunnes i strafferettslig nødrett. Flertallet i utvalget mener dette er uholdbart. De anbefaler derfor at det lovfestes en snever adgang til bruk av ECT som et livreddende tiltak.
- Noen hos oss hadde nok ønsket at det ikke skulle kunne anvendes på nødrett, kommenterer Arild.

For tvangsinnleggelse og tvungent tilbakehold mener utvalget det er mulig å gjøre regelverket atskillig mer diagnosenøytralt enn i dag. Vilkår som «alvorlig sinnslidelse» og rusmisbruk byttes ut med en kombinasjon av «sterkt behov» for opphold og manglende beslutningskompetanse.
- Dette er et veldig bra tiltak fordi i dette ligger det at diagnosen du har ikke er avgjørende for behandling.

Skjerming; Utvalget har valgt å definere skjerming som det «å holde en person helt eller delvis atskilt fra medpasienter og personell». Utvalget foreslår en betydelig terskelheving for bruk av skjerming som behandlingstiltak. Skjerming skal kunne brukes som: akutt skadeavvergende tiltak, – behandlingstiltak, – kortvarig gjennomføringstiltak ved behandling eller – tiltak for å verne fellesskapsinteresser i institusjon. Utvalget stiller også krav til skjermingslokalene.

Overprøving og kontroll

Utvalget mener at det bør rettes mer oppmerksomhet mot gjennomføringen av tvangsvedtak. Utvalget foreslår at gjennomføringen av et vedtak kontinuerlig skal vurderes og straks avbrytes dersom lovens vilkår ikke lenger er oppfylt. Personen og dennes nærmeste pårørende skal kunne klage til fylkesmannen over feil eller mangler ved gjennomføringen av tiltak. Det skal som hovedregel skal være to personell til stede ved gjennomføring av tvangstiltak som innebærer direkte kroppslige inngrep. Kontrollinstansene skal på ethvert tidspunkt kunne stille vilkår knyttet til gjennomføringssituasjonen.
- Dagens kontrollkommisjoner virker ulikt, derfor er det bra med en ny og felles ordning for overprøving og kontroll, sier Arild.

- Vi i Mental Helse vil sette oss ordentlig inn i dette lovforslaget før vi med sikkerhet kan si at det er godt nok, avslutter Jill Arild.

Fakta:

Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et lovutvalg som skulle foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren.
Dagens bestemmelser om tvang er knyttet opp mot ulike diagnoser og ulike pasient- og brukergrupper. Det er spredt over fire ulike regelverk. Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere. Regjeringen oppnevnte derfor et utvalg som skulle vurdere hvordan regelverket kunne bli klarere og mer samordnet.

- Les mer her

Flere saker fra Mental Helse