4. jun 2020 Mental Helse

Pårørendes rolle i livskriser

Pårørende kan spille en viktig rolle som informanter for fagpersonell når de skal behandle pasienter i livskrise.

Dieserud nett
STØTTEPERSONER: - Mange selvmordseksperter har pekt på hvor viktig det er å mobilisere støttepersoner i nettverket til den suicidale, sier psykologspesialist og forsker Gudrun Dieserud. (Foto: Karl Braanas)

Bjørg Aftret savnet informasjon når det gjaldt behandlingen av ektemannen Knut Erik Holm da han gjennomgikk en livskrise. Verken hun eller døtrene ble invitert til å være støttespillere i behandlingen av Knut Erik.
Bjørg Aftret har i etterkant skrevet boka Om jeg hadde visst … Historien om et selvmord. Som medforfatter har hun hatt Gudrun Dieserud, psykologspesialist og forsker. Vi har spurt Dieserud om verdien av pårørendes rolle som informanter overfor fagpersonell.
- Er det mange fagfolk som ikke ønsker å ha med pårørende under behandling av suicidale?
- Flere suicidologer har påpekt at terapeuter ikke burde sitte alene i et lukket rom med en suicidal person. Det at mange fremdeles gjør det, tror jeg har noe med kulturen å gjøre. Det kan også være at de tenker at pasienten skal få snakke på fritt grunnlag, at terapirommet skal være et fristed. Etter min mening er det å mobilisere støttepersoner i nettverket til den suicidale veldig viktig. De kjenner personen utenfor terapirommet, og vil ha mye å bidra med i den videre prosessen. For øvrig er det selvfølgelig mulig for pasienten å nekte å ha med pårørende. Vi snakker her om både og, ikke enten eller.
- Selv som nærmeste pårørende ble Bjørg aldri informert om faren for selvmord, enda Knut Erik ble vurdert til å ha en forhøyet risiko for selvmord. Burde hun ikke blitt informert?
- Det burde hun blitt, slik at hun kunne ha bidratt etter beste evne, og gitt Knut Erik en ekstra beskyttelse. Blir de pårørende inkludert i behandlingen får de en mulighet til å spille på lag med behandler, og de kan få råd om hvordan de skal oppføre seg og være behjelpelig på best mulig måte. Vi må selvfølgelig ikke legge et større ansvar på pårørende enn rimelig er. Vurdering av selvmordsfare er fagfolks ansvar.
- Bjørg spurte Knut Erik rett ut om han hadde tenkt å ta livet sitt, noe han svarte benektende på. Hva tenker du rundt det?
- Han kan ha vært sannferdig, da hun spurte. Ofte er ikke selvmordsfaren på topp hele tiden, den kan gå opp og ned. Etter en god samtale med terapeuten kan det gå mye bedre, og samtalen kan gi vedkommende håp. Men noen timer senere kan han/hun være i en situasjon som trigger selvmordsfaren igjen.
- Bjørg og døtrene heiet og oppmuntret ektemannen/faren. I ettertid har hun lurt på om det var med på å øke presset på ham, og at de heller skulle gitt rom for den svake, og i hans øyne mislykkede, Knut Erik?
- Knut Erik visste at Bjørg og døtrene elsket ham. Dette handler om hvem han var som person; selvfølelsen og krenkelser han opplevde ved ikke å mestre. Selvfølelsen dannes i løpet av barndom og oppvekst. Alle er vi avhengig av å ha en trygg base inni oss, skal vi greie å komme oss gjennom problematiske opplevelser. Hvis denne basen er skjør, at selvfølelsen er et korthus, kan en storm rasere det hele. Dette handler altså om så mye mer enn disse heiaropene.

Etter dødsfallet

Etter dødsfallet hadde Bjørg og døtrene trengt å bli kontaktet av fagfolk med kunnskap om selvmord. Fagfolk som raskt kunne gitt hver enkelt av dem oppfølging ut fra hva de trengte.
I stedet følte de seg som kasteballer i et uryddig system, samt at behandlerne så ut til å ha manglende traumekompetanse og suicidologisk kompetanse. Etterlatte ved selvmord bør få tilbud om samtaler med psykolog.
- Hjelp kan gis gjennom kommunale kriseteam, fastlege, helsesøster, psykolog og via organisasjoner som tilbyr likemannsstøtte. Hvor mye kompetanse har disse når det gjelder å bistå etterlatte?
- Mange har kurs i krisehåndtering, og kan yte god bistand i de første kaotiske timene etter et selvmord. Men etterlatte ved selvmord er en gruppe som har andre problemer enn etterlatte ved annen brå død. Etterlatte ved selvmord sliter med et annet innhold i sine reaksjoner enn andre etterlatte. De trenger hjelp til å finne ut av hvorfor det ble selvmord. Hvorfor nå, hvorfor på det stedet, hvorfor på den måten. Generell kriseteori omfatter vanligvis ikke det spesielle ved selvmord. Det at noen tar livet sitt, gjør at mange etterlatte plages med tanker om at de hadde skyld i at avdøde ikke orket å leve lenger. De kan oppleve en belastende tankeverden, og noen kan stå i fare for å utvikle angst, depresjon, posttraumatisk stress-syndrom, komplisert sorg og suicidal atferd. Dette går langt utover generell krisetenkning, og langtidsoppfølging bør skje hos fagpersoner med diagnostisk, psykoterapeutisk og suicidologisk kompetanse.

Selvmordsforebyggende team

Gudrun Dieserud er leder av Selvmordsforebyggende team i Bærum. Teamet omfatter også to helsesykepleiere som har en støttefunksjon for enkelte sykehusbehandlede selvmordsforsøkere og deres pårørende. Helsesykepleier fungerer som et ombud, det vil si har en støttefunksjon i tillegg til andre tiltak fra hjelpeapparatet. Dieserud er veileder. Teamet samarbeider med sosionomtjenesten ved Bærum sykehus. Pasientene blir informert muntlig om samarbeidet, og får et informasjonsskriv om oppfølgingen i kommunen. De må aktivt reservere seg hvis ikke de vil bli kontaktet av helsesykepleier umiddelbart etter utskrivning fra sykehuset. De aller fleste takker ja til denne oppfølgingen. Antall selvmordsforsøk per år er færre enn halvparten av antallet da dette arbeidet startet opp i 1984.
Dieserud har også ansvar for oppfølging av etterlatte ved selvmord.
- Denne oppfølgingen har som mål å hjelpe etterlatte til å komme til en mest mulig nyansert forståelse av selvmordet. Den omfatter alle som er berørt av selvmordet, og har som mål å forebygge utvikling av psykiske problemer hos etterlatte.
Oppfølgingen er ved psykolog med suicidologisk kompetanse. Oppfølgingen er gratis, det trengs ikke henvisning, og den vedvarer så lenge etterlatte har behov for det.

Gudrun Dieserud er psykologspesialist og forsker. Hun har siden tidlig på 1980-tallet jobbet med oppfølging av selvmordsforsøkere i Bærum kommune. De siste 20 årene har hun også ledet psykologoppfølgingen av etterlatte ved selvmord. Fra tidlig 90-tall har hun vært selvmordsforsker på Folkehelseinstituttet, samtidig med veilederfunksjon i Bærum. Hun er per d.d. leder av Selvmordsforebyggende team og psykologoppfølgingen av etterlatte ved selvmord i Bærum.

FAKTABOKS:

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern står det at nærmeste pårørende har rett til å medvirke til helsehjelpen og få informasjon om helsehjelpen etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 3.

Flere saker fra Mental Helse