17. apr 2020 Mental Helse

Plikt til å varsle

- Å la være å varsle kan sette pasientsikkerhet, verdighet, liv og helse i fare, sier Målfrid J. Frahm Jensen. Med boka «Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten» håper hun flere får økt kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Målfrid
Målfrid J. Frahm Jensen har skrevet bok om varsling. (Foto: Guro Waksvik)
Med boka «Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten» håper hun flere får økt kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

- Det begås brudd på helselovgivningen uten at ansatte våger å varsle. Jeg håper boka vil bidra til å bedre ytringskulturen, slik at flere våger å ta til orde mot urett. Dessverre er det en ukultur på flere arbeidsplasser, som gjør det vanskelig å si fra om uverdige hendelser. Ytringskulturen kan bli bedre, understreker forfatter Målfrid J. Frahm Jensen.
Etter helsepersonelloven § 17 har helsepersonell, også erfaringskonsulenter som yter helsehjelp, plikt til å varsle og gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. To konkrete pasienthistorier fikk Frahm Jensen til å varsle tilsynsmyndighetene i 2014. Med disse varslingssakene som bakteppe, belyser hun varsling i offentlig sektor på prinsipielt grunnlag.

Reagerte på uretten

- Jeg reagerte på den uretten jeg så enkelte pasienter ble utsatt for. En av dem ble isolert under uverdige forhold. Den andre ble nektet helsehjelp, fordi de pårørende ikke ville trekke tilbake en anmeldelse mot sykehuset. Slike saker må fram i lyset. Jeg tenker; gjør de det med én pasient, kan de gjøre det med flere.
Hun varslet, først internt, deretter til Fylkesmannen. På den tiden var hun ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus (SUS). Hun skulle blant annet bære pasienter og pårørendes stemme internt og eksternt. Da hun i et intervju i Stavanger Aftenblad kritiserte omfattende bruk av tvangsmidler og tvangsbruk ved SUS, gikk det forferdelig galt.
- Jeg ble utsatt for utfrysing og en underskriftsaksjon. 76 personer skrev under, derav både overleger, sykepleiere og verneombud. Noen ba om unnskyldning etterpå. De ble tilgitt. Jeg tror nok enkelte ikke visste hva de ble bedt om å skrive under på.
Da ledelsen ikke grep inn meldte hun SUS inn for Arbeidstilsynet. Hun kontaktet advokat og varslet søksmål mot sykehuset. Men det ble vanskelig å fortsette i jobben. Arbeidsforholdene ble uutholdelige, og gikk ut over helsa. Hun sa opp.
- Det jeg ble utsatt for er ikke enestående. Flere varslere har tatt kontakt, og jeg ser det er store likhetstrekk. Det er grunn til å tro at prosessene varslere utsettes for er ganske like, enten varselet kommer i helse- og omsorgstjenesten eller annen offentlig sektor.
I ettertid har ledelsen ved SUS erkjent at underskriftskampanjen var uakseptabel, og at hun hadde uttalt seg innenfor det hun hadde rett til.

Tema, målfrid, s 14 15
Boka Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten av Målfrid J. Frahm Jensen.

Fritt Ord

Hun søkte Fritt Ord, og fikk støtte slik at hun kunne gå i gang med boka. Med seg på laget fikk hun et knippe dyktige fagfolk. Jurist Olav Molven, journalist Ellen Ophaug, organisasjonspsykolog og jurist Jan Gunnar Kaaresen, advokat Kari Breirem og advokat Jon Wessel-Aas belyser temaene varslingsplikt, pasientsikkerhet, innsynsrett, ytringsfrihet og manglende varslervern fra ulike perspektiver.
- I neste omgang søkte jeg og fikk produksjonsstøtte. Boka kommer i slutten av mars.
I boka beskriver hun sin historie, klagegangene, varslingen til arbeidstilsynet, fagforeningens rolle og hvordan arbeidsforholdet ble forverret.
- Jeg håper boka vil bli utgangspunkt for refleksjoner over temaet varsling, og at det vil bidra til å øke kunnskap og kompetanse som kan komme framtidige varslere til gode, og dermed også pasienter og pårørende.
Det er fremdeles pasienter og pårørende som kontakter henne når de står fast i systemet. Hun prøver å gi så gode råd som mulig, og forteller dem hvordan de skal gå fram hvis de skal klage og hvem de bør kontakte. Noen ganger følger hun dem til advokat.
- Det er en ubalanse i maktforholdet mellom behandler og pasient. Som pasient kan du oppleve at du ikke har noe du skulle ha sagt. Pasienter og pårørende, og også helsepersonell, trenger økt kunnskap om retten til å klage og retten til å medvirke.

Preget for livet

- Kampanjen mot meg og alt som skjedde i kjølvannet av den, vil nok prege meg resten av livet. Jeg tror de fleste som varsler blir påvirket av det. Jeg følte meg utstøtt og uønsket. Det er en gjennomgripende følelse.
Mennesker har behov for å høre til. Da hun ble ansatt på SUS i 2009, var det en av flere faktorer som førte til bedre helse. Hun trivdes med arbeidsoppgavene og kollegene, og hadde et godt forhold til ledergruppa og de hun jobbet tett sammen med.
- Jobben betydde mye for meg. Selv om det gjorde godt å få Tabuprisen og Ytringsfrihetsprisen for 2015, tar det ikke bort den sårheten i det jeg ble utsatt for og konsekvensene det fikk. Det gjør fremdeles psykisk og fysisk vondt.
Skriveprosessen har hjulpet henne med å rydde opp i alle tankene. Men hun kan fremdeles bli kvalm og få angst når hun går i dybden av alt som har skjedd.
- Jeg tror det blir en befrielse når boka endelig er ute, sier Målfrid J. Frahm Jensen.

Fakta

I 2014 varslet Målfrid J. Frahm Jensen internt om forhold Fylkesmannen mente var brudd på forbud om tortur og inhuman behandling. Hun var da ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger Universitetssykehus SUS.
I et intervju i Stavanger Aftenblad i 2015 kritiserte hun omfattende bruk av tvang i psykiatrien. Dagen etter startet kolleger ved SUS en underskriftskampanje mot henne. 76 personer skrev under.
I kjølvannet av kampanjen sa Frahm Jensen opp sin stilling ved SUS. Hun varslet søksmål mot SUS. Partene inngikk senere forlik.
I 2015 mottok hun Tabuprisen, delt ut av Rådet for psykisk helse. Samme år ble hun også tildelt Ytringsfrihetsprisen, for mange års kamp for bedring av pasienters rettigheter og ytringsfrihet i psykisk helsevern.
Frahm Jensen sitter i Mental Helses rettighetsutvalg. Hun er tilknyttet Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, underviser ved Universitetet i Stavanger og er medforsker i flere forskningsprosjekter. Hun har gitt ut flere diktsamlinger og bidratt i flere fagbøker.

Flere saker fra Mental Helse