12. okt 2021 Mental Helse

Solberg-regjeringens avgangsbudsjett er et plaster på et brukket ben

Regjeringen Solberg leverer ikke på behovet innenfor psykisk helse. Riksrevisjonens rapport om psykiske helsetjenester fra juni 2021 fastslo at tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik, og at mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.

Jill arild stortinget 12.okt.2021

Opptrappingsplan for psykisk helse

- Derfor må vi ha en opptrappingsplan for psykisk helse nå, sier landsleder Jill Arild. Der leverer ikke regjeringen Solberg. Adressen din skal ikke være avgjørende for om du får hjelp eller ikke. Det er for lite helhetlig tenkning, så en opptrappingsplan må også inneholde en kvalitetsreform.

Tjenestene må styres etter mål som oppleves som viktige og meningsfulle for oss brukere av tjenestene.

- Hva er det viktigste, spør Jill Arild. Er ikke det viktigste å måle om tjenestene virker og hjelper de som får behandling?

Det er et enormt behov for økt kompetanse, fagfolk og helsearbeidere både i spesialisthelsetjenesten, og i kommunene. Ventetidene er for lange, for mange blir avvist, og folk blir sjukere mens de venter på behandlingsplass.

- Mental Helse mener at for å redde liv må det innføres krav om at alle får rett til en første konsultasjon hvor det gjøres en grundig utredning før tjenestene i det hele tatt kan avvise behandling, sier Jill Arild.

Rask Psykisk Helsehjelp i hele landet

Mental Helse mener at Rask psykisk helsehjelp må etableres i hele landet. Dette er et lavterskeltilbud som kan oppsøkes av personer med milde til moderate psykiske plager uten henvisning fra lege. Rask behandling til riktig tid. 6 av 10 som bruker dette tilbudet blir friske.

- Regjeringen foreslår å øke denne posten med 2 mill i årets budsjett. I dag er det 64 kommuner som har rask psykisk helsehjelp. Det sier seg selv at det ikke blir mange flere med den lille økningen, sier landsleder Jill Arild i en kommentar.

Selvmordsforebygging

Norge har allerede altfor høye selvmordstall, samtidig som psykisk sykdom er en av de viktigste årsakene til uførhet blant unge mennesker mellom 20 og 30 år. Ifølge WHO vil depresjon være en av de hyppigste årsakene til sykdomsbyrde i 2020 og blant de ledende i 2030. Psykisk sykdom kan føre til økt dødelighet og forkortet levealder med inntil 20 år.

- Da holder det ikke å halvere tilskuddet til handlingsplanen for forebygging av selvmord, fra 20 mill i årets budsjett til 10 mill for neste år. Regjeringen har innført en nullvisjon for selvmord. Den visjonen må fylles med innhold og konkrete tiltak. Vi trenger mer til forebygging, mer til forskning og mindre store ord, avslutter landsleder Jill Arild.

Flere saker fra Mental Helse