18. jun 2018 Mental Helse

(U)lykke på resept

Med boka Pillebefinnende tar Niels Christian Geelmuyden et knallhardt oppgjør med legemiddelindustriens tvilsomme etikk.

Piller2 size large

TEKST: Guro Waksvik

 - Det er ingen tvil om at antidepressiva kommer verst ut.

- Fysisk aktivitet, kostholdsendring og terapi gir i henhold til mange studier bedre og mer varig effekt mot depresjon enn antidepressiva. Likevel øker bruken av disse legemidlene drastisk. Det ulykksalige er at leger lærer veldig lite om ernæring under utdannelsen. Det er grunn til å anta at de heller ikke lærer så mye om terapi eller fysisk trening, sier statsviter, journalist og forfatter Niels Christian Geelmuyden.

Nordmenn spiser oftere og flere piller enn noensinne. I Pillebefinnende gir Geelmuyden en grundig gjennomgang av legemiddelindustrien og de mest brukte legemidlene i Norge.

- Når det gjelder serotonin-reopptakshemmere (SSRI), såkalte lykkepiller, er det grunn til å anta at millioner av mennesker ville blitt bedre hjulpet på annen måte. Problemet er at mange mektige aktører i så fall ville gått glipp av svært store inntekter.

I flere store meta-analyser konkluderes det med at midlene ikke har signifikant bedre effekt mot depresjon enn placebo. I lys av den store studien som legetidsskriftet The Lancet publiserte i februar, noterte en kommentator at antibiotika ville mistet retten til å hete antibiotika hvis virkestoffene hadde like liten effekt på bakterier som antidepressiva har vist seg å ha på depresjon.

Verdens mest lønnsomme industri

Legemidlene markedsføres ved å skape en forestilling om at de gjenoppretter en balanse mellom signalstoffer i hjernen. Det er en forestilling som både leger og mange pasienter lar seg besnære av, selv om det er høyst uklart hva som skjer i hjernen ved bruk av slike midler.

- Desto mer forunderlig er det at myndighetene har godkjent midlene, og at de aksepterer at mer enn 330.000 nordmenn bruker dem. En del av ansvaret må også folk flest ta. Ofte foretrekker de en antatt quick-fix i form av piller, fremfor å forandre adferd, understreker Geelmuyden.

Legemiddelindustrien er verdens mest lønnsomme industri. Skandalene har stått i kø, og ingen bøtelegges så ofte og så mye som legemiddelindustrien. Til tross for at flere studier indikerer at en rekke legemidlene har liten eller ingen effekt, fortsetter legene å anbefale dem.

- Det er flere grunnproblemer med forskningen på legemidler. Halvparten av studiene blir ikke publisert, og mange av de resterende er manipulert. Legemiddelindustrien finansierer det meste av forskningen. Samtidig bruker de dobbelt så mye på markedsføring.

Alvorlige bivirkninger

Geelmuydens interesse for legemidler ble for alvor vekket etter en nyretransplantasjon i 2009.

- Jeg overlever på grunn av en stor dosett med piller. Det illustrerer at det finnes mange nyttige og virksomme medisiner. Legemidler har utvilsomt reddet livet til millioner av mennesker i årenes løp. Hovedproblemet er at stadig flere inntar legemidler som medfører flere ulemper enn fordeler.

Mange forskere fastslår, i likhet med Danmarks Apotekerforening, at legemidler er blitt den tredje vanligste dødsårsak i vår del av verden. Allerede i 2007 var 64 prosent av alle selvmord i Sverige forbundet med bruk av psykofarmaka. I Norge var det nylig et nyhetsoppslag som slo fast at halvparten av alle selvmord fra 2008 til 2015 var begått av personer “mens de fikk hjelp av psykisk helsevern”.

- I Norge blir legemidlene sjelden tematisert som mulig årsak. Det til tross for at det amerikanske legemiddelverket FDA gjennom mange år har informert om at SSRI-midler dobler selvmordsrisikoen blant unge brukere. I 2008 anslo Europakommisjonen at hvert år mister 197.000 mennesker innenfor EU livet som en direkte følge av legemiddelbruk.

I 2003 ble paracetamol og ibuprofen lett tilgjengelig side om side med tyggis hos Rema og Shell. Det sendte et signal til både unge og eldre om at medikamentene er ganske harmløse. Siden er forbruket og antallet årlige forgiftninger knyttet til paracetamol mer enn doblet. Veldig få vet at paracetamol er det legemiddelet som forårsaker flest leverskader i den vestlige verden. I tillegg inneholder legemiddelet hormonforstyrrende stoffer.

- Hadde folk fått vite at det allerede på 1990-tallet ble innlagt 26.000 amerikanere på sykehus hvert år som følge av paracetamolforgiftning, ville nok både unge og eldre tenkt seg om. Nå knasker nordmenn isteden ni millioner pakker med paracetamol hvert år. Omsetning av disse midlene burde forbeholdes apotekene. 

Debatt i Stavanger

Boka Pillebefinnende fikk fantastiske anmeldelser, men den offentlige debatten uteble.

Det ville KåKå kverulantkatedralen i Stavanger gjøre noe med. Temauka «Norsk pillebefinnende – om legemiddelindustrien» engasjerte bredt og trakk fulle hus kveld etter kveld.

- Ett av målene var å få folk til å tenke gjennom eget medisinbruk, ikke minst bruken av pillene mange benytter i det daglige, som paracetomol. Forbruket er skremmende, spesielt med tanke på skadevirkningene, sier Målfrid J. Frahm Jensen.

Hun vil også sette søkelys på bruk av antidepressiva og antipsykotisk medisin, som fører til økt risiko for selvmord.

- Vi stilte også spørsmålet om Geelmuyden har rett, eller om legemiddelindustrien har rett? Hvem skal vi tro på? Om vi ble klokere etter debattene, vet jeg ikke. Jeg ble imidlertid langt mer skeptisk til legemidler. 

Frahm Jensen og Iselin Kleppestø Thorsen var gjesteredaktører og hadde satt sammen programmet for temauka. I tillegg til Niels Christian Geelmuyden deltok legemiddelindustrien, leger, psykiatere, pårørende, sykepleier, filosofer og forskere i debattene. Blant dem medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket.

- Det stemmer at psykiatriske legemidler fungerer dårlig. Det er kanskje bare halvparten som får en relevant effekt. Vår oppgave er å godkjenne legemidlene. Vi vet at effekten er dårlig, men de hjelper noen.

Madsen understreker at alle legemidler har bivirkninger. Det største problemet er at legene har for stor tillit til legemidlene. Det må legemiddelindustrien ta noe av skylden for. Da SSRI-midlene kom på markedet på 90-tallet var markedsføringen enorm.

Flere saker fra Mental Helse