30. jun 2021 Mental Helse

Ungdom har blitt mer usosiale med sosiale medier

For mange blir de sosiale mediene altoppslukende, noe som kan resultere i angst og depresjoner.

Pike med mobil
SOSIALE MEDIER: Bruken av sosiale medier kan ha innvirkning på den psykiske helsen, viser en undersøkelse gjort av Ung-date. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

- En Ung-data undersøkelse blant 17-åringer i vårt område, Indre Østfold kommune, viste at ca 35% av jentene følte seg deprimerte, forteller Per Trygve Røssum, lektor ved Askim videregående skole.
Han underviser i psykologi, og bestemte seg for å ta opp denne problemstillingen med klassen sin, og forsøke å finne ut hva som kunne være årsaken til dette.
- Vi undersøkte litt nærmere hva elevene selv brukte mesteparten av dagene til, og svaret var ikke overraskende: «Å se etter om de hadde fått noen form for anerkjennelse på de ulike sosiale mediene».

Verdien av et godt selvbilde

Ung-data undersøkelsen viser at bruken av sosiale medier kan ha innvirkning på den psykiske helsen. Selvbildet er en viktig del av identiteten vår, og handler om hvordan vi ser på oss selv. Selvbildet blir utviklet gjennom hele livet, og påvirkes av et bekreftende samspill med andre. Ungdommer som har det bra, har ofte et positivt selvbilde, noe positive tilbakemeldinger kan bidra til, mens stadig kritikk kan medvirke til å gi et negativt selvbilde; som for eksempel ingen likes eller negative kommentarer på sosiale medier. Hvor sterkt grep sosiale medier hadde på elevene, så Røssum svært tydelig da de endelig fikk komme tilbake til skolen igjen etter mange uker i koronakarantene.
- Da det var friminutt var det rett opp med mobilen, nesten ingen tok kontakt med sidemannen for å snakke. Det å møte medelevene ansikt til ansikt klarte ikke å matche iveren etter å se om de hadde fått respons på de seneste publiseringene de hadde foretatt, forteller han.

Bevisstgjøring

Forskningen finner både positive og negative sider ved bruk av sosiale medier. Noen plattformer kan øke selvtilliten og relasjoner til andre, og sosialt engstelige ungdommer kan velge hvem de ønsker å ha kontakt med og tilfredsstille sosiale behov på nett. Samtidig kan sosiale medier oppleves som plikt eller som belastende sosialt. Ungdom med moderat bruk rapporterer gjennomsnittlig om mindre psykiske helseplager enn de som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig (Eriksen, Sletten, Bakken og von Soest 2017).
- Jeg ønsket å bevisstgjøre elevene mine om hva bruken av sosiale medier kan gjøre med dem. Jeg ser jo at mobilen nærmest er en integrert del av dem selv, og det kan synes som at den belønningen de får i form av den dopamindusjen som de sosiale mediene gir, er langt sterkere enn gleden de kan oppnå ved naturlig samtale ansikt til ansikt, konstaterer han.
Mange av elevene hadde hørt om ungdommer som slet med depresjoner, men det gjaldt andre og ikke dem selv.
- Det er mye fortvilelse som ligger i dette, og de er veldig følsomme i denne alderen. Derfor er det så viktig å få fram hvor brutale disse mediene kan være, og hvilken innvirkning de kan ha på dem, påpeker Røssum.

Artikkel, unge og sos medier, s 20 21
HOLDNINGSENDRINGER: Etter å ha vært igjennom temaet «holdningsendringer og reklame/propaganda» i psykologipensumet jobbet klassen fram ulike løsninger på hvordan samfunnet kan kommunisere sine bekymringer når det gjelder bruken av sosiale medier. Ett eksempel vises her.

Ungdommers bruk av fritiden

Svært mange ungdommer er ikke ute med venner en eneste kveld i løpet av en vanlig uke. Ungdata viser at det i løpet av de siste årene har blitt stadig færre ungdomsskoleelever som bruker fritiden sin ute med venner om kveldene. Med et endret fritidsmønster endres gjerne bekymringene rundt ungdoms bruk av fritiden. I dag vekker digitale aktiviteter foran skjermer av ulikt slag større uro enn det ustrukturerte samværet med jevnaldrende på et gatehjørne.
Ungdomstiden handler om å bli kjent med seg selv og finne ut av hva man står for. I tillegg er man gjerne ekstra var for andres kommentarer og syn på seg selv. Ved at barn og unge blir eksponert for dette jaget etter anerkjennelse via digitale medier, blir evnen til å skape en hverdag med «analoge» gode opplevelser svekket.
- Vi kom fram til at de sosiale mediene skapte svært mange ulykkelige ungdommer, da de ikke klarer å konkurrere i popularitet med dem som er «stjernene» på nettet. At dette kan være nedbrytende, hadde elevene mine forståelse for. Samtidig tok vi for oss de tilsynelatende lykkelige livene disse «stjernene» lever, men at det som vises fram like gjerne kan være en falsk kulisse.
På spørsmål om elevene ville betro seg til disse «stjernene» dersom de hadde problemer, var svaret at en god venn de kunne møte fysisk var det beste, men at det kunne være vanskelig å finne en.
- Vi snakket mye om verdien av å ha en god venn, en å samhandle med og som hadde tid til dem. I denne sammenhengen tok vi også opp evnen til å vise empati, en evne som kan være lett å miste når man ikke ser andres ansikter og reaksjoner rent fysisk, men kun forholder seg til en skjerm. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk av at for elevene ligger det mer spenning i det å bruke tiden på sosiale medier, avslutter Per Trygve Røssum.

FAKTABOKS:
Forskning har vist at det er en sammenheng mellom negativt selvbilde og problemer som spiseforstyrrelser, angst og depresjon. Selvbildet er også påvirket av hvor fornøyd ungdom er med kroppen sin og sitt eget utseende. Generelt viser Ungdata at det store flertallet av norske ungdommer er ganske godt fornøyd med hvordan de selv er. Samtidig er det en god del variasjon i ungdommenes vurderinger, og på spørsmål om hvor fornøyd ungdom er med eget utseende er det nokså mange som er direkte misfornøyd. Kjønnsforskjellene er betydelige, jentene er langt mindre fornøyd med seg selv, sitt eget utseende og måten de lever livene sine på, enn guttene.

Om psykiske problemer øker blant unge, gir forskningen ingen entydige svar på. Det er likevel flere studier som tyder på at stadige flere jenter enn før rapporterer om ulike typer psykiske helseplager. Det har dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse.

Flere saker fra Mental Helse