4. mai 2020 Mental Helse

Verktøy for tunge tanker

På Tislegård ungdomsskole har YAM stått på timeplanen denne våren. – Vi ønsker å lære elevene våre å ta gode valg, bli trygge på seg selv og mer bevisste gjennom handling. For å oppnå dette trenger de verktøy, og da falt valget på YAM, sier rektor Anne Birgit Brunvatne.

Tema. yam, urdur, anne birgit og helga, s. 16 17
TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLE: F.v. Urdur Edda Aronsdottir, leder i elevrådet, Anne Birgit Brunvatne, rektor, og Helga Ystanes Dolmen, nestleder i elevrådet, har et godt samarbeid. (Foto: Grethe Ettung)

YAM- Youth Aware of Mental Health*) er et pilotprosjekt som gjennomføres på fire ulike skoler i Kongsberg kommune denne våren, i regi av Mental Helse.
Hovedmålet med YAM er å øke oppmerksomheten rundt psykisk helse blant unge. YAM har vært prøvd ut blant 11.000 studenter i elleve EU-land over en periode på ett år. En studie, SEYLE-studien, viser at YAM har bidratt til å redusere depressive tanker, selvmordstanker og -handlinger hos unge mennesker med hele 50 prosent.
Ved Tislegård er det 9. og 10. trinn som får prøve ut YAM, og det er YAM-instruktører som står for undervisningen.
- Det å overlate elevene helt og fullt til YAM-instruktørene var jo uvant for lærerne, men det har fungert nærmest knirkefritt. For øvrig har vi hele tiden hatt en lærer på plass utenfor klasserommet for å ivareta de elevene som synes dette kan bli vel tøft, presiserer Anne Birgit.

YAM; en slags oppvåkning

Urdur Edda Aronsdottir (16) og Helga Ystanes Dolmen (14); henholdsvis leder og nestleder i elevrådet ved skolen, er fornøyde med opplegget.
- Jeg synes det er veldig fint at YAM åpner opp for dette med selvmordstanker. Men det at det tas opp på en såpass direkte måte, overrasket med litt, medgir Helga.
- Jeg er mest lei meg på andres vegne, fordi det må være veldig tøft og vanskelig å ha disse tankene, sier Urdur.
De er begge enige om at de heretter ikke vil være redde for å spørre venner om hvordan de egentlig har det, siden de har lært mer om hvordan det kan oppleves å ha psykiske utfordringer.
- Vi har diskutert mange dilemmaer, og det å høre alle forslagene fra medelevene om hvordan de kan løses, har vært lærerikt. Det fungerte som en slags oppvåkning, legger Helga til.
- Vi har også snakket om at tunge tanker kan skyldes depresjon, men at en kanskje må ha hjelp til å innse det. Da er det fint å vite hvordan vi kan bidra. Noe av det viktigste vi har lært er at en ikke skal være flau over å ha psykiske helseutfordringer, påpeker Urdur.
Begge mener at det å ha instruktører utenifra gjør at elevene tør å være mer åpne rundt egne tanker og problemstillinger.
- Og hadde vi vært delt opp i mindre grupper, ville vi nok vært enda mer åpne.
Begge understreker imidlertid at de vil gå til læreren sin om det er tema de ønsker å ta opp etter at YAM er avsluttet, som for eksempel sosiale medier og kroppspress som kan føre til spiseforstyrrelser.
På spørsmål om de ville anbefale YAM til andre skoler, var svaret et unisont ja.

Positivt elevråd

Rektor Anne Birgit er godt fornøyd med elevrådet som samarbeidspartner.
- Elevrådet har hele tiden vært positive til YAM, og de ønsker å vektlegge det å være åpen om psykiske helseutfordringer som en kan møte i skolehverdagen og ellers.
Selv har hun kun sett glimt av det elevene har fått være med på i tilknytning til YAM, i og med at lærerne og det øvrige personalet ikke har deltatt i undervisningen.
- Jeg så innslaget som TV2 sendte fra skolen vår, og jeg synes elevene var flinke til å sette ord på det de opplever. I tillegg har jeg inntrykk av at instruktørene er rolige og trygghetsskapende, sier Anne Birgit.
Hun opplyser at elevenes foresatte har blitt informert om alle emnene som tas opp i YAM. Emnene er: Hva er psykisk helse, Selvhjelpsråd, Stress og kriser, Depresjoner og selvmordstanker, Å hjelpe en venn som har det vanskelig og Hvem kan jeg be om råd.
Etter at YAM er avsluttet vil skolen foreta en evaluering av prosjektet.

Flere unge strever

For øvrig er det er ikke bare YAM som vektlegges på Tislegård ungdomsskole.
- Vi ser jo at det er flere unge som strever. Det har gjort at vi jobber mye med sosiale ferdigheter, og bevisstgjøring via handling, poengterer Anne Birgit.
Ett av tiltakene er mobilfrie friminutt.
- Vi ønsker å vektlegge den medmenneskelige kontakten, øve på det å “se” hverandre, og det å lese hverandres kroppsspråk. Det vil gjøre elevene tryggere på hverandre.
Et annet tiltak er valgfag med aldersblanding.
- Dette forslaget kom fra elevrådet. De ønsket å blande elever fra 8., 9. og 10. trinn, og det har fungert godt. Nå skal disse elevene sette opp en forestilling med ungdomsproblematikk som tema. Vi ser at kreativiteten blomstrer, og at dette bidrar positivt til skolemiljøet.
- Hittil har mye av skolehverdagen vært faglig detaljstyrt, mens framover vil verdigrunnlag og verdisyn vektlegges i større grad enn tidligere, sier Anne Birgit.
For at elevene skal bli trygge i seg selv deltar skolen i ulike programmer. Ett av dem er MITT VALG som er basert på Lions Quest, og hvor formålet er å gi elevene kompetanse til å stå trygt i egne valg.
Et annet er ALLE MED hvor det overordnede målet er at barn og unge skal oppleve mestring, trivsel og læring i et inkluderende læringsfellesskap.

Trivsel og trygghet

I tilknytning til trivsel og trygghet har Tislegård ungdomsskole en skolehelsetjeneste med helsesykepleier som har kontortid to ganger per uke samt en helsebror.
- Kravet om helsebror kom via ungdomsrådet. Det er et råd som består av representanter fra de videregående skolene og ungdomsskolene i Kongsberg, opplyser Anne Birgit.
Videre er flere av skolens lærere sertifisert i Aggression Replacement Training (ART) som er en opplæringsmetode for sinnekontroll. Metoden har vist seg å være effektiv for å forebygge aggressiv atferd hos barn og ungdom.
I tillegg har Kongsberg kommune startet opp Ungdomshjelpa, et lavterskeltilbud til ungdom fra 12 til 20 år.
- Ungdomshjelpa skal jobbe inn mot skolemiljøene i kommunen og vektlegge psykisk, fysisk og seksuell helse, avslutter rektor Anne Birgit Brunvatne.

YAM ut til ungdomsskolene

Prosjektkoordinator i Mental Helse, Veronica Pedersen, har jobbet intensivt for å få YAM inn i undervisningen på norske skoler. Første skole ut er Tislegård ungdomsskole i Kongsberg.

Tema, yam, s.18
VISJON: – Vi har en visjon, og det er at YAM skal ut til alle ungdomsskolene i Norge, og vi er godt i gang med rekrutteringen av nye skoler, sier Veronica Pedersen, prosjektkoordinator i Mental Helse. (Foto: Grethe Ettung)

YAM gjennomføres som klasseromsundervisning hvor elevene får prøve seg i diskusjoner og rollespill samt reflektere over hvordan de kan hjelpe seg selv og andre når de går igjennom vanskelig perioder.
- Det å skulle komme med egne tanker og meninger er uvant for mange av elevene, men de har gitt uttrykk for at YAM-settingen føles trygg og inkluderende, og at de derfor har turt å ta opp ting som de ellers ikke ville tatt opp, forteller Veronica.

Stiller med blanke ark

Undervisningen holdes av sertifiserte instruktører som har gjennomgått et fem dagers opplæringsprogram som er utviklet av Karolinska instituttet i Stockholm og University of Colombia. Programmet er tilpasset norske forhold i regi av Mental Helse.
Hver enkelt klasse følges opp av «sin» instruktør. I og med at klassene består av vel 30 elever har instruktøren med seg en medhjelper.
- Vi som skal jobbe med klassene får ikke vite noe om disse på forhånd, om det for eksempel er en krevende klasse. Vi stiller med blanke ark, og det er positivt, fastslår Veronica.
Klassestyrerne deltar ikke i YAM-undervisningen, og det å skulle gi fra seg klassen sin til «fremmede» kan nok medføre usikkerhet hos noen. Derfor er det er viktig med en god dialog i forkant om hvordan vi jobber, og hvilke emner vi tar opp. Det var også i en slik sammenheng vi ble informert om et par elever som kunne oppleve enkelte situasjoner som krevende. Det løste vi ved at en lærer plasserte seg i et grupperom ved siden av klasserommet, slik at disse elevene kunne oppsøke læreren ved behov.
Veronica opplyser at de også har mulighet til å følge elever til helsesøster/bror ved skolen, dersom det skulle være nødvendig.

Rollespill er populært

Opplæringen i YAM består av seks hovedområder: Hva er psykisk helse, Selvhjelpsråd, Stress og kriser, Depresjoner og selvmordstanker, Å hjelpe en venn som har det vanskelig og Hvem kan jeg be om råd.
- Vi lar ungdommene selv definere hva de vil snakke om.
Veronica opplyser at instruktørene og medhjelperne har fått mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Noe som har forbauset dem er hvor ivrige elevene er når det kommer til rollespill. De tar det veldig seriøst, og rollespill blir trukket fram som noe av det beste ved YAM. Elevene setter også pris på å ha instruktører og medhjelpere utenifra, fordi det gjør at de kan være enda friere i sine uttalelser enn om læreren hadde vært til stede. Videre var dilemmaoppgavene populære fordi de la opp til en skikkelig diskusjon elevene imellom.

Tilbakemeldinger

- Når YAM er avsluttet i klassene har vi en tilbakemeldingsrunde. Noe av det elevene trakk frem som lærerikt var at de nå vet hvor de kan søke hjelp, at de i større grad kan gjenkjenne tegn hos venner som kan tyde på at de har det vanskelig, og at de kan spørre mer direkte om hvordan en venn har det; de trenger ikke å «pakke inn» spørsmålet.
Instruktørene på sin side er imponert over hvor reflekterte ungdommene er. De er stolte av å være de første som prøver ut YAM i Norge, og at de er en del av et undervisningsprogram som foregår globalt.
- Vi har en visjon, og det er at YAM skal ut til alle ungdomsskolene i Norge, og vi er godt i gang med rekrutteringen av nye skoler, avslutter Veronica Pedersen.

Flere saker fra Mental Helse