12. apr 2021 Mental Helse

Virushverdag

Isolasjon, karantene og nedstengning av samfunnet. Den 12. mars var det gått ett år siden Covid 19 gjorde sin entré i livene våre.

Lindstrøm, web
GENIALT: - Det var en genistrek å kalle kampen mot viruset for dugnad, konstaterer professor i psykologi, Torill Christine Lindstrøm. (Foto: privat)

De strenge smittevernstiltakene har fått store konsekvenser for oss alle.
Vi skal holde avstand til dem vi ikke bor sammen med, og avstanden fra ansikt til ansikt er viktigst. Når du sitter ved siden av noen, bør det være en meters avstand fra din skulder til den andres skulder. Minst to meter avstand er anbefalt når du skal være ekstra forsiktig. Å håndhilse og klemme er forbudt. Munnbind er blitt en nødvendighet. Hva gjør alle restriksjonene med oss?

Opplevelse av uro

- Jeg tror vi alle opplever en uro. Vi frykter å bli syke eller å smitte andre. Det er både sårt og vanskelig å ikke kunne være sammen med familie og venner, slik vi vanligvis er, sier Torill Christine Lindstrøm, professor i psykologi ved Institutt for Samfunnspsykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitet i Bergen.
Hun påpeker at små hverdagslige hendelser er blitt store i den forstand at vi må planlegge i mye større grad.
- Skal vi i butikken, ta toget eller reise med bussen, kjenner vi på uroen; munnbind, avstand og hånddesinfeksjon står på huskelista. Det vi tidligere syntes var en bagatell, er nå blitt en stor sak.

Krevende hjemmesituasjon

Hjemmekontor for dem som har mulighet til det, er blitt vanlig. Å ha hjemmekontor kan føre til mindre fysisk aktivitet og mindre sosial kontakt for mange. Derfor er det viktig å ta grep som gjør at en opprettholder dette i løpet av arbeidsdagen.
- Jeg tror mange savner samholdet og fellesskapet på arbeidsplassen. Ikke minst den spontane dialogen, den som oppstår ved kaffemaskina, på kopirommet eller i lunsj´en.
Det er mer tiltak å skulle ta en telefon til en av kollegaene når du sitter hjemme. Men la ikke det være en hindring, ta deg på tak og ring på telefon eller videocall, eller opprett møter på Teams, Zoom, Skype, oppfordrer Lindstrøm.
Dette gjelder alle som må holde seg hjemme, og som har begrenset kontakt utad.
- Vet du om venner, slektninger og bekjente som er alene, ta en telefon. Det skal så lite til, men det betyr så mye å bli husket på.
Samtidig kan det å være hjemme sammen med flere familiemedlemmer også være ganske så krevende. Å føle seg nærmest innestengt i sitt eget hjem kan være veldig stressende, både for dem som bor alene, men også stressende for dem som bor sammen med noen.
- Da er det viktig å kunne bevilge seg litt alenetid, finne et rom og lukke døra, om det er mulig, eller enda bedre: ta seg en tur ut.
Så er det dem som må innfinne seg på arbeidsplassen, men hvor arbeidsdagen har fått et nytt innhold.
- Ta for eksempel bussjåførene som på sin første tur kanskje kjører kun to passasjerer et par mil. Det kan føles meningsløst, og det kan gi et helt spesielt stress, men jobben må likevel gjøres.

Å bruke naturen

Lindstrøm er svært opptatt av verdien av å oppholde seg utendørs.

Tema, korona,  s 10 11
UT PÅ TUR: – Naturen er en av våre største kilder til mental og fysisk helse. Det er aldri galt å gå en tur, uansett hvilken livssituasjon du er i, konstaterer psykologiprofessor Torill Christine Lindstrøm. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

- Vi trenger alle luft for ikke å gå på veggen i disse koronatider. Å ta en tur i naturen, på fjellet, i skogen, på sjøen, i en park, eller rett og slett gatelangs, reduserer angst og depresjoner. Naturen er en av våre største kilder til mental og fysisk helse. Det er aldri galt å gå en tur, uansett hvilken livssituasjon du er i. Da kan du slå av en prat med folk du treffer og samtidig holde god avstand. Er det en benk og et bord i nabolaget, ta med deg kaffe eller noe annet du vil drikke eller spise, og inviter naboer med ut. Har du en slektning eller nabo som er dårlig til beins, da er det tid for en rullator-tur, oppfordrer hun.
Folk som er med i foreninger og lag rammes når disse stenges ned, det samme gjelder dem som benytter treningsstudioene.
- Da anbefaler jeg igjen å bruke naturen. Den har en positiv effekt på hjernen og kroppen vår. Vi stresser ned, og vi bekymrer oss mindre.

Dugnadsånd

Folkehelseinstituttet oppfordret tidlig til korona-dugnad, og det samme gjorde statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Begrepet dugnad stammer for øvrig fra norrønt og betyr «god gjerning».
- Det var en genistrek å kalle kampen mot viruset for dugnad! Det er et begrep alle nordmenn kjenner til, og som vi oppfatter som noe positivt. Koronaviruset har gitt oss en felles fiende som vi står sammen mot. Og vi kan betegne Norge som et tillitssamfunn, hvor befolkningen har tillit til at helsemyndighetene og politikerne tar gode beslutninger.

Vil sette spor

Lindstrøm tror koronatiden vil sette sine spor i oss, og at det vil ta lang tid før vi får en hverdag som ikke er preget av viruset. Hun viser blant annet til angstmotiverende unngåelsesatferd.
- Det handler om at man føler seg trygg når en unngår noe, og en slik atferd fortsetter gjerne, selv etter at faren er over.
Av andre atferdsendringer tror hun at det vil ta tid før klemmekulturen tar seg opp igjen, og at vi mest sannsynlig vil fortsette med håndsprit samt opprettholde avstand. En positiv virkning av restriksjonene er at vi i denne perioden har blitt mer renslige, noe som har ført til færre tilfeller av influensa og forkjølelse og i tillegg reduksjon av hjerte- og karsykdommer.
Nå har vi levd med pandemien snart ett år. Fungerende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, sier vi må holde ut.
- Det å ikke vite når dette skal ta slutt, er nok det mest ubehagelige for de fleste av oss. I vår tenkte vi at til påske er det nok over, deretter gjorde vi oss forhåpninger i tilknytning til sommerferien, men så tok smittefaren seg opp igjen, gang på gang. Det å ikke kunne forutsi ting er plagsomt, men nå får vi vel sette vår lit til vaksinen, avslutter Lindstrøm.

Flere saker fra Mental Helse