Denne måneden mottar jeg min aller første lønn som pensjonist. Det kjennes rart og uvirkelig.

Vår mentale helse ble forstyrret av korona-pandemien.

Dikt.

Med fare for at du setter morgenkaffen eller sommerpilsen i vrangstrupen: les likevel dette, bry deg og ikke snu deg bort fra det faktum at mange barn ikke har en god ferie.

Dikt.

Ingen syke folk kan stå på scenen.

Det er kanskje ikke så mye å si om et tomt kontor, men man kan si mye om det som fylte det før.

Hvordan skal man komme seg ut av ensomheten når man lever så isolert og alle rundt har gitt opp å prøve og inkludere deg?

Når du gjør så godt du kan hver eneste dag, men likevel møter motgang på motgang over tid. Det gjør noe med deg.

Det er stor forskjell på å innta offerrolle og det å være et offer.

Hvor setter du din og andre sin verdi? Og hvordan presenterer du deg selv til andre mennesker?

Man kan ikke «bare»…, så er man frisk!

Hvor tydelig må man være, på at noe er totalt galt?

Tenk deg at du plutselig oppdager at du har minner du ikke visste noe om. Tenk deg at disse minnene er så ubehagelige at de er vanskelig å begripe. Tenk deg at disse minnene gir seg til kjenne gjennom det ukjente barnet i deg. Det kan bli mye som skal fortelles. Mye å sortere. Mye å tåle.

Jeg har sagt veldig mye «vet ikke» oppigjennom årene. I perioder som innlagt sa jeg nesten bare det.

Hvem har egentlig rett til å klage.

Opplevelsen rundt måltider for en med autismespekterforstyrrelser og anoreksi.