5. sep 2019 Psykobloggen

Mennesker trenger mennesker for å bli mennesker

Jeg bare elsker mennesker og møtene som blir til.

Colourbox13887432

Jeg hadde en kjempefin opplevelse idag. Jeg skulle fra et møte til et annet og avtalte derfor å treffe en kompis på Espresso house i Stavanger mellom slagene. Det var på tide. Han har vært der hele tiden, også på mitt værste. Han mista aldri noengang troen på at jeg ville finne veien tilbake. Ikke engang når jeg hadde mista den selv. Han nekter nok å innrømme det, men han blir litt rørt hver gang vi treffes, og uendelig stolt over at jeg fant veien hjem igjen!

Mens vi sitter der, finner han ut at han skal ha seg en kaffe. Vi har begge alltid mye vi skal si, så noen ganger (ofte faktisk ) blir det både høylytt og ufiltrert. Men samme det, vi har liksom kjent på baksidene ved livet begge to, “and we ain`t afraid to show it”! På bordet ovenfor oss sitter det en dame, jeg går utifra at hun er lærer, for det står noe som kan minne om det på laptopen hennes. Og helt riktig, når Thomas med H går for å kjøpe seg en kaffe kommer vi i snakk. Jeg beklager for at vi er så høylytte mens hun sitter der og jobber. Hun hadde ikke fått med seg et ord av det vi sa. Det som skjer under denne tilfeldige samtalen er intet mindre enn et ekte møte mellom mennesker. Totalt forskjellige, men allikevel så like! JEG ELSKER DET!!!!

Jeg håper du leser dette innlegget en gang, du vakre dame fra Bergen som jeg aldri kommer til å glemme. Vi har begge vært gjennom kreft og blitt friske. Vi har til og med blitt operert av samme, fantastiske doktor. På Haukeland. Gullowsen, hvis du leser dette. Vi digger deg! Vi brenner begge for mennesker og det som gjemmer seg bak alle masker. Du jobber med det samme som både meg og Thomas, bare på en helt annen måte. Og du har kjent på kroppen både som lærer og menneske når ting ikke lenger går rett frem. Jeg skulle hatt mer tid med deg, det er så mange ting jeg ville snakket med deg om. Så mange spørsmål jeg ville stil, og så mange spørsmål jeg ville fått. Av deg, og du av meg. Du har erfaringer fra et liv som er verdt og lytte til. Du interesserte deg for meg, for oss. Dette viste du ved å stille dine spørsmål ufiltrerte. Men det beste ved alt var at jeg svarte, helt uten skam og helt uten skyld for du bare viste med hele deg at du godtok meg som jeg er.

Takk for den gode klemmen, og takk for opplevelsen idag. Sånne møter vil jeg ha mer av. Med mennesker. Som deg. Å med mennesker som meg. Med mennesker som oss! Det var unikt, og jeg kommer aldri til å glemme det.

Tina nevland1

Tina M. Nevland

Tina skriver om egne opplevelser i forhold til rus og psykiatri. Hun er brennende engasjert i mennesket, og etterstreber et rausere samfunn hvor det er rom for alle. Alle mennesker på tross av utfordringer besitter uante ressurser. Disse kommer frem når vi bytter ut oppgitthet og begrensninger med mestring, forståelse og håp. Mennesker trenger mennesker for å bli mennesker. Tina har egen blogg.

Relaterte saker