Jeg skulle ha skrevet mange ord om hvordan en annerledes hverdag er. Men ordene sitter fast.

Dikt av Kristin Martin Sande.

Skyggen som ikke var min.

Skammer du deg når du blir stilt spørsmålet; Hva driver du med for tiden? Du er ikke alene.

Min usynlige vegg heter Asperger og har vært min trofaste venn og uvenn fra jeg kom til verden.

Det er mye snakk om psykisk helse og hvor viktig det er med åpenhet, men jeg tror det kan være vanskelig å forstå greia med noen som er psykisk syke dersom man ikke har vært det selv eller dersom man ikke har en del erfaring med det. 

Det er mye fordommer og misoppfatninger knyttet til fysiske funksjonsnedsettelser.

Hvem ville jeg vært uten min medavhengighet?

Åpenhet er et av de verktøyene som har hjulpet meg mest.

Dikt av Simon Didriksen

Til min kjære farmor. 

«Jante-loven» eksisterer enda. Sier du høyt at du er stolt av deg selv, eller stolt av noe du har fått til, blir det raskt oppfattet som selvhevdelse.

Dikt av Simon Didriksen.

For bare noen få måneder siden stod jeg frem som bifil.

Kjære lege på legevakten som velger sy meg uten bedøvelse på det grunnlaget av at jeg er en selvskader. En av de, ja.

Dikt av Andrea Svenning Forsberg

Det å bli sett som den vi er som menneske uavhengig av hvilke diagnoser vi er blitt tildelt, tror jeg er viktig for hver og en av oss.

Jeg falt ut av arbeidslivet da diagnosen ble svaret på alt som ikke fungerte  – de så kun diagnosen og ikke meg.

Det ingen jeg misunner så mye som alle de med et godt sovehjerte.

Som pårørende til en rusmisbruker har man faktisk lov å ta avstand.