Jeg blir fem når snøen kommer.

Erfaringer fra en tidligere psykiatrisk pasient.

Jeg får ordrer. Jeg følger dem til punkt og prikke. Han befaler meg. Han straffer meg.

Bildet mangler stadig færre brikker. Jeg ser hva det skal være. Hva det viser. Rister på hodet. Og tenker at dette er jo alvor.

Da er ferien over og alle brukne ankler må begynne å verke igjen; alle kroniske sår må begynne å stelles igjen; og alle vonde rygger må vende tilbake fra påskefjellet.

Psykobloggen ­– ett av Mental Helses viktigste folkeopplysningsinstrument.

Stødig og utholdende – en du ikke kan løpe i fra.

Vi skal aldri slutte med å investere i de forholdene vi har.

Det blir bare bråk av det hjemme.

Grete Olsen: Bakgrunn som barnevernspedagog og har tidligere jobbet mye med mennesker. Utdannet Gestaltterapeut og har studert filosofi. Grete lever med uhelbredelig brystkreft, men ønsker heller å fokusere på det som gjør livet godt å leve og det som gir mening her og nå.

Kjære legevakt, det dere driver med er ikke å møte et menneske i krise, men å dressere et atferdsproblem som man gjør med dyr. 

De som ikke skjønner det selv

Dialogen med deg selv. 

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre når mennesker du er knyttet til havner i en livskrise

Selfcare can seem vain at first glance…

Må bare dele, for jeg tror flere kan kjenne seg igjen i situasjoner som dette.

Hvorfor slenger dritt på åpne forum, og på nett?

Dette innlegget handler om mine erfaringer med legemidler (antidepressiva) – som t.o.m. holdt på å ta livet av meg.

Og mens folk går rundt julegranen i sentrum hånd i hånd mens de synger julesanger til korpsmusikk og rådmannen atter en gang uttaler at det skjer så mye bra i kommunen, så sitter vi her da, alene, forrådte og isolerte, mange som skjelvende vrak, etter det som skjedde så lang tid tilbake.

Vi er mange med alvorlige spiseforstyrrelser. Behandlingsplassene er for få.