25. mar 2015 Psykobloggen

Spiseforstyrrelser – et større problem enn vi tror?

Ingrid Kristiansen: Spiseforstyrrelse er vanskelig å oppdage, og lidelsen mere skjult enn andre sykdommer.

Kristiansen foto size large

Av Ingrid Kristiansen

Spiseforstyrrelser er et trist kapittel å skrive om, men det kan være greit å vite litt om problemet. I dag regner vi med at om lag 125 000 nordmenn lider av en eller annen spiseforstyrrelse. De fleste av disse er kvinner, cirka 80 prosent. Årsakene til forstyrrelsene er kompliserte og sammensatte, og man har ikke helt noe svar på hvorfor dette har blitt nærmest en epidemi i store deler av verden (og Norge). I toppidretten er det dokumentert at dette er et problem.

I den idrettsverden vi kjenner oppleves faktisk problemet mer som regelen enn unntaket, spesielt innen kvinnelige utholdenhetsidretter og estetiske idretter. I idretten som ellers i samfunnet er nemlig disse lidelsene mer skjult enn andre sykdommer, og diagnosen spiseforstyrrelse arter seg med blant annet å lure og manipulere både seg selv og omgivelsene for å skjule sykdommen. Mye av hovedproblematikken er at de som er rammet så absolutt ikke vil vedkjenne at de har noe problemer. Det er derfor vanskelig, følsomt og personlig belastende for pårørende, venner og bekjente å gripe inn for å hjelpe.

Diagnosen er ikke lett å stille, det kan være vanskelig, nesten umulig, å få innsyn i hvordan den rammede lever, slik at en har alltid en stor grad av usikkerhet om man skal ta seg bryet og belastningen med å konfrontere en mistanke. Spiseforstyrrelser generelt er en nervøs konflikt som står mellom mat og kropp. Den som blir rammet mister kontrollen over maten. Typiske trekk for dem som rammes er høy intelligens, pliktoppfyllende, stiller store krav til seg selv, ofte prestasjonsangst. Og jenter med lidelsen har ofte en sterk, dominerende far.

Alle disse kravene kombinert med sykdommen fører til lav selvtillit, depresjoner, sårbarhet og usikkerhet i forhold til egenverd (selvfølelse). Andre typiske mønstre er stor ansvarsfølelse for omgivelsene, der det brukes masse energi for å tilfredsstille disse. Spiseforstyrrelser starter oftest i forbindelse med en slankekur, en kur som utvikler seg og gradvis kommer ut av kontroll.

Her følger en liten oversikt over forskjellige spiseforstyrrelser. De deles inn i flere typer:

Anorexia: Rammer heldigvis forholdsvis få. Starter ofte i forbindelse med slankekur som kommer ut av kontroll. Sykdommen fører til en sykelig spisevegring. Anorexia er derfor ikke lett å skjule for den som har hatt problemet en stund. Et typisk trekk ved anoreksi er også en unormal trang til å trene. Trening brenner kalorier, og det blir en besettelse å få brent av så mange kalorier man kan til enhver tid. Trening er også et slags alibi for denne kaloribrenningen, og dette kan være litt av årsaken til at idretten er ekstra utsatt for å tiltrekkes spiseforstyrrede. Anorexia er en meget alvorlig lidelse, man regner med at mellom 5 og 18% dør av lidelsen.

Bulimi: Rammer langt flere enn anoreksi. Sykdommen betegnes også for oksehunger, den som rammes spiser som en okse. Etter de store, abnorme matmengdene som er satt til livs, sørger man for å få opp maten igjen (oppkast, avføringstabletter og lignende). Skyldfølelse og dårlig samvittighet er dominerende trekk ved denne lidelsen. Kan være vanskelig å oppdage.

Tvangsspising: Denne lidelsen ligner mye på bulimi, men her er det ikke så vanlig kaste opp maten igjen. Det er derfor ikke så lett holde normal vekt, og de som lider av tvangsspising er derfor mer overvektige. Tvangsspising handler om spising helt ute av kontroll.

Fettfobi: Dette er en ny diagnose som stammer fra USA. De som kommer under denne diagnosen får et sykelig forhold til fett. De får helt panikk bare ved tanken på å spise fett, slik at de må ha full oversikt over hva de stapper i seg. Dette fører til en ekstrem fiksering på hva de spiser.

Ortoreksi: blir også regnet som en ganske ny form for spiseforstyrrelse. Her er det ikke mengde mat man bryr seg mest om, men kvaliteten og type mat. Spiseforstyrrelser generelt dreier seg mye rundt det å ha kontroll, her er det ekstremt fokus på å kontrollere hva man har i seg. Det som en gang var en idé om sunn kost blir nå til en orgie av matekstremisme.

Generelle kjennetegn på mulige spiseforstyrrelser:

1. Unormal lav kroppsvekt, eller unormalt tynn (anorexia).

2. «Stikkende» øyne.

3. Jenter kan få mye hår/dun i ansiktet.

4. Dårlige, brune tenner på unge folk, kan ofte skyldes all den streke syren i munnen ved mye oppkast (bulimi).

5. En unormal fokus og mye snakk om mat.

6. Unormalt behov for å gå på do. Vær på vakt på de som er på do 3-4 ganger bare under et måltid.

7. Et enormt behov for fysisk trening/energibrenning.
8. En generell adferd som er dominert av faste ritualer som ikke kan variere med en «millimeter», alt må gjøre på en spesiell måte.

Ingrid Kristiansen er bioingeniør, treningsveileder og tidligere langdistanseløper. Verdensmester i terrengløp, gateløp og 10 000 meter. Satte flere verdensrekorder, blant annet i maraton. Hun har også sin egen  blogg.

Om du opplever spiseforstyrrelser kan du søke hjelp og råd hos ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser). Kontaktinformasjon finner du på hjemmesiden  www.nettros.no