4. aug 2016 Psykobloggen

Ta action!

Steg for steg! Her er slike JEG gjør det…

Image size large

Av Kristin Sande

Så begynte jeg bare å ta action, uten å vite hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle snu meg, hvem jeg skulle snakke med eller hvordan jeg skulle få det til. Men jeg leste en dag her forleden et ordtak: «Bare begynn et sted, spiller ingen rolle med hva – bare gjør noe!» Det var noe i den duren det stod. Jeg tenkte ikke så mye over det, men det kan jeg bare si er det beste ved hele denne prosessen, og det som må til. Bare ta action!

Så tenker du sikkert ja hva action? Hvordan? Nei, f.eks. som jeg gjorde. Satt med ting inni hodet mitt og inni hjerte mitt og bare begynte å notere ting i «hjerteboken» min. Det kunne være hva jeg skulle gjøre den dagen, eller den uken, som kunne hjelpe meg å komme ut av det mørke jeg satt i. Det kunne stå: Gå en tur hver dag, kutte ut sukker i hverdagene, dra på Ikea og få kjøpt det jeg skal, husk å ring og bestille tannlegetime, rydd boden etc.

Slike små ting begynte det med. Jeg visste at hvis jeg bare klarte å krysse av på dagslisten min å få gjort det, så ville jeg føle meg så sykt mye bedre enn om jeg ikke fikk gjort det. Hvis ikke jeg fikk gjort det, ble jeg bare mer deprimert. Så i begynnelsen kan man gjerne skrive i boken om ukes-gjøremål, fordi da kan man ta litt ene dagen, ingenting andre dagen og mye en annen dag. Da blir man ikke deppa hver dag som man ikke får gjort noe, men når det har gått en uke skal det være gjort.

Dusjing og luft er undervurdert! De gangene jeg har hatt det som verst var det å bruke tre timer på å i det hele tatt gidde å komme seg ut på badet for en dusj. Fant på alle mulige unnskyldninger til å utsette det, det var et ork, og hva er vitsen? Det er jo omtrent ingen som skal se meg, eller være med meg nå. Men her igjen, får man det bare gjort, og tenner et duftelys og dimmer lyset på badet litt ned (så man ikke ser det man ikke har lyst til i speilet), tar på favoritt musikken på Youtube på telefonen, la den ligge ved vasken imens man dusjer – så blir man plutselig ti hakk friskere med en gang man er ferdig! Det er såååååååå befriende, og man føler seg som ny bokstavelig talt! Så dusj hver dag uansett!

Så var det den fysiske delen da, ja gå en tur hver dag eller tren på studio – puh – det er lettere sagt enn gjort! Her igjen, småååå mål. Begynn med å skrive ukesmål her også, skal gå tre turer denne uken. Spiller ingen rolle hvor korte eller lange de er. Dette gjør du for å få luft i fjeset, og for å bryte litt opp i den seige tilværelsen med de tunge tankene. Den ene dagen er det gjerne kun til postkassen! Javel, men vet du hva? Heller ta en minitur hver formiddagen eller kveld, gjerne å gå i postkassen (selv om du aldri får noe særlig post), det er bedre enn ingenting? Kan love det at hvis du klarer det hver dag, så klarer du plutselig å gå ned til butikken en annen dag, så plutselig så gjør du det tre dager i uken. Det skal være så små skritt om gangen at det til slutt baller på seg automatisk….

Når den ballen begynner å rulle føles det mindre tungt og på tross av at jeg fortsatt blir nedfor, deprimert og har angst, så blir det litt opphold og frihet innimellom, den tiden er herlig :) – den tiden må du bare legge merke til, og det er da du skal begynne å snakke til deg selv å si: «Ok, nå går det i hvert fall litt bedre.» Det er viktig å bare fortsette det lille eller eventuelt det store jeg gjør, samt å ta kun en dag av gangen. Plutselig begynner tankene og hodet å løsne opp litt? Plutselig begynner man å bli litt kreativ? Det mørke drar seg litt tilbake, og da skapes det plutselig plass til andre og litt lysere tanker. Det er da når du begynner å tenke på slike ting at du skal ta frem hjerteboken og begynne å skrive. Ikke vet du helt hva du skal skrive, det spiller ingen rolle bare la pennen eller fingrene taste så ser du etterhvert hva det er som kommer ned på papiret og kan analysere litt da hvilken retning du er på vei? Og tro meg, først er det bare lapskaus hele greien, i hvert fall var det slik for meg. Skrev masse ideer og tanker og ting jeg ønsket, kortsiktige mål og plutselig så jeg et stort langsiktig mål også.

Shit, hjernen min er tilbake! Jeg begynner å fungere som jeg skal – jippi! Det er jo det beste ved det. Jeg driter i om ikke jeg NÅR det målet, eller hva, men jeg har klart å draaaaaaaaaaaaa meg selv ut av den jævlade mørke boblen som tok all plass oppi hodet mitt, og få plass til mer kreativitet og ny pust! Nå når hjernen er klar og kreativiteten blomstrer begynner jeg å forstå hva det er jeg skal drive med, hva det er jeg skal gjøre fremover, hvordan jeg vil leve livet mitt og hverdagene mine, hvordan å ha det bra!

Da er jeg tilbake igjen til ordtaket: «Ok, bare ta action uansett hva det er.»

Kristine sande

Kristin Martine Sande

Jeg er snart 43 år og mamma til to, alenemamma som det så fint heter – og holder på med en videreutdanning i psykisk helse

Flere innlegg fra Kristin Martine Sande

Relaterte saker