6. mar 2019 Sinn og samfunn

Arena 12-25 og SeniorArena: folkehelse, forebygging og trivsel

God helse utvikles ikke i tjenestene, men der folk befinner seg det meste av tiden.

Rune 2

Den beste samfunnsøkonomiske og menneskelige måten å styrke folkehelsen på skjer gjennom forebygging og lave terskler for å få utveksle synspunkter og erfaringer med noen, eller få hjelp til det som er viktig for den enkelte.

Psykiske helseplager blant studenter

Ifølge Norges Forskningsråd koster psykiske helselidelser det norske samfunnet 60-70 milliarder kroner hvert år, angst og depresjon koster mest. Mental Helse er enig med Arne Holthe i Folkehelseinstituttet: «Å utdanne flere fagfolk vil bare hjelpe en brøkdel av dem som har slike lidelser og plager.»
Folkehelseinstituttet melder at mer enn én av fire studenter opplever psykiske helseplager ifølge en undersøkelse blant 50.000 studenter – i 2014 var det én av fem, nå er det én av fire, økningen er størst blant kvinner.
I en undersøkelse gjort av Mental Helse blant studenter ved NTNU, fortalte 56 % av studentene at de ikke hadde eller hadde hatt kontakt med eldre over 70 år. Det gode svaret i undersøkelsen var at samtlige uttrykte at de kunne tenke seg å ha det.

Kunnskapsbasert tiltak

Gjennom det siste tiåret har det kommet mange forskningsstudier og undersøkelser om unges psykiske helse, samtlige med budskap om at det ikke bare står bra til. Mental Helse –MH og Mental Helse Ungdom – MHU har ropt høyt om dette enda lenger. Vi har ropt så høyt, uten å bli hørt, at vi til slutt valgte å sette oss selv i førersetet.
På oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, MH og MHU gjorde Nordlandsforskning en studie der et stort antall unge voksne, som hadde eller hadde hatt psykiske helseplager eller sykdom, ble intervjuet om sine erfaringer fra barne- og ungdomstiden. Hvilken hjelp og støtte hadde de fått, og hvordan hadde denne hjelpen, eller fraværet av den, virket inn på deres situasjon?
Konklusjonene i forskningsstudien Ikke slipp meg … små problemer vokser seg store i taushet var en skikkelig smekk til voksensamfunnet og til offentlige tjenester, og de ble førende for hvordan en bruker- og ungdomsvennlig arena kan organiseres; Arena 12-25.
Konklusjon 1: Det er et stort fravær av samhandlende, tverrfaglige koordinerte tjenester.
Arena 12-25 (for deg mellom 12 og 25 år) har èn dør inn til hjelp: Kommunale tjenester som NAV, Rask psykisk helsehjelp, helsestasjon for unge, oppfølgingstjenester er representert/har enten kontorer på Arena 12-25 eller de er lett tilgjengelige. En samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten gir rask sømløs overgang dit når det er nødvendig.
Konklusjon 2: Det finnes ingen arenaer der de unge kan henvende seg til noen som er villig til å lytte, og hvor de kan snakke om det som er viktig for dem, selv om det (ennå) ikke er veldig alvorlig.
Arena 12-25 er et tilbud der unge kan få en samtale, eller flere, med fagfolk og/eller skolerte frivillige, uten henvisning eller timebestilling. For fire av fem vil samtaler på et tidlig tidspunkt forhindre at hverdagsproblemer utvikler seg til store problemer. Og ingen problemer er for små.
Konklusjon 3: Fravær av språk og holdninger som legger de unges egne opplevelser og deres univers til grunn.
Arena 12-25 bygger på en bred humanistisk veilednings- og pedagogikktradisjon med basis i evidensbasert praksis; det som er viktig for det enkelte mennesket, opplevelsen og livsverdenen. Skolerte frivillige formidler dette til den de snakker med gjennom en ung-til-ung metodikk og et forståelig språk for å bidra til at deres egne ressurser tas i bruk og for å fremme mening og mestring.

Tydelige politiske føringer – nølende kommuner, men ikke Vestby

At god psykisk helse utvikles der folk befinner seg det meste av tiden, har etter hvert blitt en etablert sannhet, men vår erfaring er at kommunene nøler med å ta konsekvensen av dette. Det til tross for tydelige politiske føringer om å samarbeide på et ryddig og likeverdig vis med brukerorganisasjoner og frivilligheten for å løse f.eks. ensomhets- og folkehelseproblematikk. Arena-teamet har hatt gleden av å besøke 25 kommuner, og på invitasjon presentert og invitert til samarbeid om etablering av vår Arena-modell for bedre folkehelse, forebygging og økt trivsel. Vi har et godt grunnlag for å si at vi har møtt mye utdatert tenkning og uvitenhet om hva kommuner er pålagt når det gjelder planer, plikter og organisering av tiltak i tilknytning til folkehelse, men det gjelder slett ikke overalt.
I Vestby kommune er det nå besluttet at kommunen, sammen med MH og MHU, skal etablere et Arena 12-25 senter i kommunen. Dette samarbeidet vil også gi det første SeniorArena senteret i Norge.
Flere kommuner er på gang, og i løpet av 2019 vil forhåpentligvis fire Arena-12-25 sentre og to SeniorArena sentre være i drift.

SeniorArena

SeniorArena er bygget opp etter de samme prinsippene som Arena 12-25. Det vil være et fysisk senter, et lavterskeltilbud for seniorer (+55), hvor man kan få hjelp når man trenger det, uansett om det er sosiale mellommenneskelige, helsemessige eller juridiske utfordringer. Senior Arena bemannes av frivillige og profesjonelle og tar utgangspunkt i den enkeltes behov, ønsker og situasjon. Sammen med kommunen og dens tjenester, lokale partnere, lokal frivillighet og spesialisthelsetjenesten skal vi bidra til at eldre får en meningsfull hverdag og en sømløs overgang til ordinært hjelpeapparat dersom de trenger det.
SeniorArena vil også fasilitere for deltakelse i frivillige foreninger og lag i kommunen og i kommunens kultur- og aktivitetstilbud. Samtaler, rådgivning, støtte og praktisk hjelp er stikkord for SeniorArena.

Forskning og kunnskap er viktig

Nordlandsforskning (Arena 12-25) og Oslo Met (SeniorArena) vil gjøre en følgestudie av Arenaene. Gjennom den håper vi å finne dokumentasjon på at dette er en måte å håndtere små og store problemer på, en håndtering som gagner både den enkelte borger, fagpersonene og tjenestene og samfunnet i sin helhet. Den vil gi verdifull erfaring når flere Arena-sentre skal etableres i nær framtid.

Flere saker fra Sinn og samfunn