23. apr 2019 Sinn og samfunn

Behandlingskjede med brister i alle ledd

Antallet sengeplasser i psykiatrien blir stadig færre rundt om i kommunene, og tilbudene for øvrig reduseres på grunn av manglende ressurser og manglende kunnskapsheving.

Jill

Psykiatrien skulle styrkes da Stortinget for over 20 år siden vedtok en opptrappingsplan for psykisk helse. Fra 1998 til 2017 har imidlertid antall sengeplasser i psykiatrien blitt bygd ned fra 6276 til 3746.
- Dagens antall sengeplasser er ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet fremover. Dette går i feil retning, selv om det er blitt sagt at reduksjonen ikke skal gå utover pasientene. Mangelen på sengeplasser i psykiatrien går ut over de aller sykeste. Det som skjer, er at det blir skrevet ut stadig sykere pasienter, noe som igjen medfører at kommunene ikke har kapasitet til å ta seg av de lettere psykiske lidelsene. Kommunenes hovedansvar er å ha et tilbud til personer med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer som forventes å bli milde og kortvarige, mens behovet for tjenester fra spesialisthelsetjenesten er størst for personer med alvorlige lidelser.

Varierende samarbeid

Det er de regionale helseforetakene (RHF) som har det lovbestemte planleggings- og driftsansvaret og som derfor må sørge for tilstrekkelige tjenester på alle nivåer.
- Hvordan fungerer helseforetakenes samarbeid med kommunene?
- Det enkelte helseforetak har en samhandlingsplan med de kommunene som sokner til foretaket, men samarbeidet er av varierende art. I noen kommuner fungerer det veldig bra, i andre dårligere. Spesialisthelsetjenestene inntar ofte en vet-best-holdning, mens det er helsetjenestene i kommunene som vet best hva som fungerer, da de har et nærere forhold til pasientene.

Øremerkede tilskudd til kommunene

Det er den statseide spesialisthelsetjenesten som har fullmakt til å definere når pasientene skal overtas av den lokalt finansierte kommunale helsetjenesten.
- Bør ikke da kommunene tildeles øremerkede tilskudd fra sentralt hold?
- Jo, absolutt, for det har ikke fulgt med midler. Ikke nok med det, kommunene har nærmest måttet drive behandling på spesialisthelsetjenstenivå uten at de har den kompetansen som trengs.
- Har terskelen for å komme inn i spesialisthelsetjenesten blitt altfor høy, og terskelen for å bli skrevet ut igjen blitt for lav?
- Ja, terskelen er blitt for høy. Behandlingen av psykiske lidelser skal skje på lavest mulig omsorgsnivå, det vil si kommunehelsetjenesten. Men det er mange som ikke ønsker dette, fordi de synes det blir for nært. Samtidig opplever de som kommer inn poliklinisk en stadig kortere behandlingstid.

Krav om kommunale akutte døgnenheter

- Er det slik at spesialisthelsetjenesten bygges ned, før man bygger opp alternative tilbud ute i kommunene?
- Ja, dette burde ha skjedd proporsjonalt. Det har vært Mental Helse sitt krav. Det å få rask og god hjelp der du bor er det beste. Det er også der du har et eventuelt nettverk rundt deg og muligheter for aktiviteter.
Mental Helse har krevd kommunale akutte døgnenheter over hele landet. KAD er et tilbud for pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av allmennleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten.
- Hva tenker du rundt brukerstyrte plasser?
- Brukerstyrte plasser kan gi kortere liggetid. Det viser doktorgradsavhandlingen til Inger Elise Opheim Moljord. Hun er den første som har undersøkt effekten av brukerstyrte sengeplasser for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. De som hadde brukerstyrt plass hadde flere innleggelser i DPS, men antallet innleggelsesdager i DPS var det samme. Det ser ut til at pasientene som hadde brukerstyrt plass ønsket hyppigere, men kortere innleggelser i DPS. De kjenner symptomene og trykket når det kommer, og gjennom de brukerstyrte plassene får de redusert dette før det bli for stort.

Vi må skape en bedre hverdag for pasientene

- For å kunne møte dagens og framtidas behov for tjenester til mennesker med psykiske helseutfordringer, trenger vi en planmessig oppbygging av behandlingskapasiteten i kommunene. Videre bør det nedsettes et bredt statlig utvalg med en stor andel brukere og brukerorganisasjoner som kan se nøye på behandling, kompetanse, medisinbruk, ettervern og forebygging. Vi trenger også en psykiatrireform som skaper en bedre hverdag for pasientene. De siste tiårene har økonomene styrt psykiatrien. Nå er det på tide å la helse styre prioriteringene, fastslår Jill Arild.

Flere saker fra Sinn og samfunn