2. apr 2019 Sinn og samfunn

Bilder åpner opp for ord

En medikamentfri sengepost åpnet på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø i 2017. Fra første dag har kunst- og uttrykksterapi vært en viktig del av behandlingen. For Ingrid Alapnes fungerer det godt å uttrykke seg i bilder.

Tema, medikamentfri tromsø 1, s.8 9
UTTRYKKER SEG I BILDER: Ingrid Alapnes nølte ikke med å søke da avdelingen ved UNN åpnet et medikamentfritt tilbud. Hun benytter seg av flere tilbud på sengeposten, blant annet kunstterapi. - Jeg har lese- og skrivevansker, og synes det er godt å uttrykke meg i bilder.

Ingrid Alapnes hadde lenge ventet på et medikamentfritt tilbud, og nølte ikke med å søke da avdelingen ved UNN ble realisert.
- Mitt mål er å bli medikamentfri. Jeg har tidligere forsøkt å slutte på egenhånd, men det skar seg, medgir hun.
Alapnes ble innlagt høsten 2017, og var med på å lage en plan for nedtrapping, aktiviteter og reinnleggelser.
- Jeg har et kjempebra team rundt meg. Her deler vi alt, og vi tør å åpne opp. Vi utfordrer og inkluderer hverandre. Her blir jeg tatt imot som et helt menneske, ikke bare et hode. Det aller beste er erfaringskonsulenten, Stian O. Kistrand. Han forstår meg.
På posten er det recovery-verksted, mindfulness, fysisk aktivitet og kunst- og uttrykksterapi. Alapnes deltar på alt.
- Kunstterapien fungerer bra. Jeg har lese- og skrivevansker, og synes det er godt å uttrykke meg i bilder.
Hun har noen stemmer i hodet, og trodde ekle menn var ute etter henne. Gjennom terapien viste det seg å være barn. Da åpnet det seg en ny og mye mindre skummel verden.

Egenmotivasjon

Forutsetningen for innleggelse er først og fremst egenmotivasjon. De som søker må begrunne hvorfor de ønsker et medikamentfritt tilbud. De må være parat til å gjøre en jobb, og de må våge å møte de utfordringene som dukker opp når medisinenes virkning avtar.
- Pasientene må være innstilt på å gjøre jobben selv. Vår jobb er å støtte og veilede under trygge rammer, sier Dora Schmidt Stendal.
Hun er psykiatrisk sykepleier og har ansvar for kunstterapien sammen med sykepleier Eivor Meisler. Begge har videreutdanning innen kunst- og uttrykksterapi.
- Kunstterapi handler om å bruke kreativitet til å uttrykke seg på en annen måte. Mange tenker i bilder og mangler ord. Bildet kommer først, språket kommer etterpå. Leire eller maleri, begge deler er noe utenfor oss selv, som også blir synlig for andre. Ved å betrakte det, får vi litt avstand. Det gir et godt grunnlag for å snakke videre om det vi ser, sier Meisler.
Terapien fungerer bra for mange, og er en aktivitet flere pasienter benytter seg av. De ansatte deltar også.
- Kunstterapi er en mulighet til å bli bevisst egne følelser. Medisiner demper følelsene, og i forbindelse med nedtrapping kommer følelsene tilbake. Da handler det om mestring og å klare å stå i følelsene. Samtaler, fysisk aktivitet og kunstterapi kan være gode hjelpemidler. Det gjelder å finne hvilken mestringsstrategi som fungerer best for hver enkelt. For noen er ikke kunstterapi veien å gå, sier Stendal.
Fire dager i uken er det en times recovery-verksted, og nesten hver morgen er det mindfulness-øvelser. Alle pasienter og ansatte deltar, og hver uke er det et nytt tema. Det kan handle om relasjoner, nedtrapping av medisiner, mestring og søvn. Temaet fra verkstedet blir ofte med inn i kunstterapirommet.
I helgene er det også aktiviteter, isbading eller toppturer til fjells. Noen utfordringer kan bli i meste laget, som en dag de fikk store problemer med en nedstigning. Det ga likevel en god mestringsfølelse.

Tema, medikamentfri tromsø, s.8 9
MANGLER ORD: – Kunstterapi handler om å bruke kreativitet til å uttrykke seg på en annen måte. Mange tenker i bilder, og mangler ord, sier Eivor Meisler (t.h.), som har ansvar for kunstterapitilbudet sammen med Dora Schmidt Stendal.

Tidkrevende nedtrapping

- Ved innleggelsen blir vi enige om et forløp med nedtrapping og eventuelle reinnleggelser. Vi skal være til støtte i et medikamentfritt løp. Men nettverket har også stor betydning. Det er viktig å ha et støtteapparat hjemme, sier Stendal.
Mange vil helst trappe ned så fort som mulig, men oppdager at det ikke er så enkelt. Går det for fort, klarer de ikke alltid å nyttiggjøre seg terapi. Etter knappe to år er det tidlig å si noe om resultatene. Nedtrapping er en vanskelig og langvarig prosess.
- Det er viktig at tilbudet finnes, og at pasientene får muligheten til å trappe ned på medisinene. For meg er det fint å være med på å utvikle et alternativt tilbud der pasientene selv må medvirke, sier Stendal.
Terapien foregår både i grupper og individuelt. Tilbakemeldingene fra pasientene er at det er godt å få det ut. De føler seg ofte roligere etter en time eller to med kunstterapi.
- Vi setter noen rammer, for det kan bli for mye. Av og til må vi bremse litt, men som regel bremser de seg selv. Kroppen sier ifra hvis det blir for mye, forklarer Meisler.
Mange har kjent seg avsondret fra egne følelser. Når de dukker opp igjen, kan det være skremmende. Da er det viktig med trygge rammer og gode hjelpere. Å lære seg å kjenne på egne grenser, bremse seg selv, er en god lærdom.
- Kunstterapi er hjertebarnet mitt. Når jeg er i det kreative rommet med pasientene, får jeg energi. Det er en ordløs fin måte å hjelpe pasienter med å jobbe med følelsene sine. Medisinen er lokket som demper følelsene. Når lokket tas av, må vi hjelpe dem med å takle følelsene.

Trygge rammer

- Her får jeg jobbe med følelser i trygge rammer. Hjemme må jeg klare å ta livet tilbake. Jeg har telefonkontakt med Stian en gang i uken, og det er en god støtte. Hver kveld før jeg legger meg, gjør jeg mindfulness, forteller Alapnes.
En plan kan endres underveis, den er aldri fastspikret. Hittil har hun hatt syv innleggelser på posten. Nedtrappingen er tidkrevende, og for hvert steg trappes det ned mindre og mindre.
- Målet mitt er å stå på null. Da jeg ble innlagt trodde jeg det ville gå kjapt. Nå er jeg komfortabel med at det tar tid. Ender jeg opp med en liten dose, så er det ok.
- To til tre år kan være som et sjokk for noen. De fleste har en idé om at det skal gå fort, sier Stendal.

Bakgrunn:

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp ble etablert i 2011. Aurora, Hvite Ørn, LPP, Mental Helse og WSO sto bak aksjonen. Det handler ikke om å være imot medisiner, men om valgfrihet. Pasientene blir ikke nektet medisiner, men medisiner er ikke en viktig del av behandlingen.
I et oppdrag fra Helseministeren datert 20.10.2011 står det at medikamentfrie tilbud skal utvikles i dialog med brukerorganisasjonene. Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst har alle fått i oppdrag å etablere minst en enhet øremerket medikamentfri behandling.
Medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
• Medikamentfritt behandlingstilbud er et døgnbasert regionalt tilbud ved UNN Tromsø.
• Tilbudet ble offisielt åpnet av helseminister Bent Høie i januar 2017.
• Målgruppen er pasienter med psykose- eller bipolar lidelse, som ønsker medikamentfri behandling.
• Grunnverdiene er likeverd, frivillighet, medbestemmelse, medfølelse og respekt.
• Tilbudet legger vekt på aktiviteter, mestring, struktur, nettverk og bevissthet til egen helse og livssituasjon.
• Det er 6 sengeplasser og 21 ansatte – hvorav én erfaringskonsulent.
• Per 31.08.2018 har 38 personer fått et tilbud ved avdelingen.
• Det er individuelle tilpasninger og ingen fast tidsramme for behandlingen.
• For dem som trapper ned nevroleptika legges det en plan – de fleste har planlagte reinnleggelser
• Avdelingen er åpen, og har ikke pasienter som er innlagt på tvang.
• Tilbudet er ikke for pasienter med rus som hovedproblem.
• Gjennomsnittlig liggedøgn er 26.
• Avdelingen samarbeider med Mental Helse, LPP og Hvite Ørn.

Flere saker fra Sinn og samfunn