17. jun 2019 Sinn og samfunn

De fleste gleder seg til sommer, sol og ferie

Men det er også mange som kjenner seg ensomme og alene. Det er ingen god følelse, det tærer på livsgleden.

Nyhet, jill, s.6 7
SOMMER: Endelig er det sol og varme, og vi ser glade mennesker og lykkelige par overalt. (Illustrajonsfoto: Colourbox)

Spesielt ferier og høytider kan føles ekstra tunge og krevende å komme seg igjennom. Sommeren gjør noe med oss nordboere. Endelig er det sol og varme, og vi ser glade mennesker og lykkelige par overalt. Det kan gi en følelse av å være mislykket i tillegg til det å være ensom.
Mange har behov for å vite akkurat hva som skal skje når aktivitetstilbudene er borte, og de menneskene en vanligvis er sammen med, drar på ferie. Da kan dagene bli veldig lange og usikre.
- Ferieavvikling gjør at det blir vanskeligere å få kontakt med psykologer, psykiatere, helsesøstre, leger og personell på DPS-er. Da blir Mental Helse sine tilbud et særdeles viktig supplement, konstaterer Jill Arild, landsleder i Mental Helse.

Verdien av lokallag

Arild trekker fram de mange lokallagene Mental Helse har landet rundt.
- De gjør en utrolig verdifull jobb ved å tilrettelegge for aktiviteter sommeren igjennom; alt fra turer i skog og mark, til grilling og «ut i det blå»-turer. Fellesskapet, det å oppleve tilhørighet til en gruppe, samt etablere nettverk med personer som vet hvordan det er å ha psykiske helseutfordringer, er vesentlig.
Flere lokallag samarbeider også med andre frivillige organisasjoner, som for eksempel Frivillighetssentralene, om felles arrangementer.
For øvrig kan det å skulle ta kontakt med en frivillig organisasjon synes uoverkommelig for mange.
- Da er det om å gjøre å komme seg over den bøygen. Spesielt i forkant av en ferie kan det være lurt å forhøre seg om helsetjenesten i kommunen en tilhører har noen arrangementer på gang, sier Arild.
Hun legger til at det å bruke tid ute i naturen; kjenne på luktene, høre på fuglekvitteret, – bruke sansene, kan være god medisin.
- Noen ganger må en simpelthen gjøre en innsats og tvinge seg sjøl til å gå ut.

Svartjenestene

Når det gjelder Mental Helse sine svartjenester er Hjelpetelefonen god å ha, ikke minst i sommermånedene.
- Mental Helse sin Hjelpetelefon har åpent 24 timer i døgnet hele året. De som besvarer henvendelsene er gode samtalepartnere, du blir godt ivaretatt når du ringer inn, fastslår Arild.
Hun viser også til Si det med ord.
- Mange synes det er lettere å skrive enn å snakke om det som er vanskelig. Om en skriver til Sidetmedord.no, er det voksne veiledere eller andre i samme situasjon som innskriver, som gir en tilbakemelding.
For dem som er i jobb, er Arbeidslivstelefonen stedet å henvende seg til.
- Der er det rådgivere med god kunnskap om hva som gjelder i arbeidslivet som besvarer spørsmål og gir råd om hvordan løse saker som har med trakassering og mobbing, sykefravær, inkludering eller utstøting, lover og regler å gjøre.
- Vi vet at svartjenestene våre gjør tilværelsen enklere for mange, så trenger du noen å snakke eller skrive med, ta kontakt, oppfordrer Jill Arild.

FAKTA:

Hjelpetelefonens Årsrapport for 2018 viser at psykiske helseplager er tema i halvparten av samtalene. De fleste kategoriene under psykiske helseplager har hatt en økning fra 2017. Angst og depresjon er plagene som har hatt størst økning.

Hjelpetelefonen har de siste årene hatt et større innslag av unge innringere, barn helt ned til 9 år har tatt kontakt. I gruppen 18–29 er det mange studenter. Ved semesterstart er det mange henvendelser fra førsteårsstudenter. De sliter med ensomhet og med å finne
seg til rette i et helt nytt miljø. Mange har prestasjonsangst og eksamensangst.

Også samtaler med svært alvorlige temaer har økt. Det gjelder selvmordstanker/-handlinger, selvskading, spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser. Selvmordstanker/-handlinger hadde en økning på 11 prosent fra 2017, til 2.122 henvendelser. Dette speiler bildet veilederne har av at flere samtaler har større alvorlighetsgrad og kompleksitet enn tidligere. Ifølge Hjelpetelefonens telefonstatistikk har også samtalene blitt lengre de siste årene.
Andre psykiske lidelser og vansker handler blant annet om traumer og vonde minner,
om skam og selvbebreidelser, stemmer i hodet og tankekaos.

Sidetmedord.no mottok 7.798 veiledningsmeldinger i 2018. I Forumet ble det gjennomgått totalt 7.557 poster under 2.309 emner. I Vennetjenesten kom det inn cirka 40.000 meldinger, som i snitt er 108 meldinger per dag. I Chatten ble det gjennomført totalt 3.293 chatdialoger. En økning på 59 % fra året før. Økningen har klar sammenheng med at vi i 2018 utvidet åpningstidene på Chatten til å være åpen både på dag og kveld, i tillegg til flere åpningsdager pr. uke. Fordelt på alle tjenestene i Sidetmedord.no, har det kommet inn 60.399 henvendelser totalt i 2018.
Den mest aktive måneden var juli med 998 nye brukere, mens desember lå lavest med 446 nye brukere. I snitt er det 621 brukere pr. mnd. Aldersmessig fordeler det seg fra 10 til 80 år, men de som oftest sender inn meldinger er ungdom eller unge voksne. 70 % er kvinner og 30 % er menn. Temaer som ofte går igjen er eksistensielle tanker, relasjonsproblemer, ensomhet, angst, depresjon, negativt selvbilde, uro og engstelse. Dessverre ser vi at stadig flere unge nevner selvmord som en løsning på det de sliter med.

I 2018 hadde Arbeidslivstelefonen totalt 2992 henvendelser, fordelt på telefon, e-post og chat. De fleste som kontakter Arbeidslivstelefonen gjøre det bare en gang, disse utgjør 75 prosent av alle henvendelsene. Noen trenger flere samtaler og eventuelt eposter i løpet av en periode.
De fleste finner Arbeidslivstelefonen på nettet, men også Nav og andre offentlige etater samt behandlere og Mental Helse informerer brukere om oss. En av fem henvendelser kommer denne veien. Disse innringerne har typisk blandingsspørsmål som gjerne omhandler Nav-stønad, permisjon, ferie og eller oppsigelse.
Hvem bruker tjenesten? Både ansatte og ledere tar kontakt, samt de som ringer for andre; behandlere verneombud, tillitsvalgte og pårørende. Vanlige ansatte utgjør 70 prosent, og ledersamtaler utgjorde 10 prosent av totalen, en liten økning fra i fjor. De fleste er i arbeid når de ringer men 20 prosent er helt eller delvis sykmeldte.

Flere saker fra Sinn og samfunn