16. aug 2019 Sinn og samfunn

Den røde tråden er tvangsbegrensning

Bruk av tvang er fokusområde for Mental Helse i 2019. På Arendalsuka inviterte derfor Mental Helse til innledning og debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern.

Nyhet, arendal, linda på stand, s.6 7
Mental Helse med stand på Arendalsuka. Her med landsleder Jill Arild (t,v), representanter for Mental Helse; Gunhild Lauvrak og Bjørg Pettersen og generalsekretær Linda Berg-Heggelund. (Foto: Magnus Kristiansen)

Dette sett i lys av tvangslovutvalgets innstilling som kom 18. juni 2019. Utvalget foreslår å samle alt lovverk som omhandler tvang i et nytt felles lovverk: Tvangsbegrensningsloven.

Bjørn Henning Østenstad, professor og leder av tvangslovutvalget innledet.
Han viste til CRPD; FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som markerer at alle menneskerettigheter skal gis uten diskriminering.
- Retten til å bestemme selv er en merrettighet, og retten til helse er en viktig merrettighet. Her kan det oppstå konflikt i situasjoner hvor det er fare for alvorlig skade, og det kan oppstå konflikt mellom selvbestemmelsesrett og egen helse. Lovutvalget konkluderer derfor med at alle ikke alltid skal ha rett til å bestemme alt selv, påpekte Østenstad.
Videre framhevet han verdien av å få en styrket samhandling mellom tjenestene.
- Å styrke kvaliteten på tjenestene, og få psykisk helsevern og kommunene til å trekke i samme retning, er viktig. Vi vil bygge et system som er tvangsavklarende, og vi vil bygge et system som skal være tvangsbegrensende. Folk skal få tilrettelagt informasjon i en tilrettelagt situasjon for å styrke beslutningskompetansen og medbestemmelsesretten. Nye modeller for beslutningsstøtte skal prøves ut.

Behandling likestilt med medisiner
Nyhet, arendal, arnhild 1, s.6 7
Arnhild Lauveng holder engasjerende innlegg. (Foto: Magnus Kristiansen)

Innleder nummer to var Arnhild Lauveng, seniorrådgiver/forsker ved Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse og medlem av tvangslovutvalget.
- Å stramme inn tvangsbruken er helt nødvendig, men så er det denne balansen da, mellom autonomi og retten til helsehjelp.
I det nye lovforslaget er inngangskriteriet beslutningskompetanse. Uttrykket beslutningskompetanse er valgt fremfor dagens uttrykk, «samtykkekompetanse», for å tydeliggjøre at det handler om kompetansen til å ta en beslutning, ikke bare å samtykke til forslag.
- Beslutningskompetanse skal også vurderes i forhold til den aktuelle helsehjelpen; det vil si i forhold til dagsform, situasjon og tilrettelegging. Den er mye snevrere og mer spesifikk enn diagnoser som er svært stigmatiserende.
- Så har vi beslutningsstøtte, det er helt nødvendig, men ikke ukomplisert. Skulle jeg bli syk igjen, ville jeg heller ha et redelig tvangsvedtak som jeg kan klage på enn at en verge skulle ta avgjørelser for meg, og som jeg ikke kan påvirke i det hele tatt.
Ifølge Lauveng er det store problemet innen psykisk helsevern at behandling har vært likestilt med medisiner.
- Men det er en balanse her hele tiden mellom når det er nødvendig, og når det ikke er det.
Når det gjaldt bruk av ECT (Elektrokonvulsiv behandling) etterlyste hun et bedre kunnskapsgrunnlag.
- Den brukes på nødrett og på tvang, men det er ikke nok kunnskap om bivirkningene.
I stedet for tvang må vi få bedre tilbud i spesialisthelsetjenesten, bedre bruk av individuell plan, bedre boligforhold og bedre attføring.

Debatt:

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær, Høyre, Helse- og omsorgsdepartementet, påpekte at gruppen av mennesker med psykiske helseutfordringer ikke får mulighet til å være den personen de er.
- De blir filtrert og oppfattet som en annen. Jeg tror det er farlig.
- Vi har behov for en lovreform. Personer med alvorlige psykiske lidelser har rett til frihet fra diskriminering, rett til likestilling og rett til frivillige helsetjenester, og dette henger sammen, konstaterte Guri Hestflått Gabrielsen, avdelingsleder hos Likestilling- og diskrimineringsombudet.
- At lovutvalget legger til rette for forebygging, plikt til å tilby alternativer til tvang og rett til tilrettelagte tjenester er viktig. Dette krafttaket for frivillig behandling tror jeg er helt avgjørende for at dette skal bli den reformen det er bred politisk enighet om. Det trengs betydelige ressurser til dette og det trengs holdningsendringer, fastslo hun.
Tellef Inge Mørland, fraksjonsleder Psykisk helse, Arbeiderpartiet, mener samhandling er nødvendig.
- Men det er ofte økonomi og ikke fag som blir førende og ledende. Kommunene sier de verken har kompetanse eller ressursene til å følge opp dem som ikke får ei seng. Risikoen ved å bli avvist er at de da kanskje blir innlagt om en to tre år. Vi har bygd ned 2500 sengeplasser de siste årene.
Han viste til Psykiatrisk klinikk i Sandviken i Bergen som tar imot de sykeste psykiatriske pasientene. De har i lang tid hatt korridorpasienter.
- Jeg tror ikke det gir den beste behandlingen. Derfor er det viktig at nedbyggingen ikke går for fort.
Hestflått Gabrielsen stilte spørsmål om dette lovforslaget vil kunne tvinge fram alternativer til tvangsmedisinering.
- Lovforslaget har en mer robust modell hvor det er mulig å kontrollere tvangsmedisinering. I dag har vi ikke mulighet til på forhånd å vite hvem som kan ha nytte av tvangsmedisinering før man har prøvd det på det aktuelle individet, svarte Østenstad, og la til:
- For første gang får vi tydelig formål og ordre til kontrollorganene om å redusere bruken av tvang.

FAKTABOKS:

Tvangslovutvalget ønsker å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten, fjerne regler som er diagnosespesifikke og innføre klarere og strengere regler for inngrep i nødsituasjoner. Den nye loven skiller tydelig mellom tiltak som benyttes i akutte nødsituasjoner, og tiltak som benyttes i behandling. Det har vært et problem at bestemmelsene om nødrett i straffeloven har vært brukt i helsevesenet for å legitimere bruk av tvang som ikke er tillatt etter helselovgivningen.
Utvalget vil også forby bruk av mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling i psykisk helsevern i løpet av en treårsperiode. Utvalget ønsker altså å sette en stopper for bruk av for eksempel reimer.
Flertallet foreslår også å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser og en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) – tidligere kalt elektrosjokkterapi. Utvalgets flertall mener at dagens rettstilstand der bruk av ECT uten samtykke kan begrunnes i strafferettslig nødrett, er uholdbar. Utvalgets flertall anbefaler derfor at det lovfestes en snever adgang til bruk av ECT som et livreddende tiltak. Det skal kunne brukes mot personer som ikke motsetter seg tiltaket, men som mangler beslutningskompetanse. De ønsker å gjøre det lettere å få hjelp for den som ikke viser motstand, men mangler beslutningskompetanse og ønsker å styrke adgangen til å forhåndssamtykke til tvang. Det skal være adgang til å reservere seg mot ECT-behandling gjennom en forhåndserklæring som skal godkjennes av tvangsbegrensningsnemnda.
Utvalgets flertall foreslår en klar innstramming av adgangen til tvangsmedisinering, men har lagt avgjørende vekt på at det fortsatt bør være en mulighet for å gripe inn for å hindre vesentlig helseskade. Det forutsettes at det etableres gode, reelle alternativer til medisinering og at disse blir prøvd før tvangsmedisinering vurderes. Det foreslås et nytt krav om at legemiddel og dosering må vær godkjent for personens kliniske diagnose. Fokus rettes mot alternativer til tvang og medisiner.

Flere saker fra Sinn og samfunn