29. apr 2019 Sinn og samfunn

Eid kommune pilot for ny velferdsteknologi

Et nytt verktøy for medisinsk avstandsoppfølging skal testes i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Målet er å gi pasienter med kroniske plager større trygghet og mer kontroll over egen helse.

Gottebeg botn krogh 1
VELFERDSTEKNOLOGI: Elektronisk avstandsoppfølging skal ikke erstatte annen kontakt med helsevesenet, men skal være et supplement og et verktøy for dem som trenger det mest. Fra venstre Linda Gotteberg, Anne Ruth Botn Bjørlo og Kari Krogh.

- Elektronisk avstandsoppfølging skal ikke erstatte annen kontakt med helsevesenet, som fysiske møter og telefoner, men skal være et supplement og et verktøy for dem som trenger det mest, understreker prosjektleder Anne Ruth Botn Bjørlo i Eid kommune.
Deltakere får utdelt et nettbrett med egenvurderingsskjema og melder inn etter en individuell tilpasset avtale. Brukermedvirkning står sentralt i prosjektet, og avtalen utarbeides sammen med brukeren. Ved regelmessig deling av elektronisk informasjon skal endringer og forverringer oppdages så tidlig som mulig.
- Avstandsoppfølgingen skal fange opp trender og endringer. Vi kan lese noe ut av blant annet søvnkvalitet, matlyst og aktiviteter. Dersom det er gjort avtale om kontakt, kan en manglende melding også være et signal om noe. Når noe avviker, somatisk eller psykisk, kan vi vurdere hvordan vi kan gripe inn. Vi ønsker at deltakerne skal få opplevelsen av trygg forankring i hjelpeapparatet, sier kommuneoverlege Thomas Vingen Vedeld.
Legevakten blir responssenter. Der har de kompetanse, kapasitet og 24 timers tilgjengelighet. Er noe utenfor normalen vil de få et varsel, som de der og da må ta stilling til sammen med pasienten.
Målgruppen er mennesker med kroniske og sammensatte plager. De opprinnelige føringene fra Helsedirektoratet inkluderte i tillegg til somatiske lidelser også pasienter med psykiske lidelser. Eid kommune var kjapt på banen med å inkludere psykisk helse i arbeidet med sine tjenesteforløp.
- Vi kan ikke ha et ensidig blikk på somatikk. Psykisk helse har lenge vært et satsingsområde i Eid kommune. For oss er det viktig og naturlig å inkludere psykisk helse i alt planleggings- og utviklingsarbeid, også i det nye prosjektet, understreker kommunalsjef Kari Krogh.

Vedeld krogh botn gotteberg

PILOTKOMMUNE: I løpet av våren er Eid kommune i gang med medisinsk avstandsoppfølging. Målgruppen er mennesker med kroniske og sammensatte helseproblemer. Fra venstre kommuneoverlege Thomas Vingen Vedeld, kommunalsjef Kari Krog, prosjektleder Anne Ruth Botn Bjørlo og avdelingsleder helsetjenester Linda Gotteberg.

De andre pilotkommunene følger nå etter.

- Kols og diabetes er målbart. Psykiske vansker utfordrer oss på en annen måte, sier Linda Gotteberg, avdelingsleder helsetjenester.
Helsedirektoratets formål med prosjektet er å få tilstrekkelig kunnskap om avstandsoppfølging for å gi nasjonale råd til resten av landets kommuner.
- Kommunen er også pilot for Primærhelseteam, et stort nasjonalt prosjekt. Målet er at disse to prosjektene skal fungere tett sammen, forteller Bjørlo.
Primærhelseteam gir sykepleierne en selvstendig terapeutrolle, som en forlengelse av fastlegen. Kun to kommuner i landet deltar i begge prosjektene.

Økt mestring og livskvalitet

Forskning på avstandsoppfølging i andre land viser at pasientene føler større trygghet. Målet er at prosjektet også skal føre til økonomiske besparelser.
- Vi håper prosjektet kan resultere i færre innleggelsesdøgn og flere polikliniske konsultasjoner. Innleggelser er en belastning for den enkelte, sier Gotteberg.
Hver av kommunens fastleger får redusert listene sine for å klare og følge opp. Målet er minst seks deltakere for hver fastlege
- Vi har laget en rekrutteringsbrosjyre til framtidige deltakere i prosjektet. Legen skal også rekruttere, og initiativet kan komme fra flere hold, også brukeren selv. Men behandlingsansvaret skal ligge hos fastlegen, sier Bjørlo.
Eid kommune strekker seg over 10 mil, og det er definitivt ikke autostradakvalitet på veiene.
- Vi tror prosjektet vil bidra til økt trygghet for dem som bor langt unna kommunesenteret. Men avstandsoppfølgingen er ikke løsningen på alt, sier Bjørlo.
Kommunen har intensjonsavtale med Nordfjord Psykiatrisenter (NPS), fastlegene og Nordfjord sykehus. Samarbeidet er godt og terskelen for å ta kontakt er lav.
Kommunen står foran sammenslåing med Selje i 2020. Den nye kommunen vil få navnet Stad. Det er i dag omlag 6.000 innbyggere i kommunen. Etter sammenslåingen med Selje blir det 10.000.

Følgeforskning

- Vi er én sjel og én skjorte i en liten kommune. Det stilles og samme krav til oss som til større kommuner. Dette vet direktoratet, og de støtter oss økonomisk. Vi har andre forutsetninger enn større kommuner. Kompetansen har vi, men færre til å gjøre det større kommuner gjør.
Eid er vertskapskommune for Nordfjord Psykiatrisenter (NPS) og var tidlig ute med en plan for psykisk helse.
Prosjektet varer i tre år, og det skal resultere i en forskningsrapport. Tre forskningsinstitusjoner er involvert. Alle som er involvert i prosjektet vil få spørsmål fire ganger underveis.
- Følgeforskning er viktig, blant annet for å komme fram til det mest hensiktsmessige verktøyet, sier Krogh.
Deltakerne deles i to, og halvparten blir med i kontrollgruppa. Utfordringen er å få dem til å fortsette.
- Vi kan risikere at de mister motivasjonen. Men kontrollgruppa er like viktig, uten dem kan vi ikke se resultatene. Alle er uansett med i et prosjekt som skal bidra til å utvikle nye og bedre helsetjenester, sier Bjørlo.
Nå venter kommunen på godkjenning fra Regional etisk komité (REK). Så er det anbudsrunder på det som må kjøpes inn av utstyr, blant annet nettbrett.
- I løpet av våren er vi i gang, lover Anne Ruth Botn Bjørlo.
- Ser vi at dette fungerer fortsetter vi, med eller uten nasjonale føringer. Pasienten i sentrum med bedre pasientopplevelser og sømløse tjenester er et mål for vår kommune, slår Krogh fast.

Fakta om medisinsk avstandsoppfølging

Målet er økt kunnskap og forståelse for egen sykdom, større trygghet samt forebygging og rask hjelp ved forverring.
Målgruppa er pasienter med kroniske plager med medium til høy risiko for forverring, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.
Oppfølgingen skjer ved bruk av velferdsteknologi. Deltakere får utlevert nettbrett og melder jevnlig klinisk relevant informasjon om sin helsetilstand. Det blir utarbeidet en individuell plan som beskriver hvordan oppfølgingen skal foregå.
Legevakta tar imot meldingene og sørger for at rett instans griper inn. Initiativet til avstandsoppfølging kan komme fra fastlege, brukeren selv eller andre.
Foreløpige funn fra forskning om avstandsoppfølging viser at brukernes følelse av økt oppfølging, trygghet og kontroll over egen helse blir markant bedre.
Universitet i Oslo (UiO), Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har ansvaret for følgeforskningen i prosjektet.
Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.
Fakta om primærhelseteam
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet ansvar for å gjennomføre et pilotprosjekt med primærhelseteam. Åtte kommuner deltar. Et tverrfaglig sammensatt team med fastleger, sykepleiere og helsesekretærer skal tilby et bedre helsetilbud til pasienter som ikke får god nok oppfølging. Primærhelseteamene skal jobbe ut fra pasientenes behov, og de skal ledes av en fastlege. Prosjektet skal avsluttes i mars 2021.

Flere saker fra Sinn og samfunn