12. mar 2019 Sinn og samfunn

Får sjalene til å danse

På Gaustad sykehus har Michael Geller benyttet bevegelse til musikk som en terapiform i snart 24 år.

Sjal size large

- Jeg er utdannet danseterapeut. En del forveksler det med å være dansepedagog, men jeg skal ikke lære pasientene å danse vals, smiler han, – derimot skal jeg lære dem å bli mer bevisste på egen kropp, pust og bevegelsesmuligheter.
Michael har en Mastergrad i danseterapi fra New York University. Før han flyttet til Norge, arbeidet han i fem år som danseterapeut på et psykiatrisk sykehus og ved et dagsenter i New York. På Gaustad sykehus jobber han med flere ulike pasientgrupper, blant andre døve, de som har en bipolar lidelse og de som har spiseforstyrrelser. Hver mandag er det pasienter og personale på Dikemark sykehus som får besøk av Michael.

Pasienter og personale sammen

Han forteller at han har blitt møtt med mye skepsis opp gjennom årene. Ikke alle innen helsevesenet erkjenner at dans og bevegelse kan være et viktig supplement til tradisjonelle behandlingsformer innen psykiatrien.
- Danseterapi bygger på en helhetlig forståelse av mennesket, og er basert på kunnskap om at kropp og sjel påvirker hverandre gjensidig. Å bevege kroppen og gjøre ulike øvelser til musikk, kan influere måten vi uttrykker oss på. Gjennom bevegelse, er det mulig å bearbeide egne problemområder, men også fremme egne ressurser, poengterer Michael.
Han er opptatt av at også personalet skal delta i øvelsene.
- Det fungerer ikke like godt om personalet sitter i ro og kun observerer pasientene. Deltar de derimot i øvelsene sammen med pasientene, befinner alle seg på samme nivå. Det gir trygge og gode rammer, og pasientene unngår følelsen av å danse på «utstilling», konstaterer Michael.

Musikk og latter

Ifølge Michael er den ideelle gruppesammensetningen åtte pasienter og en til to pleiere.
- Vi starter alltid timene med en liten prat, det samme gjør vi når vi avslutter. Det er for å roe ned og samle oss. Det er viktig at pasientene føler seg trygge. Når jeg er på de ulike avdelingene, oppholder vi oss i ett av rommene der. Skulle jeg ha tatt med meg en gruppe opp til mitt kontorlokale, ville det blitt for vanskelig og utrygt for mange. Når vi befinner oss på en av avdelingene, vil det også kunne ha en smitteeffekt. Å høre musikk og latter, vil kanskje gjøre sitt til at flere ønsker å delta.

Kreativitet og lek

- Når vi beveger oss etter musikk, er sjal en egnet rekvisitt. Sjalene «danser» og er lette å håndtere når deltagerne følger rytmen.
Michael forteller at populærmusikk står høyt i kurs, og er det noen som har spesielle musikkønsker, så blir de hørt.
«Fallskjermen» egner seg godt for samarbeid.
- Da tar alle i gruppa tak i skjermens ytterkant, hever eller senker den, går inn mot midten, ut igjen, kryper under den, alt etter mine henvisninger. Det samme gjelder når vi benytter strikken. Vi leker oss gjennom disse aktivitetene, fra kreativitet til samarbeid. Vi skal ha det gøy. Danseterapi handler ikke om å prestere eller å være flink. Derimot handler den om muligheten til å gå inn i seg selv og oppleve kroppen og egen tilstedeværelse på en ny måte.
- Å være i bevegelse vekker tanker og følelser. Vi kan oppdage og uttrykke nye ting. Noen ganger setter vi ord på det, andre ganger er uttrykket i seg selv nok. Vi gir jo signaler hele tiden, men ofte vet vi ikke at vi gjør det.
Målet med danseterapien er å oppdage de ressursene og mulighetene som finnes i oss alle.
- Gjennom å forandre eget bevegelsesmønster, er det mulig å endre seg og uttrykke seg på nye måter, påpeker Michael.

Mange tilbud

Enkelte er av den oppfatning at dans ikke er noe for menn, og at det å få dem til å delta kan være en utfordring, men det har ikke Michael erfart.
- Det er flere menn som deltar i danseterapitimene mine, både på Gaustad og på Dikemark.
Imidlertid kan det være en utfordring når en deltaker ikke er like motivert til enhver tid.
- Da tar vi en liten prat, og ønsker han/hun heller å spille ball eller ta det litt med ro, gir jeg rom for det.
For øvrig tilbyr Michael fotball- og volleyballøkter, både innen- og utendørs, samt innebandy. Vinterstid blir det i tillegg skiturer for dem som ønsker det. Et par ganger i uka leder han felles “morgendans” for pasientene og personalet på en av enhetene.
Øktene til Michael varer gjerne 45 minutter, maks.
- Blir sekvensene for lange, blir folk lei. Da er det bedre at de er litt for korte, og at deltagerne vil ha mer, og ønsker at jeg skal komme tilbake.
Han forteller om pasienten på Dikemark som kom ham i møte en mandag morgen og sa:
«- Mandag er den beste dagen, for da kommer du!»

FAKTA:

Danse- og bevegelsesterapi hadde sin opprinnelse i USA på 1940-tallet. Den er i dag en anerkjent terapiform i USA, England og flere steder i Europa. Høgskolen i Sørøst-Norge, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Campus Drammen, tilbyr fra og med våren 2018 videreutdanning på masternivå i Danse- og bevegelsesterapi.

Norsk Forening for Danseterapi og Kreative kroppsuttrykk – NODAK gir informasjon om danseterapi, ulike tilbud og medlemskap. Foreningen er et profesjonelt samarbeidsorgan for danse- og bevegelsesterapeuter i Norge som er medlemmer av foreningen og som støtter utviklingen av virksomheter innenfor danse- og bevegelsesterapi.

Flere saker fra Sinn og samfunn