7. mar 2012 Sinn og samfunn

Foreskriver vanntrening og turvenner

Tenk å få resept på fysisk aktivitet i stedet for medisiner? I Åmot i Hedmark har flere fått endret levevaner gjennom prosjektet Frisklivsresepten.

Et friskere aamot susanne frenningsmoen web size large
Gjennom Extraprosjektet Frisklivsresepten har hedmarkingene fått endret levevaner. Her instruerer prosjektleder Susanne Frenningsmoen i vanntrenning. Foto: Frisklivsresepten.

Jungeltelegrafen har vært aktiv i Hedmark. Helt siden helsearbeidere i Åmot lærte om prosjektet ”Frisklivsresepten – et friskere Åmot” under et seminar i fjor, har ordet spredd seg til flere nabokommuner. Interessen viser tydelig at det forebyggende prosjektet har noe for seg.

- Målet er å gi voksne motivasjon til å endre livsstil, med varige resultater, sier prosjektleder Susanne Frenningsmoen.

De fleste vet at sunnere levevaner kan gi mer overskudd, sterkere immunforsvar og mindre risiko for livsstilsykdommer. Men alle som har prøvd å endre kostholdet, kutte ut røyken eller begynne å trene, vet at det er lettere sagt enn gjort. Og det er der Frisklivsresepten kommer inn.

Finner sin egen motivasjon

- Fastlegene skriver ut resepten til personer som ønsker å endre usunne levevaner. De blir kalt inn til en helsesamtale med oss. Vi veileder deltakeren til å finne grunnlag og motivasjon til å endre atferd, og til å utarbeide en plan og et mål for reseptperioden, forteller Frenningsmoen, og legger til:

- Det er viktig at veiledningssamtalen blir et verktøy for deltakeren. Man skal ikke sitte og gi råd og formane, men heller hjelpe deltakeren å finne motivasjonen i seg selv. Ved å stille åpne spørsmål må deltakeren tenke seg om, og på den måten finne ut hvorfor dette er viktig for helsa.

Prosjektet ble startet i 2010 med midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Mental Helse har stått bak prosjektet som søkerorganisasjon, et samarbeid begge parter har vært svært fornøyd med.

Det psykiske henger sammen med det fysiske

 Det har vært perfekt å søke midler fra Extrastiftelsen gjennom Mental Helse. Den psykiske helsen til hvert enkelt menneske er like viktig som den fysiske helsen. Mange av deltakerne i prosjektet har hatt mentale sperrer. Derfor har det vært viktig å jobbe med den psykiske aktiviteten i den motiverende helsesamtalen, forteller Frenningsmoen, som også jobber i en 40 prosent stilling som helse og treningsterapeut i Åmot kommunes avdeling for psykisk helse.

Den viktigste årsaken til at mange ønsker å endre livsstil er på grunn av muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser, overvekt og inaktivitet.

- Vi legger vekt på at deltakeren skal bli kjent med seg selv og forstå hvorfor han eller hun ikke har fått til en endring tidligere. Som en del av ordningen med resept, fikk deltakerne i fjor høst også et kurs i fokusendring, mestringsarbeid og teknikker for selvutvikling.

De fysiske aktivitetene i reseptordningen består blant annet av stavgang, styrketrening, vanntrening og avspenning. Aktivitetstilbudet tilrettelegges for den enkelte og varer i tre måneder.

Samhandling mellom flere aktører

- Det har vært viktig i prosjektet å bruke de tilbudene som allerede finnes, og få i stand samarbeidsavtaler. Vi jobber på tvers med kommunale tilbud, kommersielle aktører, lag og foreninger. For eksempel har vi helt fra starten av samarbeidet med Mental Helse lokalt, Rena og Omegn turistforening og Rena Revmatikerforening. Vi koordinerer og bruker den kompetansen som finnes, forteller Frenningsmoen.

Ordningen er diagnoseuavhengig, og det har vært kamp om den uvanlige resepten. I løpet av de to første prosjektårene har 43 personer fått Frisklivsresept.

- Legene har støttet opp fra dag én, noe som er med på legitimere reseptordningen og nå fram til dem som ikke hadde tatt kontakt ellers. Men legene har vært så ivrige at vi har måttet si stopp. Vi har tatt det vi har hatt kapasitet til, sier Susanne Frenningsmoen.

Tilbakemeldingene fra deltakerne har også vært udelt positive, og de fleste har ønsket å forlenge resepten. Selv arbeider Frenningsmoen for at Frisklivsresepten skal bli et fast tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste fra neste år.

- I år er siste prosjektår og innspurten mot å påvirke politikerne og kommunal ledelse. De må forstå at dette er et bra tilbud med fokus på forebygging, mindre reparering og bedre livskvalitet på sikt, konstaterer den driftige prosjektlederen.

Denne saken er hentet fra tidsskriftet Sinn & Samfunn nr. 1, 2012. Vil du lese flere av de gode sakene i bladet? Trykk her.

Flere saker fra Sinn og samfunn