11. feb 2021 Sinn og samfunn

Kosthold og psykisk helse

- Det er godt dokumentert at kosthold kan redusere uheldige bivirkninger av medisiner, sier ernæringsfysiolog Anbjørg Marie Hellestræ. Kosthold og psykisk helse er et tema hun er spesielt opptatt av.

Annbjørg bredde
KOSTHOLD OG PSYKISK HELSE: Ernæringsfysiolog Anbjørg Marie Hællestræ er opptatt av sammenhengen mellom psykisk helse og kosthold. Hun brenner for å få mer kunnskap om kosthold inn i psykiatrien. (Foto: Guro Waksvik)

Da broren min døde spurte jeg meg hvorfor og hvordan dette kunne skje. Jeg tenkte igjennom hva som kunne ha vært gjort annerledes. I dag vet jeg at det burde vært bedre kontroll på medisineringen og den fysiske helsen hans. Vi vet mye om økt dødelighet på grunn av hjerte-, kar- og andre livsstilssykdommer for mennesker med schizofreni. Det bør satses mer på forebygging med riktig ernæring og fysisk aktivitet, sier Anbjørg Marie Hellestræ. I begynnelsen av 20-årene fikk John-Egil diagnosen schizofreni. I desember 2012 døde han, bare 43 år gammel.
– Det siste halvåret han levde var traumatisk. Vi forsøkte å få hjelp til ham utallige ganger. Han ble stadig dårligere både psykisk og fysisk. Før han ble syk var han sosial. Han hadde mange venner, spilte i band og hadde en fantastisk humor.
- Etter at han ble syk og begynte med medisinene kjente jeg ham ikke igjen. Han ble initiativløs, urolig og snakket lite. Jeg trodde dette var en del av sykdommen. I ettertid har jeg skjønt at mye av dette skyldtes bivirkningene av medisinene. Å lese om bivirkningene var som å lese en beskrivelse av John-Egil. Listen av medisiner han sto på var lang som et vondt år.

Oppfølgingen sviktet

Tidligere fikk John-Egil god oppfølging fra Randaberg distriktspsykiatriske senter (DPS). Da fikk han ukentlig et varmt måltid, sosialt samvær og anledning til å spille gitar og synge i bomberommet. John-Egil levde for musikken, og hadde fem gitarer og et hav av CD-er. Så kom samhandlingsreformen, og kommunen skulle overta ansvaret.

- Hjemmesykepleien skulle inn i bildet. De viste seg kun i døra for å levere medisiner. Det gikk gradvis dårligere med John-Egil. Han hovnet opp i beina, gikk ned i vekt og kastet opp daglig. Familien ble alvorlig bekymret og kontaktet både kommunen og fastlegen. Det skjedde ingenting. En måned før han døde sendte de også et brev til legen og fylkeslegen hvor de skrev at de var alvorlig bekymret for John-Egils liv og helse.
- Ingen reagerte på bekymringene våre. Det er utrolig trist. Mor og far fant John-Egil da de dro hjem til ham for å ta ham med seg til legen. Ifølge obduksjonen døde han av hjertesvikt som følge av nyresvikt. Legen som kom sa at han var sterkt medisinert. I kjølvannet av John-Egils død er det opprettet tilsynssak. Slik familien ser det har det vært ansvarsfraskrivelse og svikt i alle ledd.
- Vi i familien følte oss maktesløse. Helsepersonell hadde flere muligheter til å gripe inn, men det var ingen som følte at det var deres område og ansvar. Dessverre har jeg forstått at vår historie ikke er unik.

Schizofreni og fysisk helse

Psykisk helse er ikke viet mye plass i lærebøkene om ernæring. Dette ville Hellestræ finne ut mer om, og satte i gang med bacheloroppgaven ”Er hjerte- og karsykdom vanlig hos mennesker med schizofreni, og kan et sunt kosthold påvirke denne pasientgruppen positivt”.
- Jeg gikk grundig til verks og leste alt jeg kom over av kunnskap og forskning på området. Jeg oppdaget at mennesker med schizofreni er genetisk disponert for hjerte- og karsykdom og at psykisk syke ofte har et dårligere kosthold enn resten av befolkningen. Det kan være mange årsaker til dette, men det er ingen tvil om at medisinene virker inn. De påvirker appetitt, og gjør mange sløve og trette slik at de ikke orker å legge så mye energi i kostholdet. Det viser seg også at kreft er vanlig for denne gruppen. Risikoen for livsstilssykdommer er stor, og de får få verktøy i forhold til kosten. Jeg oppdaget også at medisinene fører til høye nivåer av kolesterol, vektøkning og økt risiko for diabetes 2. Hun ble også overrasket da hun fant ut at de med psykiske helseplager ikke får like god behandling for sine fysiske plager som andre, til tross for at de oftere er i kontakt med helsevesenet enn andre.
- Røyking fører til at antipsykotiske medisiner blir raskere omsatt i kroppen. Hvis en slutter å røyke, må medisindosen settes ned. Mange med diagnosene schizofreni, ADHD og autisme viser seg å ha proteinintoleranse eller tarmproblemer. En gluten- eller melkefri kost vil da gi bedring på mange av de negative symptomene. En enkel urinprøve kan fastslå denne intoleransen.

Kosthold

Hellestræ fullførte studiene i 2013, og driver nå Stavanger ernæringsklinikk sammen med Hege Engedal Brun i lokalene til Helseloftet på Tasta senter i Stavanger. Hun er spesielt opptatt av psykiske helseproblemer, men har også klienter som har helseplager knyttet til ME, vekt, irritabel tarm og allergier.
- Jeg er ikke i tvil om at kostholdet har en stor betydning, og at dette må inn i psykiatrien. Alle har ulik livsstil, derfor er de beste rådene individuelle. Noen råd er imidlertid generelle. Sukkerholdige drikker og fastfood med mye usunt fett bør unngås. Omega 3 og 6 er essensielle for hjernen. Omega 6 får vi mer enn nok av, men Omega 3 bør tas som tilskudd. Frukt og grønt, rene råvarer og mye fisk er bra. Studier viser at omega 3 har en positiv effekt på ADHD, depresjon og schizofreni.
- Mange med depresjon viser seg å mangle Omega 3. B-vitaminer er viktige ved psykiske lidelser og depresjoner. Det er også C-, E- og D-vitaminer og mat som inneholder antioksidanter.
- Vitaminmangel kan føre til angst, depresjon, tretthet og generell uro. Det koster så lite å korrigere dette med mat eller vitaminer. Men både for mye og for lite kan være skadelig. Tilskudd av et vitamin kan faktisk føre til mangel av et annet. Tilskudd skal tas i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Medisiner kan føre til mindre matlyst, depresjon eller vektøkning. Da er det ekstra viktig å spise regelmessig og ha lett tilgang på god og sunn mat.
- Mange med alvorlige kroniske lidelser mottar trygd og har dårlig økonomi. I tillegg er det mange som røyker, og maten blir ikke prioritert. Et tiltak kunne være rekvisisjon på et måltid varm mat noen ganger i uken, samt frukt og grønt.

Medisinfrie tilbud

- Jeg ønsker å arbeide for at det opprettes medisinfrie behandlingstilbud. Selvsagt vil jeg ikke råde noen til å slutte med medisiner. Medisiner hjelper mange, men jeg synes det er viktig å ha et tilbud for de som ønsker andre behandlingsmetoder. Hun forstår at myndighetene er restriktive med å gå ut med for mye informasjon. Frykten for at de som trenger det vil slutte med medisiner er større enn frykten for skadevirkningene de påføres.
- Uansett kan godt kosthold redusere bivirkningene. Dessverre blir det ikke lagt vekt på kosten i behandlingen, til tross for at vi vet at flere av bivirkningene av medisiner kan påvirkes positivt av kostholdet. Hellestræ er medlem i Mental Helse, og sitter i brukerrådet for Stavanger distriktspsykiatriske senter. Nå vil hun søke midler for å starte et kurs i matlaging og handleveiledning for psykisk syke. //

Flere saker fra Sinn og samfunn