19. sep 2019 Sinn og samfunn

Kubra og kvinnene

Kan du strikke? Kan du lage mat? Kan du noe annet?

Tema, rabea, 2, s.14 15
SOSIALT SAMVÆR: Te på Furuset bibliotek. (Foto: Rabea)

– Da kan du være med å bedre kvinners fysiske og psykiske helse! Bli med oss å arrangere aktiviteter for kvinner og familier!

Dette er oppfordringen i informasjonsbrosjyren til Rabea kvinneforening som holder til på Furuset i Oslo. Og ildsjelen bak er Kubra Ifzal.

Tema, rabea, s.14 15
ILDSJEL: Kubra Ifzal (Foto: Grethe Ettung)

Da Kubra kom fra Pakistan til Norge i 1987, skjønte hun raskt at skulle hun føle seg som en del av det norske samfunnet måtte hun lære seg språket.
- Jeg følte meg som en dame i nød; jeg måtte lære meg norsk, og jeg ville integreres.
Kubra er ikke den som sitter hjemme med hendene i fanget og venter på at noe skal skje. Hun oppsøkte Frivillighetssentralen, og fant at strikkemaskin var tingen. Hun fikk i oppgave å lære bort til andre. I tillegg så hun etter barna til kvinnene som ble kurset, også sine egne to. Hun fikk etter hvert stadig nye oppgaver og tilbud om ulike kurs.
- Mannen min var ikke like begeistret, og mente at jeg ikke skulle jobbe. Men jeg maste og maste, helt til han ga opp. Til slutt arbeidet jeg nesten fulltid.

Fengsel- og skolebesøk

Kubra fant imidlertid ut at det var helse som lå hennes hjerte nærmest. Hun fikk praksisplass hos en lege; Arild. I tillegg til å få nyttig kunnskap om ulike sykdommer, deltok hun i et prosjekt som gikk på kommunikasjon, og det å forstå den enkelte pasient bedre. Det resulterte blant annet i fengselsbesøk for å lette kommunikasjonen mellom de ansatte og de innsatte, samt de innsattes pårørende.
Da legen Arild spurte henne om det var noe mer hun kunne tenke seg å bidra med, var svaret matlaging.
- Jeg kan lære dere å lage pakistansk mat, sa jeg.
Som sagt, så gjort. Det første kurset holdt hun for leger og helsesøstre, og det ble veldig godt mottatt. Det gjorde at Kubra kontaktet Tøyen skole.
- Jeg hadde fått vite at det foregikk en del mobbing der, og tenkte at om de lærte litt mer om hverandres kultur, kunne det bidra til større forståelse og aksept.
Det resulterte i kurs for lærerne og for elevene i heimkunnskapstimene.

Leirskole og leksehjelp

Den neste utfordringen for Kubra ble teorikurs.
- Jeg ville lære meg å kjøre bil, og mannen min støttet meg. Men jeg forsto nærmest ingenting da jeg deltok på den første teoritimen, og jeg som trodde jeg kunne norsk ganske godt.
Da var det ektemannen som trøstet, og sa at alle felt har sitt fagspråk. Og det gikk bra, Kubra fikk sitt førerkort.
Kubra tok på seg stadig flere oppgaver, og i tillegg hadde barneflokken økt fra to til seks.
- Det har vært viktig for meg å følge opp barna våre, og jeg har vært klassekontakt i flere omganger.
I den forbindelse tilbød hun seg å være med på leirskole, og hun inviterte med seg mødre til Hudøya som brukes av flere skoler til overnattingsturer.
- For at innvandrerfamilier skal sende barna sine på leirskole og andre typer overnattingsturer, må de vite hva det innebærer og hvordan det fungerer.
Kubra invitere også til et møte hvor ledelse og lærere fra skolen fortalte om opplegg og rutiner i klasserommet og ellers.
- Etter hvert startet vi opp med leksehjelp. I tillegg til at mødrene fulgte opp barna, var det veldig sosialt.

Raeba Kvinneforening

Etter hvert kom behovet for å starte en forening, og 17.desember 2005 så Rabea Kvinneforening (RFK) dagens lys. Målet for foreningen er å fremme kvinners fysiske og psykiske helse og selvstendighet i Norge og utlandet.
- Jeg ville få de hjemmeværende kvinnene ut i samfunnet. Jeg ville bidra til at de ble aktive, lærte seg språket, skaffet seg kompetanse og nettverk og begynte i jobb, konstaterer Kubra.
Noen av aktivitetene som Rabea tilbyr er kulturkvelder, seminarer og diskusjonsgrupper, helse- og trimgruppe, matkurs, hennamaling, sykurs og strikkegruppe.
Kubra forteller at hun nå har startet en gruppe for eldre på seniorsenteret.
- Det kan være vanskelig å bli inkludert. Ofte ønsker de også å sitte for seg selv, men det er viktig å starte der de er og oppmuntre dem til å delta.

Trim og sosialt samvær

Ikke nok med det, Kubra har også et trimtilbud for kvinner 60+.
- Jeg trener 28 kvinner. Etter treningen har vi mulighet til å få oss en matbit på seniorsenteret og ha sosialt samvær.
Kubra forteller at mange av kvinnene føler seg ensomme når barna flytter ut.
- Ofte blir de litt tiltaksløse. Jeg ringer og maser på dem om at de må komme på trening, få en struktur på hverdagen, legge planer. Jeg forsøker å forklare dem at nå må de leve sitt eget liv, jeg prøver å «løfte dem»; nå er det på tide at dere tenker på dere selv.
Kvinnene har tillit til Kubra, og de kommer gjerne til henne når de har behov for noen å snakke med.
- Til og med ektemennene sender konene sine til meg.
Hun smiler og opplyser at hun også har tatt ……. utdanning ved Diakonhjemmet for å kunne være til enda større hjelp.

Vi har fått besøk!

Selv om Kubra har vært særdeles aktiv, tror hun ikke det har gått utover familien.
- Barna våre har klart seg godt, og mannen min har støttet meg hele veien.
Men hun ler da hun forteller om den gangen mannen ropte til barna at de måtte komme ned på kjøkkenet for: «Vi har fått besøk!»
- Det var jo meg, da. Jeg har nok litt problemer med å begrense meg. Jeg sier aldri nei til noen, og jeg ønsker å videreformidle alt det jeg har lært.
Hun forteller at hun har god kontakt med, og lærer mye, via Frivillighet Norge.
- Det er lærerikt og nyttig å danne nettverk og ha et samarbeid med andre frivillige organisasjoner.
- Målet mitt er å gjøre noe for folk, gi tid. Gleden de viser når jeg bidrar og hjelper dem er det som betyr mest av alt.

Kubra i Pakistan

Det er ikke bare i Norge at Kubra vil gjøre noe for andre. I mai 2018 startet hun opp et eget prosjekt i Pakistan. Hun vil gi et tilbud til unge jenter som er uten økonomiske midler, slik at de kan få mulighet til å skape seg sin egen arbeidsplass.
Hun tilbyr tre typer kurs: hudpleie, hår/frisør og sy- og strikkekurs. Fram til i dag har hun ferdigutdannet 75 jenter. Flere av dem har startet sin egen frisør- og/eller hudpleiesalong, mens andre syr klær. Det at de tjener egne penger gir dem status innad i familien.
I dag er i alt 65 jenter under utdanning.
- Målet mitt er at de skal kunne stå på egne ben og bli økonomisk uavhengig.
Neste prosjekt som Kubra ønsker å igangsette er et eldresenter.
- I Pakistan prioriteres barna framfor de eldre som ofte er ensomme og mangler pleie. Jeg ser for meg at vi kan bygge et hus med et eldrehjem i 1.etasje, i andre etasje kan skolen vår holde til, og i tredje etasje kan det være barneskole. Da kan vi skape et sosialt fellesskap hvor jentene kan jobbe som frivillige et par timer i uken, og for eksempel ta de gamle med seg ut på tur, lese aviser for dem og lignende. Til gjengjeld kan de få gratis undervisning.
Kubra har tomt i Pakistan som hun vil bruke til dette, så nå gjenstår det å skaffe midler for å kunne gjennomføre prosjektet.

Flere saker fra Sinn og samfunn