Mental Helse Åmot med livsstyrketrening

Mental Helse Åmot har i mange år samarbeidet med avdeling psykisk helse i kommunen, og fra år 2000 fikk de disponere et eget hus sammen; «Telegrafen» i Rena sentrum. Her var det plass til kontorer og ulike aktivitetstilbud. I 2015 skjedde det imidlertid en del forandringer i tjenesten og organiseringen i kommunen. New Public Management, med særlig fokus på mål- og resultatstyring ble vektlagt, og «Telegrafen» ble avviklet.
- I 2017 fikk vi i Mental Helse Åmot nye lokaler. Disse deler vi med Kunstforeningen, forteller leder Gjertrud Linde.
I tillegg har hun og Pia Mo, begge psykiatriske sykepleiere, valgt å gå videre med nye aktiviteter på nye arenaer. Én arena er Livsstyrketrening; et prosjekt i
samarbeid med leder på Frisklivssentralen i Åmot, Susanne Frenningsmoen.
Og her kommer idylliske Rugsvea, et småbruk i Stor-Elvdal kommune, inn i bildet.

Læring og engasjement

Fem unge mennesker har benket seg rundt langbordet i tømmerstua på Rugsvea.
Gjertrud serverer kyllingsuppe og nybakt eplekake. Utenfor skinner sola, og er en heldig, kan en oppleve å se både elg, rådyr, rev og hare utenfor de smårutete vinduene.
Etter å ha fortært suppe og kake, er det tid for ettertanke. I dag har Gjertrud valgt å lese noen linjer fra boka Tankestreker av Knut M. Nesse som gir rom for refleksjon rundt bordet. Deretter er grillhytta, noen hundre meter ovenfor småbruket målet, men først tar vi en tur innom aktivitetsstua.

Det første som fanger oppmerksomheten er noen tegninger av fargerike fisker. De er laget over samme mal, men uttrykkene er svært ulike.
- I stedet for at deltagerne skal sammenligne seg med hverandre, vektlegger vi forskjellighet. Det viser denne oppgaven som vi hadde første dagen vi var samlet i år. Samtidig fungerer den som et fint utgangspunkt for samtale etterpå, forklarer Gjertrud.
Andre innendørsaktiviteter er akvarellmaling, toving, flatbrød- og lefsebaking.

Trygge rammer

Når gruppa starter opp på nyåret har Pia en målsamtale med hver og en.
- Å finne ut av egne tanker og tankemønstre, som kan være litt forstyrrende, er bra. Det å si noe om disse høyt, og i tillegg få hjelp til å se litt annerledes på dem, kan være til god hjelp, påpeker Gjertrud.
Målsettingen er å fremme recovery-orientert praksis i tilknytning til de ulike aktivitetene.
- Vi ønsker å styrke deltagerne både mentalt, sosialt og fysisk. Vi er ikke så opptatt av diagnoser, poengterer Pia, og fortsetter:
- Vi ser at små grupper fungerer best. Det er viktig for deltakerne at de vet hva disse samlingene innebærer, at det er trygge rammer, og at kurslederne er en del av gruppa.
- Vi har runder hvor alle inviteres til å si noe, men vi føler ikke noe press når vi er her. Vi kan dele tanker og historier hvis vi vil, men vi må ikke, konstaterer Frida.
- Vi har fått en verktøykasse til å håndtere det vi kan synes er vanskelig og utfordrende. Vi lærer mye, og det er ei gruppe jeg føler meg trygg i; jeg kan være meg sjøl, sier Mona.
- Det gjør godt å komme hit, og en sitter igjen med en god følelse på vei hjem igjen, legger Anette til.
Det å sitte og lage ting sammen, gir rom for både refleksjon, skjemt og alvor, og ikke minst mestringsfølelse.
- Vi har erfart at deltakerne opplever dette som veldig positivt; det gir læring, engasjement og ikke minst håp. Likevel er det vanskelig å «selge inn» dette til utenforstående, som for eksempel politikere, konstaterer Gjertrud med et sukk.

Å senke skuldrene

Det er ikke kun innendørsaktiviteter som gjelder. Eksempler på uteaktiviteter er gåturer, sopp- og bærplukking og matlaging ved bål. Bordtennins og trampoline er også populært. På vinteren er det mulighet for ski- og truge-gåing, aking, hundekjøring og kanefart.

Nå står grillhytta for tur; Håkon får raskt fyr på bålet, og det blir lunt og trivelig i hytta.
- Det å komme opp hit, gjør noe med en. En senker skuldrene mer her oppe, sier han.
Gjertrud leser noen linjer her også, denne gangen av teolog og forfatter Karsten Isachsen, og det er tid for refleksjon. Den intime grillhytta inviterer til gode samtaler.
- Å dele noe i en sosial setting, er ofte et mål som deltagerne setter seg, opplyser Pia.
Etter en runde hvor alle får mulighet til å komme med tanker rundt utfordringer de står overfor, støtte hverandre, gi og få råd, blir det tid til en kaffekopp før dagen avsluttes med gåturen ned til Rugsvea igjen.

Faktaboks:

Livsstyrketreningen foregår to dager i måneden på dagtid gjennom ett år, og følger aktiviteter som er naturlige for årstiden.
Målgruppen er unge voksne i alderen 18-35 år som ofte faller utenfor vanlige til bud i kommunen på grunn av psykiske barrierer og/eller ofte er uten jobb, skole eller har svak økonomi.
Recovery benyttes som filosofi. Recovery fremmer muligheter og bygger på at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det legges vekt på selvbestemmelse og selvstyring gjennom sosial inkludering.
På slutten av hvert kurs evalueres deltakernes recovery-reise med vekt på bedringsprosesser. Da benyttes det to skjemaer hvor den enkelte oppgir hva hun/han har opplevd og erfart i tilknytning til målene de satte seg ved kursstart.
Mental Helse Åmot har fått økonomisk støtte til prosjektet via ExtraStiftelsen.