13. mai 2019 Sinn og samfunn

Trening for et lengre og bedre liv

En forskningsstudie i Trondheim kan tyde på at regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til bedre helse, økt livskvalitet og lengre levetid. Deltakerne melder om bedre humør, mer energi og motivasjon til å fortsette å trene. Nå videreføres treningstilbudet i kommunen.

Tema, østmarka, prosjektledere, s.8 11
TRENING SOM MEDISIN: - Vi er ikke i tvil om at trening er god medisin, både for den fysiske og den psykiske helsen, sier Mathias Forsberg Brobakken ved NTNU (t.h). Prosjektleder Are Sandvik i Trondheim kommune er enig.

- Hensikten med studien var å se på effekten av trening over tid, samt hva som må til av støtte for å få målgruppen til å fortsette å trene, forteller stipendiat Mathias Forsberg Brobakken ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Mennesker med diagnosen schizofreni er ofte inaktive og har høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Forventet levetid er mellom 15 og 25 år kortere enn for resten av befolkningen.
- Det er et unikt og spennende prosjekt. Ingen har gjort noe liknende før. Flere studier har undersøkt fysisk trening i forhold til angst og depresjon, men få har sett på effekten av trening for denne målgruppen, sier Brobakken.
De første deltakerne ble rekruttert i januar 2016. De ble delt i to, en testgruppe og en kontrollgruppe. Testgruppen fikk tett oppfølging to ganger i uken i ett år. Kontrollgruppen fikk starthjelp, og ble deretter anbefalt å fortsette å trene på eget initiativ. Alle fikk dekket utgifter til sko og treningstøy.
Deltakerne har besvart flere spørreskjemaer, blant annet om pasienttilfredshet, motivasjon, mestring, livskvalitet, helse og søvnrytme. De har blitt intervjuet, og de har vært gjennom tester av maksimal muskelstyrke, kondisjon og andre funksjoner. Blodprøver er tatt, og de leverte inn urinprøver ved oppstart samt etter tre, seks og tolv måneder.
- Alle dataene er ennå ikke ferdig systematisert, så vi må være forsiktige med konklusjoner, sier Brobakken.
Forskningsstudien er et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs Hospital avdeling Østmarka og Trondheim kommune, enhet Botiltak og Treffsted psykisk helse. Prosjektet ble avsluttet i januar i år og blir ikke forlenget.

Fortsetter i kommunen

- Vi viderefører treningen i kommunen. Ikke bare fordi vi ser den gode effekten, det er også en etisk dimensjon. Vi kan ikke sette i gang en aktivitet for en rekke deltakere, for så å si stopp. Det ville ikke vært bra, sier prosjektleder Are Sandvik i Trondheim kommune, enhet Botiltak og Treffsted psykisk helse.
Kommunen har lagt opp et løp der deltakerne i forskningsstudien kan fortsette å trene gratis på treningssenteret 3T i Ilsvika. Kommunen jobber også med å rekruttere andre som kan ha nytte av trening.
- Vi vil fortsette å motivere, og vi inkluderer også folk med andre diagnoser, forteller Sandvik.
To dager i uka mellom klokka 9 og 14 er Sandvik på 3T. Han veileder, legger til rette og slår av en prat. Noen få har fortsatt å trene på treningsklinikken på Østmarka, da som et poliklinisk tilbud med egenandel.
- Vi har hatt tilbud om transport til og fra for deltakere som ikke kan reise med offentlig transport. Tilbudet har imidlertid opphørt, men vi jobber med å finne en løsning. Vi ser at noen deltakere trenger den støtten, sier Sandvik.
Treningen er blitt mye mer enn tredemølle og benpress. For mange er en kaffekopp, en god prat og noe å fylle dagene med minst like viktig.
- Stadig flere kjenner til tilbudet. Vi får telefoner fra de distriktspsykiatriske sentrene, ambulant rehabiliteringsteam (ACT) og andre som spør om de kan sende folk hit. Behandlere til deltakere har sett at treningen har hatt positivt effekt og anbefaler andre pasienter å begynne, sier Sandvik.

Solskinnshistorier

- Å trene alene kan være vanskelig for de fleste. Her har alle noen å trene sammen med. Trening kan bidra til å redusere sosial angst, sier Sandvik.
Erfaringene viser at litt støtte og motivasjon nytter. For noen kan en sms være nok, andre trenger mer støtte. To hele dager i uken gjør tilbudet fleksibelt, deltakerne slipper å forholde seg til rigide tidspunkter. For noen betyr det mye.
- Trening som en del av behandlingen er bra, med eller uten støtte. Noen trener systematisk, andre av og til. Støtte er ikke alltid nok. Egenvilje må også til.
Erfaringene er gode, og forskningsteamet har sett mange solskinnshistorier. En 35 år gammel mann hadde form som tilsvarte snittet på en 75-åring. På ett år var formen radikalt forbedret.
- Nå er han i like god form som sine jevngamle. Han innså viktigheten av treningen og har intensjoner om å fortsette, forteller Brobakken.
En annen deltaker hadde ikke vært i arbeid eller hatt noen form for faste aktiviteter de tre siste årene. Etter støtte, oppfølging og veiledning under trening den første perioden, trener han nå flere ganger i uken på 3T. Han har ikke behov for tett oppfølging og trener også i helgene. En deltaker som fikk skyss til og fra treningsklinikken de første ni månedene, tar nå buss på egen hånd. Noen har begynt med jobb eller studier, flere har gått ned i vekt, og noen har sluttet med tobakk og alkohol
- Det er fascinerende at så mange har fortsatt med treningen på 3T, til tross for relativt lite
veiledning. Det er en målgruppe med såpass mange negative symptomer, sier Brobakken.
Deltakerne har fått spørsmål om medisinbruk, men svarene er ennå ikke systematisert. Men det er slått fast at noen har redusert bruken av beroligende legemidler.
- Vi er ikke i tvil om at trening er god medisin, både for den fysiske og den psykiske helsen. Vi har et klart inntrykk av at det har vært meningsfullt for deltakerne, sier Brobakken.

Maja, 24 år

Tema, østmarka, maja, s.8 11

Deltok i forskningsgruppen – trener regelmessig
- Treningen har gjort meg godt, både fysisk og psykisk. Jeg får mestringsfølelse, og jeg har blitt mer utholdende, også når det gjelder andre gjøremål. Jeg tåler mer, forteller Maja.
For det meste har treningen bestått av beinpress og tredemølle. På grunn av langvarig utmattelse måtte hun ta det pent til å begynne med, for så å gradvis øke på. Underveis fikk hun god hjelp og veiledning for å finne riktig treningsmengde. Det er ikke bare selve treningen som har vært viktig.
- Hele pakken har betydd mye; noe å gå til, hyggelig folk og sosialt samvær. Familien min har merket store endringer. De ser at jeg har mer energi, at jeg konsentrerer meg bedre, og at jeg mestrer.
Den første tiden bodde hun langt unna Treningsklinikken og takket ja til tilbud om transport til og fra. Etter en stund flyttet hun nærmere Østmarka. Da valgte hun å gå til og fra klinikken.
- Da prosjektet var over, skulle jeg egentlig begynne å trene på 3T. Men den lange reiseveien gjorde at det ikke ble det samme. Derfor fikk jeg lov til å fortsette å trene på Østmarka. Det gjør jeg fremdeles. Det er veldig viktig for meg å fortsette å trene, sier hun.
Treningen ga henne mer overskudd til å søke jobb, og hun har hatt flere perioder med arbeidstrening. For tiden trenger hun en pause, og det er usikkert når hun eventuelt kan begynne å jobbe igjen.
- Kommunen bør absolutt fortsette å tilby trening. Trening kan føre til at folk bygger seg opp til å klare andre ting som jobb og utdanning, sier hun.
I tillegg til regelmessig trening på klinikken har hun begynt å jogge, og hun går lange turer.
- Jeg skal snart begynne å trappe ned på medisiner. Jeg tror det er større sjanse for at det vil gå bra hvis jeg fortsetter å trene, sier Maja.

Ole Jakob, 34 år

Tema, østmarka, ole jacob, s.8 11

Deltok i forskningsgruppen – trener regelmessig
Da Ole Jakob fikk tilbud om å være med på treningsprosjektet på Østmarka, takket han ja med det samme.
- Jeg har trent før, både judo og andre treningsformer, men det er noen år siden. Jeg kjente på formen at det var lenge siden sist. Til å begynne med gikk jeg på tredemøllen, nå løper jeg, forteller Ole Jakob.
Han var av de første som ble rekruttert i 2016, og har siden trent regelmessig. En sideeffekt av treningen er kraftig vektreduksjon.
- Det var egentlig ikke et mål, men jeg gikk ned 30 kilo. Det ble dyrt, jeg måtte kjøpe nye klær, sier han med et smil.
Noen justeringer i kostholdet er det også blitt. Mer sunn mat, ofte laget fra bunnen av, og mindre junk food.
- Jeg var i ferd med å utdanne meg til kokk en gang, og jeg liker å lage mat, forteller han.
I likhet med Maja fikk han tilbud om å fortsette å trene på Østmarka. Nå er det imidlertid ikke gratis. Det går på egenandelskortet. Etter at det er brukt opp, blir det gratis resten av året. Da han deltok i prosjektet fikk han busskort. Nå må han dekke de utgiftene selv. Alt i alt blir det likevel rimelig trening.
- Jeg kjenner at noen dager er tyngre enn andre, og at det er et ork å komme seg av gårde. Men sitter jeg først på bussen er det for sent å snu.
Det går mest i beinpress, tredemølle og ulike styrkeøvelser. Han holder på i minst en time, ofte to. Treningen innebærer også noe å glede seg til, noe fast å holde på med og sosial kontakt.
I tillegg jogger han og går tur.
- Planen er å komme tilbake til jobb eller skole etter hvert. Men jeg er ikke helt der ennå. Jeg har fått mer energi, men jeg sliter fremdeles med søvnen, sier Ole Jakob.

Veronica, 32 år

Tema, østmarka, wenche og veronica, s.8 11

Deltok i forskningsgruppen – ønsker å fortsette å trene
- Jeg hadde trent en periode før, og visste hva jeg gikk til. Jeg begynte med intervalltrening på tredemølle og benpress, og økte gradvis, forteller Veronica.
Hun likte det godt, og følte det ga henne mye. Ikke bare treningen, men også det sosiale. Etter halvannet år på Treningsklinikken var studien over. Da fikk hun tilbud om å fortsette å trene på 3T.
- Jeg tar ikke buss, og jeg er avhengig av å bli kjørt til og fra. Nå er det tilbudet dessverre slutt, i alle fall midlertidig. Nå går jeg to lange turer i uken istedenfor. Men jeg håper kommunen finner en ordning med kjøring igjen.
Hun har gått ned åtte kilo. I tillegg til trening har hun endret kostholdsvaner og spiser sunnere og mindre porsjoner.
- I dag er det 188 dager siden sist jeg drakk brus. Det begynte egentlig med en spøk. Pappa sa at jeg skulle få en premie hvis jeg klarte 30 dager uten brus.
På treningsklinikken tok hun som oftest 30 minutter intervall på tredemøllen etterfulgt av benpress. Trening to ganger i uken gjorde henne godt, både fysisk og psykisk.
- Jeg likt det godt. Jeg kjente jeg ble sterkere i beina, og tempoet på tredemøllen gikk opp. Her på 3T er det blitt litt sløvere. Vi blir ikke pushet i samme grad. Jeg trenger nok å bli presset litt.

Wenche, 58 år

Deltok i kontrollgruppen – ønsker fortsatt å trene
- Prosjektet har gjort mye bra for meg. Jeg har kommet meg ut, truffet folk, og jeg har trent. Jeg kjenner det på kroppen, og humøret er bedre, forteller Wenche.
Hun ønsker å gå ned i vekt og er på god vei. Hun jobber også med å endre kostholdet, for målet er gå ned ytterligere noen kilo. Setter hun først i gang, holder hun gjerne på en time med hard trening.
- Jeg går på tredemølle, holder på med balansetrening og gjør forskjellige andre ting. Det hjelper på formen. Sitter jeg for mye i ro stivner jeg fort, og jeg føler meg tyngre.
Nå er det imidlertid pause på 3T. Tilbudet om transport har falt bort.
- Jeg vil fortsette å trene her, men sliter med å komme meg hit på egenhånd. Jeg har en del angst. I mellomtiden har jeg valgt et annet treningstilbud i nærheten av der jeg bor, forteller Wenche.

Flere saker fra Sinn og samfunn