Robert collins 333411 unsplash

Barndom og ungdomstid

Å gi barn og ungdom en trygg oppvekst er en av samfunnets viktigste oppgaver.

Det handler om vår moralske plikt til å beskytte barn. God hjelp til utsatte barn og unge har også store samfunnsøkonomiske gevinster. Det er viktig med tidlig og rett hjelp for barn og unge.

Den viktigste jobben gjøres lokalt på helsestasjonen, i barnehagen, i skolen, i barnevernet, på familievernkontoret og blant oss medborgere.

Barn og unge med psykiske helseproblemer og deres pårørende må få hjelp. Hjemmebaserte behandlingstilbud er i mange tilfeller gunstig for barn og unge. Det gjør det lettere å opprettholde skole- og fritidstilbud. Mental Helse skal sørge for at barn og unge med psykiske helseproblemer får et tilbud fra støttekontakt eller avlastningstjenesten som tilfredsstiller deres behov.

Barn som har vært utsatt for vold, overgrep, mobbing, omsorgssvikt, eller har nærstående med rusproblemer eller psykiske helseproblemer, har høy risiko for å utvikle psykiske helseproblemer eller rusrelaterte problemer. Disse barna blir ofte oversett og ikke ivaretatt på grunn av voksnes uvitenhet, mangel på faglig trygghet og frykt for å intervenere i privatlivets fred.

Det er nødvendig å sette inn hjelpetiltak tidligere for å hindre problemutvikling. Slik hjelp er dessuten mindre ressurskrevende enn hjelpetiltak som igangsettes senere.

Det er behov for flere og bedre behandlingstilbud for barn og unge med psykiske helseproblemer. Ventelistegarantien innen barne- og ungdomspsykiatrien skal overholdes. Unge må få et stabilt og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom barn og voksen.

Barn som pårørende er en særlig utsatt gruppe og må ha tilrettelagt informasjon og oppfølging. Tjenesteapparatet har plikt til å følge opp barn.

Når det opprettes individuell plan må oppfølging av pårørende eller andre nærstående personer inkluderes i planen.

Mental Helse vil:

  • at barn og barn som pårørende sikres god oppfølging.
  • styrke psykisk helseoppfølging for skoleelever.
  • at barn og unge med særskilte behov ikke rutinemessig ekskluderes fra ordinær undervisning uten at dette er faglig begrunnet.
  • at manglende tilrettelegging og andre former for eksklusjon fra undervisning og fellesskap i skolen, skal regnes som brudd på opplæringslovens bestemmelser om ivaretakelse av psykososialt læringsmiljø.
  • at undervisning og utdanning tilrettelegges på grunnlag av behov, ikke diagnose.
  • at alle elever i grunnskole og videregående skole skal ha minst fire samtaler med kvalifisert helsepersonell hvert skoleår.
  • at det tilrettelegges for mulighet til samtale med spesialisthelsetjenesten på skolen.
  • at det er mulighet for daglig kontakt med helsesøster på skolen.
  • at barn og unge inkluderes i utviklingen av helsetjenestene på en ikke-diskriminerende måte.
  • at nye læreplaner for grunnskole og videregående opplæring sikrer et innhold som forebygger psykiske helseproblemer og bidrar til økt evne til å mestre livet.
  • at foreldre i større grad følges opp med tanke på psykiske helseutfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og i rollen som forelder.
  • at det blir mer tilgjengelig informasjon om psykiske helseutfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og rollen som forelder og hvor man kan søke hjelp til å takle disse utfordringene.

Mental Helses tiltak for barn og unge:

Venn1
YAM (Youth aware of mental health)
Ung Arena