Politiske prioriteringer innen området psykisk helse i Nordre Follo kommune

POLITISK INNSPILL  ·  2027

Psykisk helse må prioriteres

Anbefalinger til Nordre Follo kommune om forebygging, tidlig innsats, tilgjengelige tjenester og reell medvirkning.

Fotokreditering er ikke oppgitt i kilden

Hovedbudskap  Tidlig hjelp, sterke lavterskeltilbud og trygge oppfølgingstjenester må prioriteres – også når kommuneøkonomien er presset.

Utarbeidet som et politisk innspill på vegne av styret i Mental Helse Nordre Follo. Styreleder: Lars Henrik Bøhler.

Redaksjonell merknad: Disposisjon og språk er bearbeidet fra originaldokumentet. Vurderinger og krav er organisasjonens syn, ikke kommunale vedtak. Offentlige kilder er oppført til slutt.

Kort oppsummert

  • Gi barn og unge hjelp tidlig, og sikre at omstillinger ikke svekker nødvendige tilbud.
  • Gjør det enkelt å få rask psykisk helsehjelp uten unødvendige ventetider.
  • Bekjemp ensomhet og utenforskap gjennom møteplasser, frivillighet og deltakelse.
  • Sørg for egnede boliger, helhetlig voksenoppfølging og bedre samhandling mellom tjenester.
  • La brukere og pårørende få reell innflytelse, og mål effekten av kommunens tiltak.

1. Bakgrunn og økonomiske rammer

Mental Helse Nordre Follo ber politikerne løfte psykisk helse i partiprogrammer og behandling av budsjett- og handlingsplanen. Forebygging, tilstrekkelig bemanning, fagkompetanse og samhandling er sentrale forutsetninger. Pårørende og frivillige aktører er viktige samarbeidspartnere, men skal ikke overta kommunens ansvar.

1.1 Forslaget til statsbudsjett 2027

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 legger opp til 300 millioner kroner mer til psykisk helse og rusfeltet. I forslaget er det blant annet omtalt 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet, 60 millioner kroner til lavterskeltilbud og 20 millioner kroner til bedre samhandling mellom NAV og kommunehelsetjenestene. Dette er viktige signaler om at behovet for både tidlig hjelp og mer omfattende behandling må tas på alvor. Beløpene er foreslåtte nasjonale bevilgninger og sier ikke i seg selv hvor mye Nordre Follo får. [1–2]

Mental Helse Nordre Follo mener at en styrking av lavterskeltilbudene kan gjøre det lettere å søke hjelp før problemer blir alvorlige. Samtidig må personer med alvorlige eller langvarige lidelser ha tilgang til nødvendig spesialisert behandling, inkludert døgnopphold når det er behov for det. Forebygging og behandling må ses i sammenheng, ikke settes opp mot hverandre.

Det avgjørende er om de nasjonale satsingene fører til kortere ventetider, bedre kontinuitet og mer tilgjengelig hjelp i praksis. Økte bevilgninger kan også gå til kompetanse, organisering og andre nødvendige forbedringer uten at innbyggerne merker økt kapasitet umiddelbart. Vi ber derfor kommunen følge med på hvilke konkrete muligheter statsbudsjettet gir lokalt, og synliggjøre hvordan eventuelle midler skal komme brukerne til gode.

En statlig bevilgning er ikke det samme som en styrket tjeneste i Nordre Follo. Mental Helse Nordre Follo ønsker derfor at kommunen redegjør for hvilke deler av nasjonale satsinger som faktisk kommer lokale brukere til gode, hvem som får ansvar for gjennomføring, og hvordan resultatene skal følges opp. Særlig viktig er det å undersøke om innbyggerne opplever kortere vei til første samtale og færre brudd i behandlingsforløpet. [1][2]

Vi ber også om at ekstra ressurser sees i sammenheng med kapasiteten i førstelinjen. Nye tilbud har begrenset verdi dersom de mangler fagpersonell, tydelige henvisningsveier eller samarbeid med fastleger og spesialisthelsetjenesten. Kommunen bør derfor etterspørre konkrete mål for tilgjengelighet, kompetanse og kontinuitet, fremfor bare å rapportere hvor mye penger som er bevilget.

For den enkelte innbygger er det ikke størrelsen på en nasjonal bevilgning som avgjør om hjelpen oppleves god, men hvor raskt man blir møtt, om man blir lyttet til, og om behandlingen henger sammen over tid. En person som tar kontakt med kommunen i en vanskelig livssituasjon, bør få tydelig informasjon om hva som skjer videre. Dersom vedkommende trenger mer omfattende helsehjelp, må overgangen til andre tjenester være trygg og forutsigbar. Mental Helse Nordre Follo mener derfor at satsingen må vurderes ut fra hvordan den merkes i innbyggernes hverdag.

Det er også viktig at tilbudene når grupper som ikke selv oppsøker hjelp. Noen møter barrierer i form av økonomi, språk, digitale ferdigheter, tidligere negative erfaringer eller usikkerhet om hvilke tilbud som finnes. Kommunen bør gjøre det enklere å finne fram, tilby ulike kontaktmuligheter og samarbeide med frivillige miljøer som allerede møter mennesker i sårbare situasjoner. Tidlig hjelp forutsetter ikke bare ledig kapasitet, men også at terskelen for å ta kontakt er lav.

Mental Helse Nordre Follo ber politikerne etterspørre konkrete svar: Hvor mange får hjelp? Hvor lenge venter de? Hvor mange må henvises videre, og hvordan sikres oppfølgingen i mellomtiden? Kommunen bør også kunne beskrive hvordan statlige satsinger brukes lokalt, hvilke tjenester som styrkes, og hvilke utfordringer som står igjen. Slik kan debatten handle om dokumenterte behov og faktiske resultater, fremfor bare bevilgningsnivåer. [1] [2]

 

 

1.2 Kommunale prioriteringer – tall til kontroll

Nordre Follo står, slik det beskrives i budsjett- og plandokumentene, overfor en krevende kombinasjon av befolkningsvekst, flere eldre, betydelige investeringsbehov og press på kommunens driftsøkonomi. Samtidig kan behovene innen psykisk helse bli mer sammensatte og kreve både kompetanse, tilgjengelige ansatte og samarbeid mellom flere tjenester. Kommunens økonomiske rammer gjør prioritering nødvendig, men også konsekvensene av å redusere forebyggende tilbud må tas med i regnestykket.

Budsjett- og plandokumentet viser også til planlagte investeringer og omstillingstiltak, herunder en mulig årlig innsparing på 2 millioner kroner knyttet til psykisk helsehjelp for barn og unge fra 2027.

Mental Helse Nordre Follo anerkjenner behovet for omstilling og nye løsninger. Vi mener likevel at innsparing ikke bør være det eneste målet. Ved endringer i tilbudene må kommunen vise hvordan brukerne fortsatt får forsvarlig og sammenhengende hjelp, også når behovene er store eller sammensatte.

Før tiltak gjennomføres, bør det utarbeides risiko- og konsekvensvurderinger som omfatter ventetid, tilgjengelighet, bemanning, faglig kvalitet og overgangene mellom tjenester. Barn, unge, pårørende, ansatte og brukerorganisasjoner bør få anledning til å beskrive hvilke konsekvenser foreslåtte endringer kan få. Etter gjennomføring bør kommunen rapportere om tiltakene faktisk gir bedre tjenester, og ikke bare lavere kostnader.

Frivillige organisasjoner og sosiale møteplasser er viktige samarbeidspartnere i forebyggingen. De som representerer frivilligheten som eksempelvis Fontenehuset, uttaforboksen, et slag av gangen og Villa hjerteroms venner bør få større oppmerksomhet og anerkjennelse. De må likevel være et supplement til, ikke en erstatning for, lovpålagte helse- og omsorgstjenester. Et sterkere forventningspress mot pårørende kan heller ikke være løsningen dersom mange allerede står i belastende omsorgsoppgaver.

Budsjettet bør vise hvilke tjenester som berøres av foreslåtte endringer, hvor mange innbyggere som kan bli påvirket, og hvilke alternative tilbud som faktisk finnes. Når et tilbud omorganiseres, må ansvaret for oppfølging være tydelig, slik at familier og enkeltpersoner ikke blir stående alene mellom ulike instanser.

Mental Helse Nordre Follo foreslår at kommunen legger fram en årlig, lett forståelig status for psykisk helsefeltet. Den bør omfatte utvikling i ventetider, brukererfaringer, bemanning og konsekvenser av omstillingene. Slik får politikere, innbyggere og organisasjoner et bedre grunnlag for å vurdere om økonomiske tiltak også gir forsvarlige og tilgjengelige tjenester. [6][8]

Når kommunen må prioritere hardt, bør konsekvensene for psykisk helse synliggjøres på samme måte som økonomiske besparelser. En reduksjon i ett tilbud kan føre til økt press på skoler, fastleger, NAV, legevakt, pårørende eller andre deler av tjenesteapparatet. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise at en enkelt budsjettpost blir mindre. Politikerne bør også få vurdert om endringen kan skape nye behov, lengre ventetider eller mer krevende oppfølging andre steder.

Særlig for barn og unge må kommunen sikre at omstilling ikke skaper uoversiktlige overganger. Et barn som mister et kjent kontaktpunkt, trenger en konkret plan for hvem som overtar ansvaret. Familier skal slippe å fortelle den samme historien på nytt til stadig flere instanser. Mental Helse Nordre Follo mener at eventuelle endringer bør følges av tydelig informasjon til brukere og pårørende, en ansvarlig koordinator ved sammensatte behov og en ordning for raskt å fange opp uheldige konsekvenser.

Vi foreslår at kommunestyret får en oversikt over risiko, planlagte mottiltak og utviklingen etter gjennomførte omstillinger. Oversikten bør blant annet vise tjenestenes tilgjengelighet, kapasitet, rekrutteringssituasjon, kontinuitet og brukertilfredshet. Dersom resultatene forverres, må kommunen være villig til å justere kursen. Frivilligheten kan bidra med fellesskap og aktiviteter, men kommunens ansvar for forsvarlige tjenester og nødvendig fagkompetanse må ligge fast. Eventuelle lokale beløp og innsparinger omtalt i dette dokumentet må bekreftes mot kommunens gjeldende budsjettgrunnlag. [8]

2. Rettigheter, medvirkning og arbeid

2.1 CRPD er en rettslig forpliktelse

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gjelder som norsk lov fra 1. januar 2026. Konvensjonen bygger på at mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme menneskerettighetene som alle andre, blant annet retten til likestilling, selvbestemmelse og deltakelse. I kommunal praksis betyr dette at rettigheter må legges til grunn når tjenester planlegges, endres og gjennomføres. [3]

For Mental Helse Nordre Follo er prinsippet «ingenting om oss uten oss» særlig viktig. Brukermedvirkning er mer enn å invitere til et møte etter at avgjørelsene i realiteten er tatt. Personer som berøres av endringer, og organisasjonene som representerer dem, må få informasjon tidlig, kunne uttale seg på et forståelig grunnlag og ha reell mulighet til å påvirke løsninger.

Kommunen bør derfor legge til rette for tilgjengelig informasjon, tilpassede medvirkningsformer og systematisk innhenting av brukererfaringer. Den bør også vurdere om regler, rutiner og tjenesteutforming skaper unødvendige hindringer for deltakelse. Økonomiske utfordringer fritar ikke kommunen fra å vurdere og ivareta rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser.

Vårt krav er at hensynet til CRPD gjøres synlig i politiske saksframlegg, omstillingsprosesser og evalueringer av tjenestene – slik at medvirkning og likeverd får praktiske konsekvenser, ikke bare blir overordnede formuleringer.

Reell medvirkning krever at personer som berøres av et vedtak får informasjon i et språk og format de kan bruke, og nok tid til å sette seg inn i saken. Erfaringene deres bør innhentes før løsninger låses, og kommunen bør forklare hvordan innspillene har påvirket den endelige beslutningen. Dette gjelder både individuelle tjenester og større politiske prosesser. [3]

Kommunen bør dessuten vurdere tilgjengelighet, selvbestemmelse og risiko for diskriminering når tjenester digitaliseres, samlokaliseres eller får nye kriterier. Ingen skal miste muligheten til å medvirke fordi møteformen, språket eller den digitale løsningen ikke er tilpasset deres behov. Råd og brukerorganisasjoner bør kobles på tidlig, med rom for uenighet og reell påvirkning.

Rettigheter må være synlige i møtet mellom innbygger og tjenesteapparat. For personer med psykososiale funksjonsnedsettelser kan det være avgjørende å få informasjon i et forståelig språk, mulighet til å ha med en støtteperson og tilstrekkelig tid til å uttale seg. Kommunen bør også være oppmerksom på at en løsning som virker enkel for tjenestene, ikke nødvendigvis er tilgjengelig eller egnet for den som skal bruke den. God saksbehandling krever at individuelle behov undersøkes, ikke at alle tilbys nøyaktig det samme.

Medvirkning bør skje både i enkeltsaker og når tjenester planlegges. Brukerorganisasjoner kan bidra med erfaringskunnskap om hva som fungerer, hvor folk faller mellom ordninger, og hvilke hindringer som gjør det vanskelig å delta. Men slik medvirkning må skje tidlig nok til at innspill faktisk kan påvirke resultatet. Kommunen bør vise hvilke synspunkter som er kommet fram, hvordan de er vurdert, og hvorfor eventuelle forslag ikke er fulgt.

Mental Helse Nordre Follo anbefaler at kommunen vurderer konsekvenser for likeverd, tilgjengelighet og selvbestemmelse i større omstillingssaker. Det bør også være enkelt å gi tilbakemeldinger og klage uten frykt for at dette påvirker relasjonen til tjenestene negativt. Målet er at innbyggere skal oppleve å bli møtt som personer med egne ønsker, ressurser og rettigheter – ikke bare som mottakere av tiltak. [3]

2.2 Åpne arbeidslivet for flere

Arbeid og meningsfull aktivitet handler om mer enn inntekt. Det kan gi hverdagen struktur, kontakt med andre mennesker, opplevelse av mestring og mulighet til å bidra. For personer med psykiske helseutfordringer kan tilknytning til arbeidslivet være en viktig del av tilfriskning og sosial inkludering. Samtidig må vi erkjenne at høyt arbeidspress, utrygghet og manglende tilrettelegging kan gjøre helseutfordringer større.

Mental Helse Nordre Follo mener derfor at flere må få mulighet til å prøve seg i arbeid uten at veien dit blir unødig vanskelig. Arbeidsevne og behov varierer; noen kan arbeide fullt, andre trenger gradvis opptrapping, redusert stilling eller tilpassede oppgaver. Utgangspunktet bør være den enkeltes ressurser og ønsker, ikke bare begrensningene en diagnose eller en periode med sykdom kan føre med seg.

Vi oppfordrer kommunen til å styrke samarbeidet mellom NAV, psykiske helsetjenester, fastleger, arbeidsgivere og frivillige miljøer. Oppfølgingen bør være koordinert, og den som prøver seg i arbeid, bør slippe å gjenta sin historie i mange ulike systemer. For noen vil det viktigste første steget være en trygg aktivitet eller møteplass før ordinært arbeid blir aktuelt.

Arbeidsgivere har også en viktig rolle. Et inkluderende arbeidsmiljø, fleksibilitet og god oppfølging kan bidra til at mennesker både kommer inn i og blir værende i arbeid. Målet er ikke bare raskere overgang til jobb, men varig deltakelse, tilhørighet og bedre livskvalitet.

Det er særlig viktig å etablere trygge overganger mellom helsehjelp, arbeidsrettet oppfølging og ordinært arbeidsliv. For noen vil veien gå gjennom gradvis opptrapping, praksis, deltidsarbeid eller tilpassede arbeidsoppgaver. Oppfølgingen må ta høyde for at psykisk helse kan svinge over tid, uten at et midlertidig tilbakeslag automatisk betyr at man faller ut av tiltaket.

Kommunen kan gå foran som arbeidsgiver ved å styrke inkluderende rekruttering, systematisk tilrettelegging og samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste. Målet må være varig tilknytning til arbeid og tilhørighet, ikke bare flest mulig raske overganger. Samtidig må de som ikke kan delta i ordinært arbeid, ha tilgang til meningsfull aktivitet og fellesskap.

Veien tilbake til arbeid er sjelden lik for alle. Noen trenger kortvarig tilrettelegging etter en krevende periode, mens andre har behov for langsiktig oppfølging, fleksibel arbeidstid eller gradvis økning i arbeidsoppgaver. Forutsigbarhet og individuell tilpasning kan gjøre forskjellen mellom å lykkes og å falle ut på nytt. Derfor bør kommunens tilbud ta utgangspunkt i hva den enkelte mestrer og ønsker å bidra med, samtidig som helsesituasjon og behov for hvile respekteres.

Et tettere samarbeid mellom NAV, helsetjenester og arbeidsgivere bør føre til praktiske løsninger, ikke bare flere møter. Den som ønsker å prøve seg i jobb, bør vite hvem som har ansvar for oppfølgingen, hvordan utfordringer kan tas opp tidlig, og hvilke muligheter som finnes dersom belastningen blir for stor. Arbeidsgivere trenger på sin side kunnskap og støtte til god tilrettelegging. Målet må være bærekraftig deltakelse i arbeidslivet, ikke kortsiktige overganger som etterfølges av nye brudd.

Vi mener også at kommunen må anerkjenne verdien av meningsfull aktivitet for dem som ikke kan stå i ordinært arbeid akkurat nå. Frivillige oppgaver, aktivitetstilbud og sosiale fellesskap kan gi mestring, tilhørighet og en vei videre på egne premisser. Ingen skal oppleve at menneskeverdet knyttes til arbeidsevne. Samtidig skal psykiske helseutfordringer ikke automatisk stenge døren til jobb når personen selv ønsker å forsøke. Nordre Follo kan vise vei gjennom inkluderende rekruttering og god oppfølging i sin egen organisasjon.

3. Sju anbefalte innsatsområder

Tiltakene nedenfor er hentet fra og redigert med utgangspunkt i originaldokumentets sju temakapitler.

3.1 Barn og unges psykiske helse

Illustrasjonsbilde fra originaldokumentet. Fotograf/opphav er ikke oppgitt.

  • Styrk skolehelsetjenesten og gjør helsesykepleier lett tilgjengelig.
  • Gi tidlig støtte ved angst, depresjon, skolefravær og andre utfordringer.
  • Forbedre samhandling mellom skole, fastlege, PPT, barnevern og helsetjenester.
  • Forebygg mobbing, prestasjonspress og utenforskap, og støtt foreldre.
Mål  Færre barn og unge skal utvikle alvorlige problemer fordi hjelpen kom for sent. Se nasjonal veileder. [4]

3.2 Raskere hjelp uten lange ventetider

  • Sikre lett tilgjengelige samtale- og lavterskeltilbud til unge og voksne.
  • Samle informasjonen om hjelpetilbud på ett forståelig sted.
  • Bruk digitale løsninger som supplement – ikke erstatning – for fysiske møter.
  • Gi sammenhengende hjelp til innbyggere som trenger mer omfattende behandling.
Mål  Riktig hjelp til riktig tid, før utfordringene eskalerer.

3.3 Sikre tilbudene til barn og unge som allerede strever

  • Bevar tilgjengelige tilbud for barn, unge og familier.
  • Sikre kapasitet til barn med alvorlige og sammensatte behov.
  • Vurder konsekvenser for kvalitet og ventetider før omstillinger vedtas.
  • Involver barn, foreldre og fagpersoner i endringsarbeidet.

Hjelper’n og FACT ung nevnes i originaldokumentet som relevante kommunale tilbud. Beskrivelse og kapasitet bør kontrolleres på kommunens nettsider før endelig publisering. [7]

3.4 Bekjempe ensomhet og utenforskap

Illustrasjonsbilde fra originaldokumentet. Fotograf/opphav er ikke oppgitt.

  • Støtt åpne møteplasser og sosiale tilbud på tvers av generasjoner.
  • Sikre fritidsdeltakelse for barn i husholdninger med svak økonomi.
  • Styrk fellesskap for personer utenfor arbeid og utdanning.
  • Samarbeid med frivillige organisasjoner og lokale initiativer.
Mål  Flere skal oppleve tilhørighet, aktivitet og sosial deltakelse.

3.5 Boliger for vanskeligstilte

Illustrasjon fra originaldokumentet. Opphav er ikke angitt.

  • Øk tilgangen på egnede og økonomisk overkommelige boliger.
  • Forebygg bostedsløshet gjennom tidlig råd og praktisk bistand.
  • Styrk booppfølging og samarbeid mellom NAV, boligkontor og helsetjenester.
  • Vurder tilrettelagte og bemannede boliger ved omfattende behov.
  • Bruk Husbankens og kommunens boligsosiale virkemidler. [5]

3.6 Bedre hjelp til voksne

Illustrasjonsbilde fra originaldokumentet. Fotograf/opphav er ikke oppgitt.

  • Gjør eksisterende hjelpetilbud tydelige og tilgjengelige.
  • Reduser brudd mellom kommunale tjenester, NAV og spesialisthelsetjenesten.
  • Gi god oppfølging etter utskrivning og ved samtidige rus- og psykiske helseutfordringer.
  • Styrk støtten til pårørende uten å legge urimelig omsorgsansvar på dem.

3.7 Forebygging og resultatmåling

Kommunen bør rapportere både om tilgjengelighet og faktisk nytte av tiltak. Forslag til indikatorer:

OmrådeHva bør følges opp?
Barn og ungeVentetid og andel som får tidlig hjelp
LavterskeltilbudTid til første samtale
SkolehelsetjenestenTilgjengelighet og elevenes erfaringer
EnsomhetOpplevd ensomhet og sosial deltakelse
Sammensatte behovKontinuitet og samarbeid mellom tjenester
Økonomiske tiltakVirkning på kapasitet, kvalitet og ventetid
MedvirkningOpplevd innflytelse blant brukere og pårørende

4. Anbefalt prioriteringsrekkefølge

Nr.PrioritetHvorfor
1Tidlig hjelp til barn og ungeForebygge mer alvorlige problemer
2Bevare og styrke lavterskeltilbudHjelp før situasjonen blir kritisk
3Sikre kapasitet og kvalitetUnngå bortfall av nødvendig hjelp
4Forebygge ensomhet og utenforskapStyrke tilhørighet og deltakelse
5Bedre voksenoppfølgingHindre brudd mellom tjenester
6Måle effektenGi et bedre grunnlag for beslutninger

5. Våre viktigste forventninger til politikerne

  • Barn og unge skal få hjelp før problemene utvikler seg.
  • Ingen skal måtte vente til de er i krise for å få nødvendig hjelp.
  • Ingen bør miste et nødvendig tilbud uten en forsvarlig erstatning.
  • Ved omstillinger må kommunen gjennomføre reelle risiko- og konsekvensvurderinger.
  • Brukere, pårørende og organisasjonene deres må få reell medvirkning.
  • Det legges til rette for etablering av boliger for vanskeligstilte; kommunale og private.

 

 

6. Kilder og henvisninger

Kildene under er kontrollert mot offentlig tilgjengelige nettsider 28. oktober 2026. Nummer i hakeparentes i teksten viser til kildelisten

[1] Regjeringen, Helse- og omsorgsdepartementet (7.10.2026). «300 millioner kroner mer til psykisk helse». https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/300-millioner-kroner-mer-til-psykisk-helse/id3174123/

[2] Regjeringen. «Statsbudsjettet 2027: A til Å» – psykisk helse. https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2027/a-til-a/id3173017/

[3] Kultur- og likestillingsdepartementet (25.2.2026). «FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD)». https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/fn-konvensjoner-kud/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/

[4] Helsedirektoratet (2023). «Psykisk helsearbeid barn og unge» – nasjonal veileder. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge

[5] Husbanken (2024). «Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet». https://husbanken.no/boligsosialt-arbeid/boligsosial-lov/

[6] Nordre Follo kommune. «Psykisk helse» – kommunal tjenesteinformasjon. https://www.nordrefollo.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/psykisk-helse/

[7] Nordre Follo kommune. «Psykisk helse for barn og unge» – kommunal tjenesteinformasjon. https://www.nordrefollo.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/helsetjenester-for-barn-unge-og-familie/psykisk-helse-for-barn-og-unge/

[8] Nordre Follo kommune. «Fremtidens tjenester – helse og omsorg». Lokale budsjetttall må kontrolleres mot endelig økonomi- og handlingsplan. https://www.nordrefollo.kommune.no/okonomiske-analyser-og-planer/barekraftig-okonomi-2026-2029/fremtidens-tjenester/helse-og-omsorg/

På vegne av styret i Mental Helse Nordre Follo
Lars Henrik Bøhler, styreleder