
Harstad, vi har god grunn til å bry oss
10. oktober markerer vi Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er «Tillit er beredskap. #HverHandlingTeller» – en påminnelse om at et trygt lokalsamfunn bygges mellom mennesker, én liten handling om gangen.
Her i Harstad vet vi litt om beredskap. Vi har ekstra klær tilgjengelig, respekt for værmeldingen og erfaring med at «en liten tur» kan kreve både gode sko og en mindre ekspedisjonsplan.
Men ikke all motvind kommer fra Vågsfjorden. Noen ganger stormer det på innsiden. Da er det verken vindtett jakke eller fulle kjøkkenskap som er viktigst, men vissheten om at noen vil lytte, bry seg og hjelpe oss videre.
Det er dette psykisk beredskap handler om: å ha mennesker og tjenester å støtte seg til når livet blir vanskelig.
En by som møtes – gjennom hele året
Harstad har mange anledninger til å samles. I mørketida gir ILIOS oss musikalske opplevelser og nye inntrykk. Festspillene i Nord-Norge fyller byen med kunst, kultur og møter mellom mennesker. Når Bakgården setter sitt preg på sensommeren, møtes vi til musikk, folkeliv og den helt særegne følelsen av at byen er ute sammen.
Her kan gamle venner finne hverandre igjen, og nye bekjentskaper oppstå. Og noen ganger oppdager vi at naboen har en musikksmak vi aldri ville ha gjettet ut fra samtalene om snømåking.
Fra 17. mai-feiring til førjulstidens konserter og julemarkeder finnes det små og store anledninger til å kjenne på tilhørighet. Bak opplevelsene står arrangører, frivillige og ildsjeler som legger ned tid og krefter for andre. Den innsatsen fortjener både takk og applaus.
Men fellesskapet lever også mellom arrangementene: på Harstad bibliotek og Harstad kulturhus, i idrettslag, kor og korps, i frivilligheten og på aktiviteter i nærmiljøet.
Det finnes rundt kaffebordet, på sidelinja og i svømmehallen. På en tur langs fjorden, ved Trondenes eller opp mot Gangsåstoppen. En turkamerat kan gjøre godt – også når samtalen er viktigere enn antall høydemeter.
Noen ganger begynner tilhørighet med en konsertbillett. Andre ganger begynner den med «kom og sett deg her».
Det er mulig å stå utenfor, selv når byen samles
Alle disse møteplassene er verdifulle. Likevel er det ikke alle som kjenner seg som en del av fellesskapet.
Det er mulig å være ensom midt i festivalmylderet. En ungdom kan ha mange kontakter på telefonen, men ingen å betro seg til. En eldre innbygger kan savne noen å drikke kaffe med. En nyinnflyttet, student eller besøkende kan trenge mer enn et kart for å finne sin plass i byen.
For noen er økonomi, helse eller utrygghet en barriere for å delta. Derfor trenger vi også gratis og rimelige tilbud, tilgjengelige møteplasser og invitasjoner som ikke krever at man allerede kjenner noen.
Her nord setter vi gjerne pris på å «stå han av». Det ligger styrke og stolthet i det. Men ingen skal måtte stå han av alene.
Humoren vår kan være varm, direkte og befriende. Samtidig må vi kjenne forskjellen på en spøk som slipper noen inn, og en som holder noen ute. Den beste humoren gir oss noe å le av sammen – ikke noen å le av.
Små handlinger med stor betydning
Tillit bygges sjelden gjennom store ord. Den bygges når vi holder avtaler, møter hverandre med respekt og legger merke til dem rundt oss.
En melding til en venn som har blitt stille. En invitasjon til en kollega. En ekstra stol ved bordet. Et spørsmål til ungdommen som trekker seg unna – og tid til å høre svaret.
Vi trenger ikke alltid ha de riktige ordene. Ofte er det viktigere å være til stede enn å komme med en løsning.
Samtidig kan ikke vennlighet erstatte nødvendig helsehjelp. Vi trenger trygge skoler og arbeidsplasser, inkluderende fritidstilbud og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester. Å be om profesjonell hjelp er ikke et nederlag. Det er å ta egen helse på alvor.
Og selv om tillit bør bygges før krisen kommer, er det aldri for sent å rekke ut en hånd.
Gratulerer med dagen, Harstad!
Verdensdagen for psykisk helse er en anledning til å verdsette alt som binder oss sammen – og til å gjøre litt mer plass til dem som fortsatt står utenfor.
Vi kan ikke love et liv uten motvind. Det ville vært et dristig løfte akkurat her. Men vi kan bidra til at flere har noen å søke ly hos.
Tillit er beredskap. I Harstad bygger vi den sammen – på festivalene, i hverdagen og i de små møtene mellom mennesker. Hver handling teller.


