Verdensdagen for psykisk helse: Intervju med Leo Ajkic
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, inviterte Mental Helse Oslo til seminar 8. oktober med fokus på menns psykiske helse. Det var innlegg fra og panelsamtale med Leo Ajkic, programleder og journalist, Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister, Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder Mental Helse, og Katharina Cecilia Williams, sjefredaktør Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Marianne i MHO tok en prat med Leo:
Hvorfor tenker du at det er viktig å snakke om psykisk helse?
– De fleste ting blir bedre ved at vi snakker om det, jeg er for at vi snakker om alt. Jeg ser blant annet økningen av ADHD-diagnoser som deles ut, mange ønsker seg en diagnose og en forklaring. Selvfølelse, stolthet og tilhørighet, ditt syn på de rundt deg, alt det henger sammen med psykisk helse, det er et stort bilde.
Hva tenker du i forhold til menn og psykisk helse?
Jeg vil ikke si at menn sin psykiske helse er viktigere enn kvinners, men menn har en tendens til å ikke oppsøke hjelp for problemene sine, enten det gjelder å gå til doktor, oppsøke en psykolog eller en venn. De er reddere for å snakke om ting, om følelser, det kan handle om kultur, eller forventninger om hva en mann skal være sett ut fra et samfunnsperspektiv. Forsørgerrollen til en mann er fremdeles viktig, en ære som en mann skal og må bære med seg. Men det finnes mange tilnærminger, landet vårt er stort og avstandene er store.
Du har vært mye ute og snakket med ungdom – hvordan forholder de seg til psykisk helse i forhold til hva du selv gjorde som ung?
Jeg ser en forskjell fra for eksempel de som er født etter 2010, de er mer filterløse, der en det flere meninger om hva en mann kan være, hvordan han kan uttrykke seg og gå kledd. De snakker åpent om at det finnes mer enn to kjønn – jeg har vært på dager for ytringsfrihet og hørt ungdom snakke om det de selv synes er viktig.
Hva synes de er viktig?
Noe som går igjen er at de synes det er viktig å skille seg ut. Noen skiller seg ut ved å ty til vold, andre bruker ord og følelser som våpen. Noen går mot venstre, andre går mot høyre. Verden er blitt mer polariserende.
Du har skrevet «Ensomhet» som et stikkord på en av lappene dine her foran deg, hvorfor det?
Det er et utbredt problem, ensomhet fører til at folk blir psykisk syke, det gjør at folk tyr til vold og ekstremisme, det viser seg og at levealderen blant psykisk syke er kortere enn normalt.
Du har akkurat laget en serie på Nrk, «Leo og de farlige», hva tar du med deg fra den serien når det kommer til psykisk helse og de utforingene helse/fengselsvesen står ovenfor?
Jeg tenker at likestilling kun kan skje hvis vi forskjellsbehandler folk, det må faktisk til.
Hva legger du i det?
Det å få individuell tilrettelegging blir viktig, det å bli sett ut fra hva som er dine individuelle behov, noen trenger mye tilrettelegging, andre mindre. Et eksempel er da jeg skulle lære norsk da jeg kom til Bergen. Jeg gikk på en skole som het Nygaard, noen brukte lang tid på å lære seg språket, andre lærte det raskere og det er viktig å innse at tilnærmingen er forskjellig fra person til person. Selv om læringsmålet var det samme for alle, hadde folk forskjellige læringsbehov ut fra sin bakgrunn, det kunne være folk med lærevansker, traumer fra barndommen, andre fikk mindre hjelp med lekser i hjemmet sitt og noen ble nødt til å gå kurset flere ganger, mens andre fullførte på nominert tid. Der følte jeg meg veldig inkludert, fordi
jeg ble sett for den jeg var, ut fra mine behov.
I serien «Leo og de farlige» har du sett fengselet fra innsiden, tenker du at menn og kvinner som sitter på forvaring opptrer likt under slike opphold, eller er det store forskjeller?
Ut fra det jeg har fått fortalt av fengselsbetjenter, er det flere som sier at kvinner har større tendens til selvskading enn menn. Menn tar det mer ut i form av fysisk handling, de går lettere til fysisk krig enn det man ser hos kvinner. Kvinnene er mer uforutsigbare når det kommer til å agere, de ansatte har vanskeligere for å lese hos kvinnene når det kommer et utbrudd, en av grunnene til dette kan være at kvinner kan ha en tendens til å bære på ting lenger, de bærer nag til en kommentar som kom for lenge siden og det kan komme en sen-reaksjon ut fra denne ene kommentaren. Vi ser og det at kvinner med en kriminell bakgrunn ofte bærer mye på skam, kanskje mer enn det menn gjør og det er mulig at dette handler om at den største andelen av kriminelle og folk som sitter i forvaring er nettopp menn.
Noen kommentarer til sist?
Hvis vi opptrer positivt med de menneskene vi har rundt oss, så skaper vi også gode mennesker. Jo flere folk som møter negativ motstand og ikke føler seg forstått, jo større er faren for å falle inn på feil spor og ende opp i for eksempel kriminelle miljøer og utenforskap. Vi må ta vare på oss selv, og vi må ta vare på de rundt oss.
Bilder fra seminaret:
