Debatt innlegg i Laagendalsposten 11. februar 2026
Dette er deres ansvar
LEDER: Irene Eggar Grønnevik.
Irene Eggar Grønnevik, Leder Mental Helse Kongsberg, Kongsberg
Publisert: 11.02.26 14:23
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Til kommunestyret i Kongsberg:
Kommunestyret i Kongsberg står nå i ferd med å fatte vedtak om å legge ned bygdeskoler og nærskoler. Dette omtales som nødvendige økonomiske grep. Men dette er ikke en teknisk budsjettsak. Det er et politisk valg – og konsekvensene bæres av barna.
For barna som rammes, betyr nedleggelse av nærskolen tap av trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet. Mange går i små, oversiktlige miljøer der de blir sett av voksne og kjenner hverandre. Når disse skolene legges ned, flyttes barna til større skoler med større klasser og mindre voksenkontakt. Risikoen for at barn, særlig de yngste og mest sårbare, blir usynlige i mengden øker betydelig.
Lang skolevei blir ofte bagatellisert. For barna handler dette om tidligere morgener, lange bussreiser og mindre overskudd hver eneste dag. Mindre tid til lek, venner og hvile. Mer stress. Over tid påvirker dette både læring og psykisk helse. Dette er godt kjent – likevel velger kommunestyret å gå videre.
Enda mer alvorlig er konsekvensene for fritidsaktivitetene. Når skoledagen blir lengre og transporten vanskeligere, faller barn ut av idrett, korps og andre organiserte aktiviteter. Ikke fordi de vil, men fordi hverdagen ikke går opp. Samtidig snakker Kongsberg kommune om forebygging, inkludering og satsing på barn og unges psykiske helse. Det henger ikke sammen. Fritidsarenaene er blant de viktigste beskyttelsesfaktorene for god psykisk helse.
Når nærskoler legges ned, brytes også vennskap opp. Barn mister sitt sosiale nettverk og må finne sin plass i større, etablerte miljøer. Risikoen for ensomhet og utenforskap øker. Dette er ikke teoretiske bekymringer, men erfaringer fra barn, foreldre og fagmiljøer.
Det må også sies tydelig at dette rammer skjevt. Barn med foreldre som har tid, bil og økonomi kan i større grad kompenseres. Andre barn mister både nærskole, fritidstilbud og sosial tilhørighet samtidig. Slik bidrar kommunale vedtak til å forsterke ulikhet – også i Kongsberg.
Mental Helse Kongsberg stiller derfor klare krav til kommunestyret:
Før det fattes vedtak om nedleggelse av bygdeskoler og nærskoler, må kommunen kunne dokumentere at:
- barnets beste er vurdert i tråd med Barnekonvensjonen
- konsekvenser for barns psykiske helse er grundig belyst
- barns rett til lek, fritid og sosial deltakelse er reelt ivaretatt
- og barns egne stemmer er hørt og tillagt vekt
Hvis dette ikke kan dokumenteres, bør vedtaket ikke fattes. Å gå videre uten dette innebærer å ta en kjent og bevisst risiko – i strid med både faglig kunnskap og Norges forpliktelser overfor barn.
Annonse
Barns psykiske helse er ikke et sparetiltak. Det er et lovpålagt ansvar.
Faktaboks: Kommunens plikter etter Barnekonvensjonen
- FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven og har forrang ved motstrid.
- Kommunen er rettslig forpliktet til å legge barnets beste til grunn i alle vedtak som berører barn (artikkel 3).
- Vedtak som påvirker skolehverdag, skolevei og fritid utløser krav om dokumenterte vurderinger av konsekvenser for barns trivsel og psykiske helse (artikkel 24 og 31).
- Barn har rett til medvirkning, og kommunen må kunne redegjøre for hvordan barns synspunkter er innhentet og vektlagt (artikkel 12).
FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, sikre reell likestilling, selvbestemmelse og vern mot diskriminering
Manglende eller utilstrekkelige vurderinger kan innebære at vedtaket ikke oppfyller kravene etter Barnekonvensjonen.
For styret Mental Helse Kongsberg
Irene Eggar Grønnevik, leder
