Bipolar dagen

Anne (58) og Elisabeth (31) om bipolar lidelse: – Man blir ikke rik av å være bipolar

Den ene har levd med diagnosen i 20 år, den andre i tre. For Anne (58) og Elisabeth (31) er bipolar lidelse en del av hverdagen – en hverdag preget av både dype daler, skyhøye topper og en god dose galgenhumor.

– Jeg er ikke bare oppunder skyene når jeg er manisk. Skyene er altfor langt nede når jeg er så høyt oppe, ler Anne.

30. mars er den internasjonale bipolardagen. Laagendalsposten fikk møte Anne H. Lislien (58) og Elisabeth Sofie Winther (31) som begge lever med diagnosen.

Latteren sitter løst rundt bordet. Selv om temaet er alvorlig, nekter de to kvinnene å la sykdommen stjele humøret. De ser det komiske i situasjonene som oppstår.

– En gang kom jeg hjem fra handletur med 14 nye T-skjorter. Jeg trengte ikke flere T-skjorter. Det var ingen av T-skjortene jeg likte spesielt godt heller. Men de var billige, ler Anne.

HUMOR: Anne H. Lislien (58) ler av mange av situasjonene hun setter seg selv i når manglende impulskontroll gjør seg gjeldende. Foto: Marit Hoefle

Den lange veien til svaret

Veien til en riktig diagnose var imidlertid alt annet enn morsom. For begge tok det mange år før helsevesenet forsto hva som faktisk feilte dem.

Elisabeth var bare 14 år da hun først søkte hjelp for angst og depresjon. Først 14 år senere, som 28-åring, fikk hun diagnosen bipolar hos en privat behandler. For Anne tok det åtte år i behandling hos en psykiatrisk sykepleier før brikkene falt på plass etter et samlivsbrudd og et ran på jobb.

 På et tidspunkt innså jeg at jeg fortsatt var skikkelig deprimert, uten at det var noen ytre grunn til det lenger. Da ble jeg utredet, forteller Anne.

Hva er bipolar lidelse?

• Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av at du har avgrensede episoder med stor endring i stemningsleiet og aktivitetsnivå.
• Med bipolar menes to motsatte tilstander. Stemningsleiet ditt svinger mellom to motsetninger, mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).
• Episoder med økt stemningsleie og økt energi- og aktivitetsnivå kalles for mani eller hypomani.
• Ved mani er de oppstemte episodene så uttalte at de i stor grad går ut over evnen til å fungere i dagliglivet.
• Ved hypomani er de oppstemte episodene forholdsvis milde og går ikke særlig utover funksjonsnivået ditt.
• Episoder med senket stemningsleie og redusert energi og aktivitet kalles depresjon.
• Intensiteten og varigheten av de oppstemte og nedstemte episodene kan variere. Mellom episodene kan du ha symptomfrie perioder eller perioder med få symptomer.
• Bipolar lidelse type 1 og type 2
• Bipolar type 1 innebærer episoder med mani og depresjon, mens bipolar type 2 innebærer episoder med hypomani og depresjon.
• Bipolar type 3 – 6
• Det finnes flere ulike betegnelser, men ingen av disse er offisiell norsk diagnostikk.
• Det har vært utført mye forskning på bipolare lidelser. Fagmiljøer som arbeider spesielt med bipolare lidelser bruker derfor mange ganger en mer nyansert betegnelse enn type 1 og 2.
• Kilde: Helsenorge og Bipolar-foreningen

Ulike sykdomsbilder

Selv om de deler samme merkelapp, oppleves sykdommen forskjellig. Bipolar lidelse har to hovedtyper, bipolar 1 og bipolar 2. Det finnes også flere mindre kjente diagnoser som kategoriseres som bipolar lidelse.

Anne svinger mellom de dype depresjonene og de intense maniene. For Elisabeth handler det i størst grad om de mørke periodene. En traumatisk hendelse i ungdomstiden ble et vendepunkt for henne.

– Jeg var veldig aktiv og ble sett på som en ledertype. Så ble jeg voldtatt som 16-åring, og det endret alt. Etter det har det vært mange depressive perioder som blant annet har gjort skolegang vanskelig, forteller hun.

Elisabeth er i dag ung ufør. Anne jobber i en liten stilling i butikken hun «alltid» har vært i, men også hun husker dagen hun fikk innvilget uføretrygd som en tung dag.

– Jeg har aldri grått så mye. I brevet sto det «ingen tegn til forbedring». Det er en tøff beskjed å få, sier hun.

LEVER GODT: Elisabeth Sofie Winther (31) går på medisiner som gjør humørsvingningene mindre alvorlige. Prisen for det, er at hun er mindre kreativ. Hun synes likevel livet er bedre når det er stabilt. Foto: Marit Hoefle

Strategier for kontroll

Når manien tar over, forsvinner impulskontrollen.

– Man blir ikke rik av å være bipolar, konstaterer Anne tørt.

Både Anne og Elisabeth forteller at økonomien er en av tingene som kan lide av manglende impulskontroll. Når de er i en manisk episode, kan Anne kjenne enorm glede av å dra på handleturer. Elisabeth starter nye hobbyprosjekter og kjøper inn utstyr som hun kanskje ender opp med å aldri bruke når den maniske episoden er over.

For Anne gjør sykdommen det vanskelig å huske å ta medisiner jevnlig.

– Jeg har jobbet mye med mestringsstrategier, sier hun.

For å holde kontroll på økonomien har hun opprettet «pengesperrer» for seg selv. Regninger betales straks pengene kommer inn, og hun har minimalt med penger på kortet.

Elisabeth tar medisiner for å holde seg stabil.

– Det fungerer, men det har en pris. Jeg er ikke lenger kreativ på samme måte som før. Jeg kan savne energien i manien, men jeg vil mye heller ha det slik det er nå enn å svinge kontrolløst, sier hun.

STRATEGIER: Anne H. Lislien (58) har jobbet med å finne mestringsstrategier som gjør at hun ikke mister kontroll over økonomien når hun er manisk. Foto: Marit Hoefle

Mer enn de ekstreme overskriftene

De to kvinnene er opptatt av å knuse mytene om diagnosen. De mener bildet folk har av bipolaritet ofte er basert på de mest ekstreme tilfellene.

– Vi lever for det meste vanlige, kjedelige liv, sier Elisabeth.

– Det er handlingene som er lette å se for andre, men det er tankekjøret på innsiden som er det verste.

Åpenhet har vært viktig for begge. Da Anne fikk diagnosen, tok hun med seg en artikkel fra Hjemmet for å forklare familie og venner. Elisabeth opplever også at det er best å være åpen og ærlig.

FELLESSKAP: Anne H. Lislien og Elisabeth Sofie Winther er takknemlige for fellesskapet de har funnet hos Mental Helse i Kongsberg. Foto: Marit Hoefle

Et fristed i hverdagen

Hos Mental Helse Kongsberg har de funnet et fellesskap der de slipper å «maskere» – altså skjule hvordan de egentlig har det.

Her snakker de ikke bare om diagnoser. Her er det rom for å ha en dårlig dag, men også rom for den forløsende latteren som preger samtalen deres.

– Det er godt å ha et sted å gå til, der man vet at noen savner deg hvis du ikke dukker opp, sier Elisabeth.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

For barn og unge:

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
• SnakkOmPsyken.no: Chattetilbud drevet av Blå Kors

Kilde: Helsenorge