Ny rapport om somatisk og psykisk helse støtter våre erfaringer

– Denne rapporten er et viktig faglig verktøy som underbygger våre medlemmers erfaringer i helsevesenet, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.

Rapporten “Bedre helse og lengre liv” viser klare sammenhenger mellom somatisk og psykisk helse, og trekker frem tydelige anbefalinger. Mandag 23. januar ble den lansert under et lunsjseminar på Legenes hus i Oslo.

Psykisk og somatisk helse går hånd i hånd

Personer med alvorlige psykiske lidelser lever om lag 15 år kortere enn den generelle befolkningen, på verdensbasis. De er i større grad utsatt for ulykker og selvmord. I tillegg har disse også økt forekomst av en rekke somatiske sykdommer. Det viser en ny rapport om somatisk og psykisk helse.

– De viktigste sykdommene som tar leveår ved psykiske lidelser er respirasjonssykdommer, gastrointestinale sykdommer, hjertesykdom, kreft og diabetes. Det er holdepunkt for å si at somatisk sykdom påvises senere for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddellidelser. Dette sammenlignet med den generelle befolkningen.

Det forteller Rune Andreas Kroken, som er spesialist i psykiatri og leder av arbeidsgruppa for den nye rapporten.

Han peker videre på sammenhengen mellom somatisk helse og behandling av psykiske lidelser.

– Pasienter som får behandling har helt klart en bedre somatisk helse. Behandling av grunnlidelsen er viktig for å få ned den somatiske dødeligheten-

Les også: Sykehustalen – har vi hørt den før?

– Tilrettelegging for fysisk aktivitet, og lavterskeltilbud, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner, for å skape trygge sosiale møteplasser, er gode forebyggende tiltak Mental Helse jobber med. Dette kan bidra til at re-innleggelser reduseres, og at man gir oss pasienter opplevelse av mestring og verdighet i behandlingen, sier Ole Marius Minde Johnsen.

Nye anbefalinger

Arbeidsgruppa etterlyser mellom annet en mer tydelig bestilling i oppdragsdokumentene. Videre kommunale tiltak som skal sikre at pasientene har fastlege. Det er ønskelig med forsterket satsing på digitale verktøy som styrker samarbeidet mellom nivåene i helsetjenesten. Videre at man innfører årskontroll hos fastlegen, journaltilgang på tvers av avdelinger og individuelle planer.

Både pasienter i døgnbemanning og poliklinisk behandling skal kartlegges og få tilbud om tilpasset behandling. Det bør etableres lavterskeltilbud for å endre levevaner, hvor alle får hjelp til å starte og opprettholde veiledet fysisk aktivitet. Gratis tannhelsebehandling trekkes også frem som et enkelt og viktig grep. Dette kommer frem i ny rapport om somatisk og psykisk helse.

– Innenfor faktorer som motvirker endring, setter arbeidsgruppen fokus på noe veldig viktig. En bevisstgjøring av betydningen innen fordommer og språk, er noe vi kjenner på, sier Minde Johnsen.

Han refererer til professor Anne Høyes innlegg i Psykiatriveka, om holdninger blant helsepersonell.

– Det er lett å tenke at situasjonen er så komplisert at innsatsen må rettes mot de psykiske symptomene. At det da ikke er like viktig med de kroppslige sykdommene. En bevisstgjøring blant helsepersonell er viktig for at pasienter og brukere opplever en helhetlig og god vurdering.

Økt fokus på forebygging

Mental Helse har over flere år jobbet forebyggende blant unge.

– Gjennom undervisning, kurs og vår satsning på trygge arenaer for unge ser vi at dette har en stor effekt. Arbeidsgruppen understøtter dette, ved at man må gi tilgang til gode forebyggende tiltak, og tilpasset oppfølging for barn og unge. Alvorlige hendelser i barndommen, og forekomst av psykiske og fysiske sykdommer, har en klar sammenheng, peker Minde Johnsen på.

Mental Helse jobber kontinuerlig med brukerrepresentasjon på alle nivåer i helsetjenesten.

– Å gi pasienter innen døgnbehandling og poliklinisk behandling en helhetlig kartlegging, og en tilpasset behandling, er tidvis utfordrende. Arbeidsgruppas anbefaling om langvarige lavterskeltilbud for å endre levevaner og tilrettelegging for veiledet fysisk aktivitet må prioriteres.

Her har også kommunene et stort ansvar.

– Tilrettelegging for fysisk aktivitet, og lavterskeltilbud, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner, for å skape trygge sosiale møteplasser, er gode forebyggende tiltak Mental Helse jobber med. Dette kan bidra til at re-innleggelser reduseres. Man gir oss pasienter opplevelse av mestring og verdighet i behandlingen, fortsetter han.

God dialog og samhandling

Overmedisinering og manglende oppfølging er dessverre et velkjent problem. Derfor mener Mental Helse at det er viktig å følge gode rutiner og planer for nedtrapping.

Mangeårig nedbygging av sengeposter, strammere budsjetter og krav om effektivisering, fører til at behandlere i stor grad blir tvunget til å skrive ut pasientene tidligere.

– Dette påvirker kvaliteten i behandlingen. Fokuset blir i stor grad stabilisering av symptomtrykk. Behandling av eventuelle andre somatiske helseplager forsvinner i det presset behandlere opplever. Å gripe muligheten for å gjøre nødvendige undersøkelser, og tilby behandling, er et steg som kan bedre pasientsituasjonen.

Minde Johnsen understreker:

– Her er dialog med pasienten viktig!

Kommunikasjonen mellom behandler i spesialisthelsetjenesten og fastlege er essensielt. Mental Helse støtter også tiltakene om individuelle planer og årlige helsesjekker hos fastlegen. Samt at man utnytter alle samhandlingsmulighetene man har i helsetjenesten.

Bakgrunn for rapporten:

Høsten 2019 vedtok Faglandsrådet i Legeforeningen: Resolusjon om å redusere overdødelighet av somatisk sykdom blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelse.

I resolusjonen ble helsemyndighetene oppfordret til å øke bevisstheten rundt psykisk sykdom og rusmiddellidelser, og hvordan dette er risikofaktorer for somatisk sykdom. Myndighetene ble oppmuntret til å vektlegge helhetsperspektivet i alle deler av helsetjenesten. Samt å styrke forebygging av somatisk sykdom hos pasienter med psykisk sykdom og/eller ruslidelse.

I 2021 vedtok fagstyret i Legeforeningen å nedsette en arbeidsgruppe bestående av spesialister utpekt fra ulike fagmedisinske foreninger. Målet er å se på mulige tiltak for å bedre somatisk diagnostikk, oppfølging og behandling hos denne pasientgruppen. I denne rapporten presenteres arbeidsgruppens anbefalinger.