Våre mest sårbare blir kasteballer i systemet  

Riksrevisjonen har undersøkt tilbudet for personer med samtidig rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP), og konkludert med at det er sterkt kritikkverdig og mangelfullt. Vi frykter at denne sårbare gruppen forblir kasteballer i systemet.  

Personer med ROP-lidelser har svært mange og sammensatte behov. De trenger fleksible og tilpasset tjenester fra ulike tjenesteytere. I dag fungerer verken helsetjenestene, arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak, eller de boligsosiale tjenestene på en slik måte, viser Riksrevisjonen til i en ny rapport. Tilbudene i systemet er ofte fragmenterte, og det mangler koordinering mellom de ulike tjenestene.  

Det er sterkt kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har gjort nok for å sørge for at personer med ROP-lidelser får den hjelpen de trenger, i form av behandling, aktivitet og oppfølging. Manglende behandling kan ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet, konkluderer Riksrevisjonen.   

Les også: Brukermedvirkere må involveres i alle ledd

Manglende tilbud og samhandling 

Mental Helse har lenge påpekt manglene i norsk helsevesen, og støtter Riksrevisjonens konklusjon. At det må etableres flere behandlingsplasser slik at folk får behandling tidlig nok, og ikke minst at de får tilstrekkelig og tilpasset behandling over tid, er en av våre viktigste kjernesaker.  

Den tverrfaglige tilnærmingen til psykiske og fysiske helseutfordringer må styrkes, og velferds- og helsetjenestene må organiseres slik at det lønner seg å samhandle til det beste for brukeren. Dessverre opplever vi at de ulike sektorene er for dårlige til å samarbeide på tvers. Brukere og pasienter faller dermed mellom to stoler hvor ingen har ansvaret.

Samtidig må vi vedkjenne at det er stor variasjon blant ROP-pasienter og hvordan de blir behandlet. Det er ikke alltid behandling er ønsket, og det beste omgivelsene kan gi av støtte er skadereduserende støtte.  

– Motivasjon er en viktig faktor, som er underkommunisert i denne rapporten. Vi må ha et behandlingsopplegg som motiverer brukeren. Dette er en gruppe som kan være utfordrende å jobbe med på grunn av sammensatte og komplekse behov, men vi erfarer også at behandlere antar at problemer er større enn de er, og at enkelte ikke får hjelpen de har behov for på grunn av rusbruk.  

Lite medvirkning i egen behandling 

Rapporten viser at ROP-pasienter ofte ikke mottar døgnbehandling på grunn av manglende kapasitet i helsevesenet. Pasientene klarer ikke å gjøre seg nytte av tilbudene de får og har heller ikke reell medvirkning på utformingen av det. I tillegg opplever pårørende lite involvering og støtte.  

– Dette er en svært alvorlig konklusjon. I løpet av de siste 20 årene har vi mistet 3000 døgnplasser i psykisk helsevern, en reduksjon på omtrent 50 prosent. Nedleggelse av døgnplasser, sengeposter og behandlingssteder rammer spesielt denne sårbare gruppen. De trenger oppfølgning over tid, og trygge rammer som bare et langtidsopphold med mening kan gi, viser Minde Johnsen til.  

Mental Helse erfarer at pasienter blir værende på sengepost uten behandlingsinnhold i lange perioder. Det holder pasientene til en viss grad rusfrie, men så fort de er ute av døren, er det mange som starter med rus igjen.  

 

Boligmangel er et økende problem 

Bostedsløshet blant personer med ROP-lidelser er et økende problem, og kommunene mangler egnede boliger, konkluderer Riksrevisjonen.   

– Det er en menneskerett å ha tak over hodet og egen bolig er en forutsetning for god psykisk helse. Kommunene må gjøres ansvarlig for bosetting av egne innbyggere, og tilby tilrettelagte boliger til personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Videre må bostøtten heves til et nivå som justeres i tråd med økte boutgifter. I dag er boutgiftene for høye både på eie- og leiemarkedet, sier Minde Johnsen, og legger til:  

– Men, vi må ha to tanker i hodet da dette er en sammensatt utfordring. Ofte har denne gruppen manglende boevne, og da er opphold på spesielt tilrettelagte institusjoner eller behandlingssteder en god løsning.  

Navs ordninger er ikke godt nok tilpasset for personer med ROP-lidelser. IPS er kun tilgjengelig i halvparten av kommunene.  

– Vi erfarer at Individuell jobbstøtte (IPS) er et velfungerende tilbud, hvor brukerne mottar en parallell oppfølging med poliklinisk behandlingsforløp. Regjeringen må tydelig forvente at Arbeids- og velferdsetaten tilgjengeliggjør slike tiltak i kommunene. 

Samhandling må prioriteres

Som medlems- og brukerorganisasjon er vi de som erfarer når tjenestene og samhandlingen svikter. Vi vet hvordan det er å møte mangelfulle tjenester, men vi er også de som både kan og vil, bidra til forbedring gjennom brukermedvirkning i hele landet. 

– Vi er avhengig av godt samspill mellom pasienter, pårørende, helsepersonell og andre offentlige tjenester. Silo-tenking, ansvarsbegrensninger og en underfinansierte tjenester vil fortsatt skape store utfordringer i helsevesenet, om man fortsetter som nå, sier Minde Johnsen og avslutter:  

– Regjeringen har det overordnede ansvaret for samhandling på tvers av sektorer. Verktøykassen som tjenesteyterne skal benytte må dermed både være finansiert og ha juridiske rammer som ivaretar pasientenes helse. Brukermedvirkere må involveres i alle ledd, forebygging må prioriteres og det psykiske helsetilbudet må styrkes – ikke bygges ned, avslutter Minde Johnsen.