Fem år med Livslosen: – Det som virker må få vokse

Livslosen er 5 år, og dette ble markert på Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. – Vi vet mye om hva som virker. Nå trenger vi ikke bare gode planer og gode intensjoner. Vi trenger at det som virker får vokse og blir tilgjengelig for flere, sier Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse.

Livslosen er et pionerprosjekt som for første gang i Norge tilbyr et lavterskel døgntilbud til mennesker i livskrise med selvmordstanker. I løpet av 5 år har Livslosen møtt over 600 gjester i krise. Resultatene er sterke og dokumenterte, og viser at møtet mellom fagkunnskap og frivillighet utgjør en reell forskjell.

10. september inviterte Livslosen, LEVE, Kirkens SOS og Mental Helse til jubileumsmarkering med inspirerende innhold.

– Målet var å etablere et selvmordsforebyggende tiltak som lå utenfor helse- og omsorgstjenesten og som skulle dekke et tomrom i hjelpetilbudet. Nå ønsker vi å utvide dette tilbudet til hele landet, og da trenger vi mer støtte og ressurser. Dette er et lite ressurskrevende tilbud når man tenker på hvor mye man får igjen. At vi er der betyr at et medmenneske er her fortsatt, innledet Vidar Haukeland, administrerende direktør for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

– Vi som myndigheter må ta ansvar

Helseminister Jan Christian Vestre kom med mange godord til organisasjonene.

– Dere gjør en uvurderlig innsats for de av oss som sliter, for alle pårørende, etterlatte og samfunnet. Selvmord er en sammensatt utfordring, og det finnes ingen enkel løsning. Det vi vet er at det blir bedre av å snakke om det, og derfor må vi ha hjelpetelefoner og tilbud som Livslosen som er tilgjengelige og som redder liv.

Videre lovet Vestre å øke satsingen på psykisk helsehjelp:

– Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å øke livskvaliteten for flere og den har helt konkrete og nødvendige mål. Jeg kommer ikke til å slutte å engasjere meg før målene er nådd. Vi skal ha lavterskeltilbud i alle kommuner, vi skal øke behandlingskapasiteten som har blitt bygd ned gjennom mange år – og dette kommer det ressurser til. Den nye handlingsplanen for selvmordsforebygging ser hele mennesket. Vi skal styrke og målrette dette arbeidet og få ned de høye selvmordstallene.

Den nye handlingsplanen for selvmordsforebygging legges frem tidlig neste år, i følge Vestre, og Regjeringen vil følge opp tiltak i Opptrappingsplanen i statsbudsjettet som legges frem i oktober.

– Vi må ha én vei inn til psykisk helsevern. Vi kan ikke ha kasteballer mellom kommuner og helsetjenester, og vi som myndigheter må ta et helhetlig ansvar for at du får rett hjelp, med riktig kompetanse til rett tid. Denne dagen er et signal om å brette opp ermene, slo Vestre fast.

– Forebygging må starte tidlig

I Mental Helse møter vi hver eneste dag mennesker som kjenner på håpløshet, fortvilelse og selvmordstanker. Det gjør vi gjennom Hjelpetelefonen vår, Mental Helse Chat og de fantastiske frivillige gjennom 120 lokallag.

Gjennom våre tjenester viser vi også til tilbud som Livslosen, og under markeringen fikk vi høre hvorfor dette samarbeidet er viktig fra et sterkt vitnesbyrd og tidligere bruker av tjenesten:

– Jeg hadde familie og tilsynelatende «alt på stell», men orket ikke mer og var nær ved å gi opp. Da kontaktet jeg Mental Helse sin chat som fortalte meg om Livslosen. To dager senere fikk jeg hjelp. To dager kunne jeg klare å holde ut. De reddet livet mitt.

– Livslosen er et eksempel på tilbud som fungerer, som har tid, som ser deg og bygger relasjoner. Vi må styrke hjelpen til dem som sliter, men vi må også satse langt mer på forebygging, sier Minde Johnsen.

Den beste selvmordsforebyggingen starter lenge før krisen oppstår. Den starter i barnehagen, på skolen og i lokalmiljøene våre.

– Barn og unge trenger kunnskap om psykisk helse på samme måte som de trenger kunnskap om matematikk og norsk. De må lære å forstå egne følelser, håndtere motgang og vite hvor de kan be om hjelp når livet blir vanskelig, sier landslederen.

– Uten dere, ingen Livslosen

Gjennom Mental Helses arbeid i skolen har vi møtt over 200 000 ungdommer. Det de etterspør er egentlig ganske enkelt: mer kunnskap om psykisk helse og flere verktøy for å håndtere livet når det butter imot.

– Forebygging er derfor ikke en utgift. Det er en investering. I mennesker, livskvalitet. I fellesskap, og i liv som kan reddes. Derfor trenger vi både gode hjelpetelefoner, chattetjenester, sterke lavterskeltilbud og tjenester som Livslosen. Sammen utgjør vi et sikkerhetsnett, som kan fange opp mennesker før det er for sent, sier Minde Johnsen.

Siw Rylander, leder i Livslosen, avsluttet markeringen med å rose og takke de frivillige som gjør tilbudet mulig.

– Dere stiller opp igjen og igjen. Her er tårer og fortvilelse, men også galgenhumor, latterkuler og helt vanlige øyeblikk. Kanskje er håp noen ganger så lite, og akkurat så stort. Vi kan ikke fjerne stormen eller bestemme kursen for et annet menneske, men vi kan bidra til en ny retning, et annet perspektiv og ny styrke i det de står i.

Det hender noen som får hjelp selv ønsker å bli frivillige i Livslosen.

– Det er helt spesielt å se noen gå fra å trenge at noen hjelper dem, til å selv kunne stille opp for andre. Når vi gir noe av oss selv får vi være en del av noe som er større enn oss selv. Dere frivillige, dere er Livslosen.