Arendalsuka: – Vi trenger en forebyggingsminister

På Arendalsuka inviterte vi til panelsamtale om psykisk helse og arbeidsliv – for å se på løsninger – i samarbeid med frivilligheten, næringslivet, Nav og politikerne. Forebygging er nøkkelen, og Mental Helse mener at vi trenger en forebyggingsminister.

I fjor på Arendalsuka så vi på utfordringene med unge og utenforskap, økning i unge uføre og hvorfor så mange faller utenfor. Tall fra SSB viser at en ungdom som faller utenfor koster samfunnet 16,5 millioner kroner. I vårt politikerpanel i 2024 var alle enige om at samarbeid på tvers av fagfelt måtte til.

Men, hva har skjedd det siste året? Legemeldt sykefravær blant unge grunnet psykiske lidelser fortsetter å øke, viser ferske tall fra Nav. For unge voksne i alderen 25–29 år skyldes nå 30 prosent av fraværet psykiske lidelser.

Les også: Full enighet på Arendalsuka: – Vi er for dårlige på å samarbeide

Mennesker trenger meningsfull aktivitet

Målet med årets arrangement var å ta et steg videre – fremme og enes om noen gode tiltak sammen, og samtidig rette ekstra fokus på forebygging. For det er den viktigste løsningen for å få flere til å kunne stå i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.  

– Vi trenger et skikkelig løft for å inkludere mennesker med psykiske helseutfordringer i arbeidslivet. Vi må tilrettelegge med tiltak og sikre god fleksibilitet for den enkelte. Jobb er viktig for å kjenne på godt fellesskap, skape nye relasjoner og mening i hverdagen. Hvordan vi definerer arbeid er også viktig å se på. Jobb er ikke bare å være ansatt med en lønnsslipp – et verv i en frivillig organisasjon og aktiviteter kan være like meningsfullt, viser landsleder Ole-Marius Minde til.

Ungdomsprogrammet legger til rette for individet

Arbeidsdirektør i Nav, Sonja Skinnarland, fortalte om det nye Ungdomsprogrammet som skal hjelpe unge under 30 år i arbeid. Pilotprosjektet som skal gå over fire år, startet 1. august, med mål om 1200 brukere det første året.

– Personlig er jeg superbegeistra! Til nå har denne gruppen stått i en situasjon hvor de først må vise til hvor syke de er for å få hjelp, og i neste sekund vise til alle ressursene de har for å kunne jobbe. Det er en paradoksal situasjon for både brukere og Nav-ansatte. Nå skal alle som ønsker å prøve seg i arbeid få en ytelse tilsvarende ungdomsatsen på AAP, forteller hun, og fortsetter:

– Målet er å få flere i varig arbeid, og da må vi spørre: Hva vil du jobbe med, hva er dine ressurser, hva er du interessert i? Vi skal legge til rette for hver enkelt, og det er forskjellen som gjør at vi lykkes. Dette skal være for alle, uavhengig av diagnose.  

Inkludering og tilrettelegging må til

Men, for å lykkes trenger vi at alle er med, politikerne må legge til rette og arbeidsgiverne må heie på tiltaket.

Rema 1000 er en av de store bedriftene som tilrettelegger, gjennom Remaskolen og sitt inkluderingsarbeid. Mellom annet har de laget en inkluderingsmodul som de håper andre bedrifter kopierer.

– Vi er en døråpner. 95% av våre kjøpmenn har fått noen inn gjennom arbeidsretta tiltak. Vi gir muligheter til folk med ulike forutsetninger, bakgrunner og drømmer, og har en tydelig ambisjon om å være Norges mest inkluderende og motiverende arbeidsplass, forteller Ellen Jorunn Bergem, leder for HR i Rema 1000.

Mange arbeidsgivere syns det er skummelt å ansette noen som ikke passer inn i standardprofilen.

– Derfor må vi gjøre det trygt å inkludere. Vi tror det handler om trygghet og støtte, for den som skal inn og den som skal lede. I Rema gir vi ansvar tidlig, med tett oppfølging, lov til å prøve å feile. Men, det viktigste er at: du betyr noe, og du kan. Vi vil ha varige løsninger og gi folk muligheter. Mange av de vi møter har mista troen før de kommer til oss.

Rema 1000 har jobbet mye med holdnings- og kulturendring i bedriften for å få det til. De er også helt avhengige av samspillet med Nav. De kjenner bedriften og kandidatene, og politikerne – for raske prosesser og gode støtteordninger.  

– Vi klarer ikke å samkjøre forebygging

– Vi trenger ungdomsprogrammet og at flere bedrifter gjør som Rema 1000 – vi har ikke råd til å la være. Også må vi forebygge, og vi må starte allerede i barnehagen, og videre i skolen og på arbeidsplassen, sier Tone Berge Hansen (stortingsrepresentant Arbeiderpartiet), på spørsmål om Arbeiderpartiets prioriteringer.

På spørsmål om Norge trenger en forebyggingsminister var hun i tvil. Hun mente det ville være uheldig å legge forebygging isolert til et eget departement – at det dermed kan bli en hvilepute. Dette er Mental Helse uenige i:

– Vi har sett at forebygging er en del av alle felt i mange år i politikken. Vår erfaring er at departement og politikere ikke klarer å samkjøre forebygging på flere felt. En forebyggingsminister bør få mandatet og ressursene til å gjøre denne koordinerte tjenesten. Vi er ikke ute etter å skape mer byråkrati, men et mer effektivt byråkrati, avsluttet Minde Johnsen.