Psykisk helse under press: – Hvordan forberede oss til kriser?
Forskning viser at forekomsten av ensomhet, angst, depresjon, PTSD og andre psykiske lidelser økte under pandemien. Dette ble også rapportert fra flere brukerorganisasjoner. FHI og Mental Helse inviterte til seminar om psykisk helse under press, for å samle erfaringer og bli bedre rustet til fremtidige kriser.
Seminaret fant sted på Sentralen i Oslo, men ble også sendt direkte og kan sees i reprise her!
Det var fullt i lokalet da FHI og Mental Helse inviterte til seminar om hvordan pandemien påvirket vår psykisk helse. I Mental Helse merket vi følgene fra dag én:
– Pandemien avdekket store forskjeller i tjenestetilbudet rundt om i landet. Mental Helse har vært tydelige på at vi må kartlegge grunnen til at dette kunne skje når vi alle hadde det samme samfunnsoppdraget. Det var stor forskjell på bygd og by, barn og unge fikk et mangelfullt tilbud og det ble stor belastning på pårørende. Et fylke stengte tilbudene i nesten alle kommuner til tross for lettelser i korona-restriksjonene. Det er kritikkverdig, sa 2. nestleder, Haakon Steen.
Våre lokallag og lokale ildsjeler strekte seg langt for å være der for folk, i form av digitale møtesteder, turgrupper, «kjøkkenpraten» og mer.
– Dette ble viktige tiltak for mennesker som ikke hadde et etablert forhold til helsevesenet, eller som opplevde at terskelen for å søke hjelp ble for stor.
Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 og sidetmedord.no merket økt pågang. 1 million mennesker tok kontakt i løpet av pandemien, og alvorlige temaer som angst, depresjon og selvmordstanker økte – og har holdt seg stabilt høyt.
En innesperret generasjon
Mental Helse Ungdom advarte tidlig mot skadevirkningen for barn og unge som følger av nedstengingen. Adrian Lorentsen la vekt på at vi må bygge robuste systemer som tåler fremtidige kriser:
– Vi skapte en innesperret generasjon. Barn og unge kan aldri igjen være den tyngste byrden. Krisehåndtering må ha barn og unges perspektiv. Pandemien avdekket store hull i hjelpetilbudene for barn og unge. Mange stod uten et sted å henvende seg, og vi opplevde økt forekomst av ensomhet, isolasjon og psykiske plager. Digitale tilbud er avgjørende, men ikke nok.
Spisfo undersøkte følgene av nedstengingen blant egne brukere og støttespillere, men alvorlige funn:
– 28 % mistet behandlingstilbudet sitt helt, 40 % opplevde utsatt behandling og 86 % fikk ikke beskjed om videre oppfølging. Mange opplevde at telefon- og video-konsultasjoner ble utilstrekkelig. Flere opplevde tilbakefall i spiseforstyrrelsen – det ble en måte å håndtere krisen på, sier Silje Sønsterud Olsen.
Også ADHD Norge kunne melde om dyster statistikk:
– 45% barn og unge fortalte at de ble mer engstelige under pandemien, og mange forteller at de ikke fikk hjelp til å håndtere det, sier Arthur Mandahl.
Psykiske lidelser økte
Både i Norge og ellers i Norden er forskningen klar på at forekomsten av psykiske helseutfordringer økte i sårbare grupper under pandemien. Mennesker som opplevde lengre karantener, på 4 uker eller mer, hadde størst risiko for depresjon.
– Vår forskning avdekket økt forekomst av angst, depresjoner og spiseforstyrrelser, særlig blant barn og unge, og mest blant jenter. Ungdommer rapporterte om mer psykiske plager i tider med strenge restriksjonsnivåer. Det å være i karantene, særlig i lengre perioder, hang også sammen med psykiske plager, spesielt blant de yngste ungdommene, sier Johanne Hagen Pettersen i FHI.
Vi så en økning i OCD og spiseforstyrrelser både i primær- og spesialisthelsetjenesten blant kvinner, og flere gikk til fastlegen for angst, depresjon, PTSD og spiseforstyrrelser etter perioder med strenge tiltak. Vi har behov for å se på langtidskonsekvensene av en krise og at vi samler data for å kunne sammenligne ved en ny krise, sier Pia Myklebust Johannessen i FHI.
– Frivilligheten må med
Seminaret ble avsluttet med panelsamtale ledet av kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen. I panelet møtte barneombud Mina Gerhardsen, Robert Mood, tidl. generalløytnant, Anura Sankholkar, kampanjeleder Verdensdagen for psykisk helse, Freja Ulvestad Kärki, Helsedirektoratet, og Lars Lyster fra RVTS Øst.
Sankholkar fortalte om årsaken til at Verdensdagen for psykisk helse har valgt temaet: psykisk beredskap.
– Kampanjen skal reflektere hva vi som samfunn står i, og årets kampanje handler vel så mye om hvordan vi skal håndtere hva vi står i nå. Det er fryktelig urolig tid, og denne utryggheten gjør noe med relasjonene våre og på hvordan vi ser på hverandre.
9 av 10 sier at psykisk beredskap er et relevant og viktig tema å jobbe med. Samtidig sier 1 av 3 at vi ikke er rusta til å håndtere en uventa krise, i følge en ny undersøkelse fra Opinion og Verdensdagen for psykisk helse.
– Dessuten sier 1 av 10 at de ikke er mentalt rusta til å håndtere en krise og at de ikke har noen å vende seg til om de trenger det. Dette er noe vi må ta tak i.
– Barn og unge må tas med i beredskapsarbeidet og lyttes til hele veien. Det er også helt grunnleggende at frivilligheten er med, for det er noe folk har tillit til, sier Gerhardsen.
Flere bilder fra seminaret
