Valg 2025 – Gi psykisk helse et løft!
Investering i forebygging og psykisk helse nytter. Kunnskapen om helsegevinstene har økt betraktelig de siste 20 årene, og den samfunnsøkonomiske gevinsten er enorm. Likevel bruker vi fortsatt mindre enn én prosent av helsebudsjettet på dette. For barn og unge er andelen nede i 0,3 prosent. Er det rart at to av tre unge uføre i dag har en psykisk lidelse?
Halvparten av psykiske lidelser starter før tenåringsalder. Tre fjerdedeler før midten av 20-årene. Likevel fortsetter vi å prioritere reparasjon fremfor forebygging. Politikere snakker om hvor viktig forebygging er, men når budsjettene skal fordeles, kuttes nettopp de lavterskeltilbudene som kan fange opp utfordringer før de blir store.
Mental Helse mener det er på høy tid at noen tar ansvar for å løfte forebygging av psykiske helseutfordringer. Det er ingen politiske partier som ikke ønsker å satse på psykisk helse. Alle vil det samme, med små nyanser. Men løftene som gis i valgkampene blir sjelden innfridd. I dag er ansvaret for forebygging pulverisert – alle har det, og ingen har det. Vi trenger en forebyggingsminister med sektorovergripende fullmakter og budsjett. Forebygging handler ikke bare om helse, men om skole, arbeid, sosialpolitikk og oppvekstmiljø. Det er her de største gevinstene ligger, selv om de ofte ikke blir synlige før om 20–30 år.
Samtidig ser vi at behandlingssystemet vårt er under press. Over 3 000 døgnplasser i psykisk helsevern er blitt borte de siste 20 årene, en halvering av kapasiteten. Selv om mange har fått hjelp via polikliniske tjenester, har mange med de største behovene fått et dårligere tilbud. Allmennpsykiatrien er blitt svekket, og bruken av tvang har økt. Norske myndigheter har gått motsatt vei av anbefalingene fra FN og WHO, som fremhever humane, psykososiale tilnærminger fremfor ensidig behandling med medisiner.
Tallene er klare: 8 prosent av pasientene rapporterer livstruende bivirkninger av tvangsmedisinering, og 70 prosent opplever skam og mindreverd etter tvangsbruk. Slik behandling av alvorlig syke mennesker er uverdig. Vi trenger flere døgnplasser, økt kapasitet og større satsing på alternative metoder og helhetlig behandling. Psykisk helse handler om mer enn medisiner og sprøyter. Familieliv, arbeid, fysisk aktivitet, samfunns- og kulturdeltakelse må innpasses i behandlingen, og pårørendesamarbeidet må styrkes. For varig bedring må vi tenke helhetlig. Stadige reinnleggelser og raske utskrivinger er kostbart. God helhetlig behandling er billigere både sosialt og økonomisk på sikt.
Mental Helse mener også at retten til lavterskeltilbud innenfor psykisk helse må lovfestes for kommunene. Altfor ofte er det lavterskeltilbudene som forsvinner først når budsjettene er trange. Det kuttes og legges ned overalt, fordi kommunebudsjettene er for små i forhold til de oppgavene de skal løse. Det samme skjer med hjelpetjenester som Mental Helse Hjelpetelefonen, hvor vi kun klarer å svare 4 av 10 som tar kontakt. Behovet er enormt, men pengene strekker ikke til. Med små midler kunne vi sannsynligvis reddet enda flere liv og sørget for at flere fikk snakket om ensomhet, depresjon, engstelser og selvmordstanker.
Psykisk helse er mye mer enn fravær av sykdom. Det handler om mulighet til å delta, mestre og oppleve egenverd gjennom hele livet. Forebygging krever vilje til å satse, tålmodighet og langsiktig tenkning. Hvilke politiske partier er villige til å tenke lenger enn de neste 4 årene? Norge trenger en forebyggingsminister – ikke i morgen, men i dag.
