Full enighet på Arendalsuka: – Vi er for dårlige på å samarbeide

111 000 unge står helt utenfor skole eller jobb. Antallet unge uføre har doblet seg på ti år, og psykiske helseutfordringer er den ledende årsaken. Det finnes mange gode tiltak, men utenforskap blant unge fortsetter å øke på grunn av manglende samhandling.  

Arendalsuka: Mental Helse fremmet en av vår tids største utfordringer under mandagens debatt. «Frakoblet ungdom – hvordan koble dem på igjen?», trakk fullt hus. Minst like mange fulgte med på direktesendingen – som også kan sees her:

• 111 000 unge (20-29 år) står utenfor utdanning og arbeidsliv (2023)
• Antallet unge uføre har doblet seg på 10 år
• En av fem unge har psykiske helseutfordringer
• Halvparten av unge med store psykiske helseutfordringer søker ikke hjelp

– Vi har et mantra i Mental Helse: forebygging, forebygging, forebygging. Vi må inn i barnehager og klasserom, tilby opplæring og programmer innen psykisk helse. Psykisk helse må normaliseres og ungdom må få språk og verktøy for å snakke om livets opp- og nedturer. Videre må vi skape og forsterke meningsfulle møteplasser, hvor unge kan finne venner og føle mestring. Vi må sørge for at alle unge har mulighet til å bidra med det de kan, enten det er i utdanning, jobb, frivillig arbeid eller annen meningsfull aktivitet, sa landsleder Ole-Marius Minde Johnsen, innledningsvis i debatten.   

Les også: Møt Mental Helse på Arendalsuka 2024

– Vi evner ikke å samhandle

Norge står ovenfor store utfordringer og omstillingsbehov, i fremtiden og her og nå. Vi kommer til å mangle arbeidskraft og møte økte behov i helse- og omsorgssektoren, samtidig som at utenforskap øker.

– Forskningen er mer og mer entydig på at deltagelse i skole og arbeidsliv er gunstig for den psykiske helsen for flertallet. Det er enighet i alle parter om at større arbeidsdeltagelse er av det gode. Likevel ser det ut som at vi ikke evner å gjøre noe for å sikre inkludering. Vi som jobber i helse må ta vår del av ansvaret, det samme må arbeidsgiverne og sosialtjenestene, sa Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening, i sitt innlegg.

Til tross for gode resultater i jobbfokuserte behandlinger, trues tilbudene av nedleggelse. Vi er for dårlige til å samarbeide:

– Norge er et sektorstyrt samfunn, og det er åpenbart at de ulike sektorene ikke evner å samhandle godt nok, og at hjelpen ikke kommer tidlig nok. Vi må bygge ut primærhelsetjenesten i kommunene, hvor mennesker som oppsøker sin fastlege får tilgang til hjelp fra psykisk helsehjelp og tjenester som NAV, med visshet om at hjelperne faktisk snakker sammen, understrekte Skard.

Bedre skoleløp og satsing på yrkesfag

Christoffer Røneid (Tekna Ung) og Jeanette Lea Romslo (Fagforbundet Ung), pekte begge på viktigheten av å bli sett, i en verden i endring.

– Ungdommer skal ikke bli straffet fordi skolen ikke fungerer optimalt. Våre foreldre kunne ofte gå rett ut i jobb om de ikke mestret skolen, noe som nærmest er umulig nå. Vi må satse på yrkesfag, med lovfesta utplassering til alle, og vi må få inn flere valgfag i ungdomsskolen, slik at unge får utforske og kjenne på ulike elementer av arbeidslivet. Det må være rom for ulikhet, sa Romslo.

– Noe av det viktigste politikerne kan gjøre er å sikre et godt finansiert skoleløp for å hindre frafall. Ved kutt i skolen er miljøarbeideren noe av det første som ryker. Å ha gode relasjoner i trygge omgivelser er svært viktig. Vi må kunne se hver enkelt elev, slo Røneid fast.

– Unge er overstimulert

«Generasjon prestasjon»: Du skal lykkes på alle arenaer og være tilgjengelig 24/7. Dette har formet unge. Før ble du kanskje mobbet på skolen, nå har du mobberen med deg i lommen til enhver tid.

– Hvor mye tid setter du av til å være alene, uten ytre stimuli, til å tenke, gruble og fundere? Unge i dag blir stimulert mentalt fra de er 2-3 år. De er mentalt utslitte. Alle møter problemer, det er jo meningen, men vi må ha verktøyene og kreftene til å kunne løse dem, sa Røneid.

Romslo valgte også å dele av egne erfaringer:

– Vi må ikke glemme at vi har vært gjennom en pandemi, og tre år er noe helt annet når du er 18 enn 40 år. Mange føler at de ofret mye og ble sittende alene hjemme foran en skjerm. Selv raknet min hverdag da kalenderen ikke lenger var full, sa hun, og fortsatte:

–  Heldigvis ble jeg sett og hørt. Gode folk rundt meg, et godt system og tidlig hjelp var helt avgjørende. Vi må satse på spesialisthelsetjenesten, men også de akutte og lavterskeltilbudene. Vi trenger et helt team.

– For dårlige på å samarbeide

Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy produktivitet og kompetansekrav, noe som også skaper utfordringer.

– Tidlig innsats er helt sentralt for at unge skal kunne stå i skole og jobb, men vi må sikre god samhandling med NAV, helsetjenesten og utdanningsmyndighetene for å lykkes. Vi må også stille oss spørsmålene: Er ungdommene godt nok forberedt til å møte arbeidslivet og gjør bedriftene nok for å sikre inkludering? spurte Nina Melsom i NHO.

Hun viste videre til manglende kunnskap på grunn av manglende samhandling:

– Vi er i en situasjon der arbeidsgiver vet for lite om psykisk helse og hvordan være en støtte, mens sykemelder vet for lite om arbeidslivet og hvilken tilrettelegging som finnes. Vi må kunne snakke mer effektivt sammen, som lege, psykolog, arbeidsgiver og arbeidstaker. Dessverre har ikke sykemelder tid til å foreta denne type samtaler i dag.

– At 4200 fulle skoleklasser nå står utenfor er helt grotesk. NAV må være gode på mange ting, men vi er helt avhengige av et samarbeid, og vi må jobbe forebyggende. En ting er sikkert, arbeid er viktig – det skaper tilhørighet og fellesskap. Ungdomsgarantien er en viktig døråpner, og noe vi kommer til å prioritere i aller høyeste grad fremover, sa Sonja Skinnarland i NAV.

– Vi må investere i ungdommene våre

I stedet for å gå i forsvar, anerkjente politikerne at vi har en jobb å gjøre.

– Problemet med alle regjeringer i Norge er at vi ekstremt opptatt av tallene, for det handler om fremtiden og mangel på arbeidskraft. Men det handler også om at alle skal ha gode liv og være en del av et fellesskap. Når det handler om å faktisk investere i det som hjelper, så glipper det, sa Anette Trettebergstuen (Ap).

Kvaliteten i barnehagen, skoleløpet, helsesykepleier på skolen, døgnåpne hjelpetelefoner, frivilligheten og idrett- og fritidsaktiviteter – det er summen av alt dette som bygger trygge robuste unge, fortsatte hun:

– Vi må investere i ungdommene våre. Ungdomsgarantien, styrking av yrkesfag, tett og god oppfølging i NAV, arbeidsgivere som tør å ta sjansen og se muligheten i folk og opptrappingsplanen for psykisk helse, er viktige tiltak.

Hun viste videre til den kommende stortingsmeldingen: Arbeidsmarkedsmeldingen.

– Her skal vi prioritere denne gruppen, se på helt nye tiltak og oppfølging.

– Stortinget er for sektorstyrt

Problemet er at vi er veldig sektorstyrt på stortinget også, pekte Sandra Bruflot (Høyre) på:

– Vi er for dårlige til å tenke samarbeid på tvers, til tross for at alle sektorer er relevante. Vi bør starte allerede i barnehagen, og flere alternative skoleløp fra ungdomsskolen bør jobbes frem. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner som er store nok. Vi må styrke tilbud som Fontenehusene, og satse på lavterskeltilbud som faktisk er lavterskel.

Så, kan vi ikke bare fortsette med det som fungerer? spurte Minde Johnsen avslutningsvis:

– Jeg håper dere tar med dere dette videre til Stortinget, og jobber for bedre samhandling. Gjør noe med det. Vi er glade for at det klappes for frivilligheten, men det er heller ikke gratis. Vi trenger også støtte og forutsigbarhet.