Mental Helse spurte – PsychGen svarer
PsychGen ved FHI deltok på Mental Helse sitt landsmøte i november. Gjennom aktivitetene på stand, «Spør en forsker» og «Hva bør vi forske på innen psykisk helse?», fikk de inn rundt 30 forslag og spørsmål fra medlemmene. Her kommer svarene.
Av Ingunn Olea Lund, forsker ved PsychGen-senteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).
For å gi en oversikt, har vi sortert innspillene i fem hovedkategorier som reflekterer hva dere i Mental Helse var mest opptatt av:
- Kjønn og psykisk helse
- Behandling og intervensjoner
- Livsstil og miljø
- Ungdom og sosiale medier
- Familie og pårørende
Blant de mange gode innspillene har vi valgt ut fire som nå har blitt til populærvitenskapelige tekster, skrevet av forskerne våre:
- Kjønnsforskjeller i selvskading og selvmord
- Hvordan påvirkes barn av å ha mor eller far med alvorlige psykiske utfordringer?
- Har livsstil og miljø mye å si for psykisk helse?
- Hvordan kan kosthold påvirke forløpet av ulike psykiske lidelser?
Tekstene følger under og gir svar på noen av spørsmålene dere stilte. Tusen takk for at vi fikk være med på landsmøtet. Vi er glade for å dele tekstene og ser frem til å fortsette samarbeidet.
Les også: Vi trenger en Forebyggingsminister!
Kjønnsforskjeller i selvskading og selvmord
Av stipendiat Anastasia Izotova
Forskning viser at det er viktig å forstå kjønnsforskjellene når det gjelder selvskading og selvmord. I 2023 var selvmordsraten blant menn i Norge mer enn dobbelt så høy som blant kvinner i aldersgruppen 25–74 år. Flere internasjonale studier bekrefter at selvmordsforsøk oftere resulterer i dødsfall blant menn. Samtidig viser forskning at forekomsten av selvskading og selvmordstanker er høyere blant jenter og kvinner.
Men kjønnsforskjellene handler ikke bare om tall. Det er også forskjeller i metoder og hvordan selvskading manifesterer seg. Gutter som opplever mobbing eller viser aggressiv atferd mot andre, har høyere sannsynlighet for å skade seg selv. For noen kan aggressiv oppførsel og risikoatferd være en form for selvskading i seg selv. Jenter og kvinner har en tendens til å bruke metoder som å ta overdose av medisiner eller svelge giftige stoffer, eller å kutte seg selv, mens gutter og menn oftere velger mer voldelige metoder som brenning eller bruk av våpen.
Når det gjelder kjønnsidentitet, viser forskning at transpersoner og ikke-binære ofte opplever flere belastende livserfaringer. Disse inkluderer diskriminering på jobb og skole, samt fysisk og seksuell vold og hatprat. Slike erfaringer øker risikoen for psykiske uhelse – og selvskading og selvmord.
Det er derfor viktig at både forskere og kliniske eksperter tar hensyn til kjønnsforskjellene og samtidig ser individet som en helhet. Dette kan bidra til forebyggende tiltak som er bedre tilpasset og mer effektive.
Hvordan påvirkes barn av å ha mor eller far med alvorlige psykiske utfordringer?
Av postdoktor Adrian Dahl Askelund
Barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser har større risiko for å utvikle psykiske utfordringer selv, men de fleste av disse barna holder seg friske. Likevel er det viktig å forstå hvordan psykiske lidelser kan gå i arv, et tema som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i forskning og klinisk praksis. Dette kan føre til forsinkelser i å oppdage og forebygge psykiske helseproblemer hos barn.
Mange foreldre er klar over at deres psykiske helse kan påvirke barna, men helsepersonell tar sjelden opp dette, og behandlinger fokuserer ofte på individet fremfor hele familien. Det er ikke gitt at en psykisk lidelse hos mor eller far går ut over barna i seg selv. Frykt for stigma kan hindre både foreldre og barn i å søke hjelp.
Hvordan barn påvirkes av å ha foreldre med alvorlige psykiske helseutfordringer er et åpent spørsmål som det aktivt forskes på. Psykiske lidelser oppstår ofte gjennom et komplekst samspill mellom risikofaktorer, både biologiske og miljømessige. En del barn viser også stor grad av resiliens – evnen til å takle motgang og stress som gjør at man kan klare seg godt i livet, selv etter vanskelige perioder.
Har livsstil og miljø mye å si for psykisk helse?
Av stipendiat Johanne Hagen Pettersen
Både livsstil og miljø kan ha stor betydning for psykisk helse. Forskning viser at faktorer som regelmessig fysisk aktivitet, et balansert kosthold, tilstrekkelig med søvn og et godt sosialt nettverk kan bidra til å bedre psykisk helse. Miljøet rundt oss, slik som støtte fra familie og venner og trygge omgivelser kan ha positive innvirkninger. På den andre siden kan noen negative påvirkninger knyttes til dårlige psykisk helse slik som mangel på sosialt støtte, diskriminering, eller utilfredshet med bolig og nærområde.
Det finnes flere små grep som kan gjøres i hverdagen for å fremme psykisk helse. Fem grep for hverdagsglede er et eksempel på enkle livskvalitetsfremmende grep som kan gjennomføres i hverdagen. Disse grepene inkluderer å 1) være oppmerksom (til stede), 2) være aktiv, 3) fortsette å lære, 4) knytte bånd og 5) gi. Selv om noen aspekter, som genetikk, er utenfor vår kontroll, kan både livsstil og miljø ha stor påvirkning på vår psykisk helse.
Hvordan kan kosthold påvirke forløpet av ulike psykiske lidelser?
Av seniorforsker Anne Lise Brantsæter
Kosthold kan ha stor betydning for forløpet av psykiske lidelser. Et sunt og variert kosthold fremmer både fysisk og psykisk helse. Forskning viser at hjelp til å endre kosthold og livsstil er viktig som tillegg til terapi og medisiner i behandlingen av psykiske lidelser. Kosthold påvirker hjernens funksjon og kan forbedre mentalt velvære.
Helsemyndighetene oppfordrer til å spise frukt, grønnsaker, fullkorn og sunne fettstoffer/planteoljer daglig, og å spise fisk, uprosessert kjøtt og plantebaserte proteiner som erter, linser og bønner. Disse matvarene inneholder næringsstoffer som er gode for kropp og hjerne, mens usunne matvarer med mye sukker, fett og salt kan forverre symptomer på psykiske lidelser, spesielt depresjon og angst.
Å endre kostholdet tar tid, og starter med små skritt av gangen. Det er viktig å forstå at hver persons behov kan være forskjellige, og man bør konsultere helsepersonell for å få individuelt tilpasset veiledning og støtte. Kosttilskudd kan ikke erstatte sunne matvarer og bør bare brukes etter avtale med helsepersonell.
