Psykisk helse: Barn og unge utsettes for “postkodebingo”

Barn og unge med psykiske plager møter i dag et system preget av tilfeldigheter, store geografiske forskjeller og sviktende oppfølging. Mental Helse reagerer kraftig på funnene fra Riksrevisjonen og mener situasjonen er både urettferdig og uholdbar.

– Jeg blir både forbanna og fortvila på vegne av barn, unge og familiene deres. Det er opprørende forskjeller i tilbudet. I praksis er det postkodebingo om du får hjelp eller ikke. Det er uakseptabelt når barn og unge er vår viktigste ressurs, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen. 

Diesel viktigere enn barn og unge? 

Tilgangen på psykologkompetanse, helsestasjon for ungdom, rask psykisk helsehjelp og oppsøkende tjenester som FACT varierer kraftig mellom kommunene. Bare rundt 20 prosent har oppsøkende team for barn og unge. 

– Dette bryter med prinsippet om likeverdige helsetjenester. Alle barn og unge har rett på psykisk helsehjelp, uavhengig av postnummer, sier Minde Johnsen. 

Samtidig viser funn at halvparten av kommunene ikke kjenner sitt ansvar for å følge opp barn og unge etter at spesialisthelsetjenesten avslutter behandling. 

– Når kommunene ikke vet at de har ansvar, er det et alvorlig systemproblem. Her må helseministeren tydeliggjøre roller og krav, sier han. 

Han peker også på politiske prioriteringer: 

– Vi finner 6,8 milliarder kroner til å kutte dieselavgiften over natta, men klarer ikke å sikre barn og unge nødvendig helsehjelp. Det er vanskelig å forstå.

Manglende forebygging får konsekvenser 

Mental Helse peker på at forebygging over tid er blitt nedprioritert, til tross for kunnskap om hva som virker. 

– God psykisk helse skapes først og fremst utenfor helsetjenesten. Når forebygging nedprioriteres, ser vi konsekvensene nå: økt press på spesialisthelsetjenesten og et etterslep som vil vare i mange år, sier Minde Johnsen. 

Tre av fire som utvikler psykiske helseutfordringer gjør det før fylte 25 år, og halvparten før 18. 

– Vi vet at tidlig innsats virker og lønner seg, men prioriterer det likevel ikke. Det er de mest sårbare barna som betaler prisen.

Krever tydeligere prioritering 

Konsekvensene er allerede tydelige: flere barn og unge får ikke hjelp i tide, noe som fører til skolevansker, økt fravær og frafall. 

– Dette handler ikke bare om ressurser, men om styring og prioritering. Tjenestene er for fragmenterte, og overgangene svikter. Altfor ofte er det de mest sårbare som faller mellom stolene. 

Mental Helse etterlyser en kraftfull satsing på forebygging, bedre koordinering og likeverdige lavterskeltilbud i hele landet. 

– Hvis vi ikke lykkes med tidlig innsats nå, vil det koste dyrt senere, både for enkeltmennesker og samfunnet. Dette er fullstendig uholdbart, avslutter Minde Johnsen.

Mental Helse kjemper for at:  

• Alle elever på ungdomstrinnet og vgs. får tilbud om undervisning i psykisk helse i skolen og selvmordsforebyggende kurs.   
• Kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse lovfestes for å sikre likeverdige tjenester uavhengig av bosted. 
• Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) for unge blir et landsdekkende tilbud som finnes i alle kommuner og må inkludere økonomisk rådgivning og støtte. 
• Headspace, et førkommunalt og lavterskel samtaletilbud driftet av Mental Helse, blir et landsdekkende tilbud.  
• Kommunene må få tilført midler for å ha beredskapsteam 24 timer i døgnet.