Regjeringen overselger satsingen på psykisk helse 

Regjeringen lover satsing på psykisk helse, men svarer samtidig med 23 kroner per elev til psykisk helse i skolen og 70 millioner til døgnplasser som tilsvarer elleve døgnplasser nasjonalt.  

– Det er bra at barn og unge med rusproblemer endelig prioriteres. Dette er en gruppe som lenge har falt mellom barnevern, rusbehandling og psykisk helsevern. Samtidig blir det for lite når resten av budsjettet i stor grad består av videreføring av eksisterende tiltak, manglende satsing på forebygging og få konkrete nye tilbud. Etter mange løfter om en opptrapping av psykisk helse hadde vi forventet mer, sier Aina Nybakke, 1. nestleder i Mental Helse.

Regjeringens “satsing” tilsvarer 11 plasser 

Regjeringen setter av 70 millioner kroner til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern. Med en årlig kostnad på rundt seks millioner kroner per bemannet døgnplass (ifølge Helsedirektoratet), tilsvarer det om lag 11 nye døgnplasser på landsbasis.  

Regjeringens egne beregninger viser at det er behov for rundt 430 flere døgnplasser for voksne fram mot 2040. Samtidig er 30 DPS-plasser allerede lagt ned i Helse Sør-Øst i 2026.  

– Regjeringen bruker store ord om opptrapping, men det vi ser er en fortsatt nedtrapping av psykisk helse. Gapet mellom behovet regjeringen selv beskriver og det den faktisk finansierer er enormt, sier Nybakke. 

Psykisk helse i skolen: Kun 23 kroner per elev 

Samtidig som regjeringen peker på psykisk helse blant barn og unge som en av de store samfunnsutfordringene, videreføres bevilgningen på psykisk helse i skolen med 14,5 millioner kroner. 

Fordelt på landets om lag 622 000 grunnskoleelever tilsvarer dette rundt 23 kroner per elev i året. 

– Mange unge sliter psykisk, og rekordmange unge har falt utenfor skole og arbeidsliv. Vi trenger flere voksne som kan fange opp elever tidlig, mer forebygging og bedre undervisning om psykisk helse. Det er vanskelig å se hvordan dette budsjettet skal gi den styrkingen skolene trenger. 

Ingen øremerking

Av de 300 millionene regjeringen omtaler som opptrapping innenfor psykisk helse, ligger 80 millioner kroner i kommunenes frie inntekter. Pengene er ikke øremerket, og budsjettet inneholder ingen garanti for at de brukes til formålet.  

Mental Helse mener at regjeringen må følge opp tidligere løfter om å lovfeste kommunale lavterskeltilbud. 

– Regjeringen løfter fram lavterskeltilbud som en sentral del av opptrappingsplanen, men lar fortsatt tilbudet være avhengig av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer. Uten lovfesting risikerer mennesker fortsatt at hjelpen de får avhenger av postnummeret de bor på. Pressede kommuner trenger konkrete virkemidler, ikke forventninger, sier Nybakke.  

Videreføring framstilles som opptrapping 

Mental Helse reagerer på at flere sentrale tiltak videreføres uten styrking: 

• Verdensdagen for psykisk helse videreføres med 6 millioner kroner. 
• Psykisk helse i skolen videreføres med 14,5 millioner kroner. 
• Foreldresupport videreføres uten økning. 
• Arbeidslivstelefonen videreføres uten økning. 
• Hjelpetelefon- og chattetjenester videreføres med 111,8 millioner kroner. 
• Driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner videreføres med 110,3 millioner kroner. 

Samtidig reduseres blant annet: 

• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse med 5 millioner kroner. 
• Rask psykisk helsehjelp med 1 million kroner.